Innspill til høring om endringer i klimaloven - politiske virkemidler og LULUCF
Forslaget innebærer å samordne klimamålet for Norge 2030 med Norges innsendte klimamål under Parisavtalen. Det betyr at i stedet for dagens § 3 i klimaloven som sier at vi skal kutte utslipp med minimum 50% og opp til 55%, er det foreslått å endre denne til i stedet å kreve minimum 55% utslippskutt. Dette utslippskuttet skal som før, regnes ut fra utslippsnivået i 1990. Klimamålet for 2030 kan gjennomføres i samarbeid med EU. Det er således ikke denne spesifikke lovendringen som utløser vårt behov for å si noe om skogbruket sitt utslipp og opptak i forbindelse med Norges forpliktelser.
«Klimaloven lovfester Norges overordnede klimamål, og det er opp til den til enhver tids sittende regjering å gjennomføre en politikk som gjør at målene nås.»
Det er vanskelig å være uenig i en økning i Norges klimamål. Norge bør absolutt være sitt ansvar bevisst. Når måloppnåelsen likevel hviler så sterkt på regjeringens politikk, vil vi benytte anledningen til å si noe om hva som er viktig for skogbruket i så henseende.
Ved fastsetting av klimamålet for 2030 legges det til grunn at CO2-opptaket og klimagassutslippet fra skog- og arealbrukssektoren ikke inkluderes i referanseåret 1990. Men utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren som er addisjonelle, regnes med i vurderingen av måloppnåelse.
Det store spørsmålet for skogbruket blir hvordan man regner på addisjonelle utslipp og opptak. Vi har et faktisk høyt nettoopptak i den norske skogen i dag, som er vesentlig høyere enn hva det var i 1990. Dette er vi opptatt av at bør telle positivt, ikke negativt slik man kan risikere ved regnemetoden i LULUCF på bakgrunn av valg av referansebane, forvaltet areal, og at ordningen ikke hensyntar de store forskjellene i skog sør i Europa og skog i de nordiske landene.
NORSKOG mener klimamålene kan gjennomføres i samarbeid med EU, men det vil avhenge av at vi får et LULUCF som hensyntar og tilpasses nordisk skogbruk. Det er ikke cherry-picking, det er hensiktsmessig tilpasning. I verste tilfelle får LULUCF-regnemetodene stor negativ påvirkning på skogbruket i Norge. Det er ikke ønskelig for noen – og ikke heldig for klimaet på lengre sikt.
NORSKOG stiller seg prinsipielt bak lovendringsforslaget, men mener det er vanskelig å vurdere konsekvensene av forslaget, når regnemetodikken som skal legges til grunn for opptak og utslipp for skog- og arealbrukssektoren, ikke er satt. I så måte risikerer vi å vedta en lovendring som inneholder regnemetodikker vi ikke vet hva innebærer. Det er derfor ikke sikkert tallet 55 er det mest avgjørende.
NORSKOG er sterkt for en utslippsreduksjon, og er opptatt av at skogbruket ikke skal bli en hvilepute for ikke å opprettholde tilstrekkelig ambisjonsnivå i andre bransjer. Vi vet at skogbruket teller positivt i klimasammenheng, men når vi nå står i en situasjon hvor regnemetodikken kan slå ut for ambisjonsnivået for andre, risikerer vi også at man ikke – eller for sent - iverksetter nødvendige klimatiltak. På denne bakgrunn er det viktig å falle ned på hvilken rolle skog- og arealbrukssektoren skal ha, samtidig som man må åpne for å gi skogbruket nødvendige rammebetingelser for å kunne fortsette å være en viktig bidragsyter i klimasammenheng.