Ungdom og Fritids innspill til : Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033)
Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i over 700 kommunale fritidsklubber og ungdomshus i Norge. Fritidsklubbene ble opprettet som et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak på 70-tallet, og er i dag den mest benyttede fritidsaktiviteten blant ungdommer etter den organiserte idretten, og den største kulturarenaen for ungdom. Fritidsklubber bidrar til å sikre gode oppvekstsvilkår for mange barn og unge ved å gi dem tilgang på rusfrie, inkluderende, demokratiske og trygge aktivitets- og kulturarenaer, hvilket har helsefremmende og forebyggende folkehelseeffekter.
Kapittel 2.2.5 5 Psykisk helsefremmende fritids- og kulturarenaer
Ungdom og Fritid er veldig fornøyde med at Opptrappingsplanen for psykisk helse trekker frem viktigheten av fritidsklubber i liket med folkehelsemeldingen og at det belyses at behovet for gode fritidstilbud, lavterskel møteplasser og spesielt fritidsklubber er synliggjort i flere av innspillene til opptrappingsplanen. Det er viktig at dette feltet får anerkjennelse for det viktige arbeidet som gjøres for 120 000 barn og unge. Regjeringen viser gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse at fritids- og kulturarenaer som fritidsklubber, er viktige for å fremme psykisk helse og livskvalitet i befolkningen generelt, og for barn og unge spesielt.
Ungdom og Fritid mener det er veldig viktig at fritidsklubben som helsefremmende arena har fått et eget underkapittel og det står tydelig her at regjeringen har bestilt en utredning på fritidsklubbfeltet med formål om å utvikle regjeringens kunnskapsgrunnlag om dagens situasjon, styrker og svakheter ved dagens organisering, og hvordan ulike tiltak kan påvirke tilbudet til ungdom. I Folkehelsemeldingen skrev regjeringen at de framover vil se på hvordan fritidsklubbene kan styrkes. Dette har i lengre tid vært en underprioritert sektor og det er behov for styrking på flere områder. Ungdom og Fritid er nå spent på hva de konkrete tiltakene for å følge opp utredningen som det pekes på i Opptrappingsplanen og styrkingen som vises til i Folkehelsemeldingen vil være.
Hvordan styrke fritidsklubbene
Sikrer alle barn og unge retten til åpne og gratis fritidsklubber lokalt gjennom lovfesting
Styrke kompetansen til ungdomsarbeidere på fritidsklubbene gjennom: 2 millioner til et kompetanseløft for ungdomsarbeidere på fritidsklubb innen psykisk helse
- Videreføre Ungdom og Fritids kompetanseprogram Ungdomsledelse
- Opprette en bachelor i fritidspedagogisk ungdomsledelse
Sikrer alle barn og unge retten til åpne og gratis fritidsklubber lokalt
Ifølge Ungdataundersøkelsen er kun 47% av ungdommer i landet fornøyd med tilgangen på møteplasser som fritidsklubber og ungdomshus. I 70 kommuner finnes det ingen fritidsklubber i det hele tatt. Fordi fritidsklubbene er overlatt til kommunale prioriteringer blir de ofte salderingsposter på kommunale budsjetter. Det til tross for at medvirkning er et av fem grunnprinsipper i folkehelseloven og at barn og unge ønsker en prioritering av klubb. Vi anbefaler at det kommer en nasjonal politikk på området som sikrer barn og unge retten til åpne og gratis møteplasser lokalt, uavhengig av hvilken kommune de bor i. I den nye folkehelsemeldinga står det at kommunene har hovedansvaret for fritidsklubbene, men at oppgaven til regjeringen er å støtte kommunene i arbeidet. Det kommunale ansvaret for å skape lavterskel møteplasser bør dermed lovfestes i Kulturlova, på lik linje som folkebibliotek og kulturskole ettersom disse tre regnes å utgjøre den kulturelle grunnmuren. Nå som regjeringen har foreslått endringer i Kulturloven er det en åpning for en lovfesting av også fritidsklubbene. Ungdom og Fritid mener det må lovfestes at alle kommuner må sørge for at barn og unge har tilgang til en fritidsklubb i sitt nærmiljø. En lovfesting må definere retten til et fritidstilbud, si noe om kvalitet-, kompetanse- og ressursbehovet og fastslå ungdoms rett til deltakelse og medvirkning. Fritidsklubbene må være tilpasset alle barns funksjonsevne.
Kompetanseløft for ungdomsarbeidere på fritidsklubbene
På klubb er det ikke bare arrangementer og aktiviteter i som står i fokus, men medvirkning som metode. I dette arbeidet er relasjonsbygging og ressursmobilisering sentralt; ungdomsarbeidernes evne til å se og skape relasjoner til og mellom ungdommer, og tilrettelegge for et inkluderende og godt miljø der barn og unge medvirker i utviklingen av relevante og attraktive aktiviteter. Skal de unge medvirke må de bygges opp som ressurser som selv kan tåle stress og ansvar, og inkludere og se andre ungdommer. Denne metoden bidrar til at barn og unge brukere opplever nettopp mening, mestring, tilhørighet, trygghet, fellesskap, deltakelse og til at de utvikler sin identitet. I tillegg fungerer fritidsklubbene som en viktig førstelinjetjeneste der ansatte og ungdomsfrivillige, gjennom relasjonsbygging, kan se, snakke med og fange opp barn og unge som sliter med psykiske utfordringer og uhelse, og henvise dem til aktuelle helseinstanser.
Nærmere 2 av 3 av Ungdom og Fritid sine medlemsklubber opplever at ungdom har oppsøkt ansatte på klubben for å få hjelp med personlige problemer eller utfordringer. For veldig mange ungdom er de ansatte på klubb mennesker de kan betro seg til og som de stoler på. Det gjør det spesielt viktig at ungdomsarbeidere har kompetanse og kapasitet til å ivareta ungdoms behov på en god måte. Det er særlig utfordringer knyttet til skolen, mobbing og konflikter med jevnaldrende, familie- og hjemmesituasjonen og psykisk uhelse ungdommene deler med de ansatte. Ved å styrke klubbfeltet ved å gi ungdomsarbeiderne viktig kompetanse på psykisk helse, i tråd med kvalitetskriteriene og Europarådets anbefaling på ungdomsarbeid, kan det helsefremmende og forebyggende tiltaket klubb allerede er bidra til god psykisk helse blant enda flere barn og unge.
I tråd med Europarådets anbefalinger om ungdomsarbeid, er Ungdom og Fritid opptatt av et fleksibelt kompetansebasert rammeverk for utdanning og opplæring av ungdomsarbeidere. Rammeverket skal ta hensyn til eksisterende praksis, nye trender og arenaer, og til mangfoldet i ungdomsarbeidet. Derfor har vi utviklet et kompetanseprogram for ungdomsarbeidere; Ungdomsledelse. Dette er et program støttet av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Det varetar og styrker ungdomsarbeideren i sin rolle som tilrettelegger for gode medvirkningsprosesser med ungdom, setter psykisk helse på agendaen og følger feltets trender. Dette er prosjektfinansiert ut 2024 og vi ser behov for en styrking og varig finansiering av kompetanseprogrammet. Vi har i samarbeid med USN hatt en videreutdanning Fritidspedagogisk Ungdomsledelse, samtidig som vi har jobbet mot en opprettelse av en bachelor i ungdom og fritidspedagogikk. Vi ønsker å styrke vårt kompetanseprogram ytterligere med forskjellige kursrekker som kan gi sertifisering for ungdomsarbeidere, lignede slik dette har blitt løst i Østerrike, og som sørger for å gi ungdomsarbeideren et større begrepsapparat og evne til tverrfaglig tilnærming, ungdomsmedvirkning og god psykisk helse
Med vennlig hilsen
Thea Juell
Samfunnskontakt i Ungdom og Fritid