Studenters helseutfordringer må tas på alvor

Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til ny opptrappingsplan for psykisk helse. 

En bedre studenthelse

NSO mener at trang studentøkonomi, for dårlig læringsmiljø og manglende satsing på studentfrivillighet, er årsaker til at studenter rapporterer om psykisk uhelse.

NSO er glad for at regjeringen ønsker å prioritere psykisk helse – særlig helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot unge. Det er også gledelig at regjeringen ønsker konkrete tiltak målrettet mot studenter spesifikt. Dessverre nevner opptrappingsplanen kun to tiltak rettet direkte mot studenter: Å videreføre en tilskuddsordning og fremskaffe mer kunnskap.

Studenter er både ungdom, unge voksne og voksne. NSO er enig med regjeringen i at en del av utfordringene må løses i det offentlige helsetilbudet. Samtidig er studenter i en særegen livssituasjon og sliter mer med psykiske problemer enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe. Derfor er det nødvendig med konkrete målrettede tiltak.

For å bedre studentenes helse og oppnå regjeringens mål, er det avgjørende med en langt mer offensiv opptrappingsplan enn den regjeringen nå har lagt fram. Derfor ber NSO Stortinget ta ansvar og legge inn flere konkrete tiltak målrettet mot studentene.

NSO ber Stortinget

• Prioritere midler og bedre rammevilkår til studentdrevet helsefremmende og lavterskeltilbud, som studentfrivilligheten og -idretten
• Prioritere midler og bedre rammevilkår til helse- og velferdstjenester for studenter
• Prioritere midler til en bærekraftig studentøkonomi som forebygger psykisk uhelse

Studentfrivilligheten og -idretten

Studentdrevne lavterskeltiltak som fremmer god psykisk helse og forebygger psykisk uhelse er en kostnadseffektiv og enkel måte å redusere trykket på helsevesenet. I tillegg gjør det studenttilværelsen bedre og sørge for færre alvorlige psykiske helseplager. Tiltak som fremmer studenters psykiske helse, trivsel og mestring fungerer forebyggende, og er en effektiv måte å sørge for at studietiden blir best mulig. Ved å sikre høyere, mer stabil og forutsigbar støtte til forebyggende tiltak, vil behovet for profesjonell og psykisk helsehjelp reduseres. Studentbevegelsen bidrar til å skape et åpent samfunn som arbeider for å bedre psykisk helse gjennom inkludering og aktivitet.

Tilgang på sosiale, kulturelle, idrettslige og frivillige aktiviteter bidrar til å berike studietiden, og er noe alle bør ha tilgang på uavhengig av økonomisk situasjon. Kulturarbeid og foreningsliv er sosialt. Samt skaper relasjoner, mestring og selvrealisering. Det har en direkte forebyggende effekt av ensomhet og alvorlige psykiske symptomplager blant studenter.

For at frivilligheten og idretten skal virke helsefremmende og forebyggende, må det være et godt og attraktivt tilbud. Skal de klare å tilby det, trenger de tilgang på tilpassede lokaler, relevant og gratis kurs og økonomisk støtte til drift og arrangement. Vertskommunene må også ta hensyn til studentfrivilligheten i sine frivillighetsmeldinger, strategier og handlingsplaner.

Velferdstilbud

Alle studenter skal ha enkel tilgang til lavterskel psykisk helsetilbud, med kort ventetid. Kommunen er ansvarlig for å sikre at alle studenter har tilgang på et helhetlig helsetilbud, enten ved å tilby tjenestene selv, eller ved å samarbeide med studentsamskipnadene. For å sikre et helhetlig tilbud, skal vertskommunene sammen med studentdemokratiene utarbeide en strategi for å fremme lokal studentvelferd.

Det er viktig å sikre studenter rask hjelp, slik at de så langt som mulig unngår å måtte utsette studiene. Det koster den enkelte og samfunnet enormt. En analyse utført av SSB viser at når 5% av studenter blir forsinket med studiene i 6 måneder, koster det staten 2,2 milliarder kroner.

Studentsamskipnadene har den beste forutsetningen til å se behovene studentene har og kunne jobbe forebyggende og tilby psykiske helsetjenester målrettet mot studenter. Samtidig må samskipnadenes helsetilbud være et supplement til kommunale og statlige tjenester. I dag opplever samskipnadene å måtte ta betydelig mer ansvar siden vertskommunene ikke har tilstrekkelig med kapasitet. Det er et stort behov for økt finansiering av psykososiale tilbud for studenter og bedre samarbeid med aktuelle aktører som det offentlige helsevesenet.

For å sikre et godt og stabilt psykisk velferdstilbud som gjenspeiler studentenes behov, er det viktig at samskipnadene får en økt og forutsigbar finansiering.

I tillegg må utdanningsinstitusjonen, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljøet. For å oppnå det må de samkjøre sine studieveilednings-, samtale- og rådgivningstjenester med kommunenes og studentsamskipnadenes psykiske helsetilbud. Og det må prioriteres midler til god oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, for å unngå at de faller utenfor det sosiale og faglige fellesskapet.

En bærekraftig studentøkonomi

NSO mener god studenthelse er når studenten er i stand til å mestre studenthverdagen og lykkes både faglig, sosialt og psykisk. Skal alle studenter kunne mestre studielivet, må alle studenter ha mulighet til å prioritere studiene, helsefremmende aktiviteter og pleie sosiale relasjoner. Det er kun mulig gjennom en bærekraftig studentøkonomi.