Norsk forening mot støy. Innspill til Prop 1S (22023-2024) Helse og omsorgskomiteen
Stortingets helse- og omsorgskomité.
Innspill statsbudsjettet Prop. 1 S (2023-2024) Helse- og omsorgsdepartementet
Norsk forening mot støy er en landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støyplager i Norge, sikre bedre livskvalitet for menneske og natur, bomiljø og folkehelse. Hvert år behandler foreningen flere tusen henvendelser fra støyplagete nordmenn som spør om rettigheter og offentlige tiltak mot de dominerende støykildene fra samferdsel, der det offentlige som infrastruktureier har ansvar.
Vanlige folk har en reell frykt for støyens helserisiko. Det er stat, fylker og kommuner som har ansvar for infrastrukturen som er årsak til støy og ansvarlig for å løse støyutfordringen. 2,1 millioner nordmenn bor i støyomgivelser som gir økt helserisiko, med alvorlig sykdom, tap av friske leveår og forkortet levetid som konsekvens.
Budsjettproposisjonen for Helse- og omsorgsdepartementet inneholder ikke ordet støy! Innretningen for folkehelse mangler ansvarlig politisk perspektiv på helsefarlig forurensning. Støy og luftforurensing er forurensningsformene som påvirker helsen mest. I Norge er støy forurensningen som berører flest mennesker.
Underveis i den forrige regjeringens virketid ble støyoppgaver utelatt i helse-og omsorgsbudsjettet. Det fokuserte heller på gåturer og mer spising av frukt og grønt, som selvfølgelig er bra for helsen, men er hovedsakelig et privat individuelt ansvar. Selv om tilrettelegging kan være bra. Vår nye regjering har ikke tatt opp igjen helseansvaret tilknyttet støy. Nå er oppmerksomheten i tillegg flyttet mot FN`s globale bærekraftsmål - der støy ikke nevnes. Slik blir helseansvaret for støy feid enda lenger under teppet. En innretting mot støy må være en selvfølge i et budsjett som rommer forebyggende folkehelsearbeidet.
Regjeringens helsemål sier ikke noe direkte om betydningen av å fremme helsemessig gode boforhold. (!) Det er riktig å etterlyse en forpliktende kvalitetsindikator for godt bomiljø.
Personlige lidelser, helsekonsekvenser og dermed samfunnskostnader av støy er omfattende
Siden Stortinget vedtok sin nasjonale handlingsplan mot støy med et mål om betydelig støyreduksjon innen 2020, økte antall nordmenn som bor i støyområder som medfører helserisiko med over 60 % i forhold til referanseåret. (jfr. SSB, des 2016). Handlingsplanen selvdøde et par år før 2020. Manglende resultater vitner bl.a om en systemsvikt. Vi har ikke observert noe robust myndighetsinitiativ for å hente «læringspunkter» av svikten. Luft- og støyforurensing fra trafikk kan fortsatt anses som Norges største permanente folkehelserisiko.
Støy fører til prematur død for 200 - 300 mennesker hvert år. Årlig tap av mer enn 10 000 friske leveår. (FHI) https://www.fhi.no/publ/2012/helsebelastning-som-skyldes-veitraf/
Et arbeidsdokument utført av Skatteetaten og Vegdirektoratet anslår at støy utgjør 25% av samlede eksternkostnader fra trafikk, og er nest største kostnadsfaktor, større enn både trafikkulykker og lokal luftforurensning. Den årlige samfunnskostnaden fra støy anslås til
16,5 milliarder kroner pr. år. Det er alvorlig sykdom, redusert livskvalitet, forkortet liv og helsesektorens behandling av dette som utgjør hovedkostnaden. Nyere forskning indikerer også at støy fremskynder demens.
WHO Europe´s anbefaling (2018) foreslo skjerpede støygrenser etter omfattende evaluering av helseeffekten av gjeldende regelverk. Det er foreløpig ikke tatt til følge, men WHO´s påvisning av helserisikoen består. Det norske regelverket har mange huller når det gjelder å verne befolkningen mot helseskader av støy.
Vindkraft og helserisiko
Vindkraftutbyggingen har i en lang tid lidd under mangelfull konsekvensutredning.(jfr SINTEF, januar 2023). Det er påvist store mangler i de benyttede støyberegningsmodeller som ikke egnet seg i norsk topografi, og hovedkonklusjonen i WHO´s rapport om vindkraftstøy har blitt neglisjert: man har ikke sikker kunnskap om vindkraftstøy og helsekonsekvenser, og at det er behov for mer og omfattende forskning bl.a om lavfrekvent støy og helse. Derfor er det store miljøutfordringer med eksisterende konsesjoner. Føre var. Før man går videre med vindkraftsatsing bør uavklarte spørsmål mht. støy og helserisiko og forsvarlige støyberegningsmetoder avklares. Støyforeningen anbefaler at FHI får i oppdrag en grundig utredning om vindkraft og støy, inklusiv infralydstøy. Dette må gjøres slik at eventuelle nye søknader om vindkraftkonsesjon kan konsekvensvurderes med større sikkerhet.
Våre kommentarer direkte til budsjettpostene:
1. Helse- og omsorgspolitikken (s.11) 1.3. Forebygging - ikke bare behandling
Forebygge der man kan, reparere der man må, er meget godt prinsipp i helsepolitikk. Derfor må folkehelsepolitikken være en viktig del av helse og omsorg. Viktige forebyggingsoppgaver vedr. støy mangler i budsjettet.
Programkategori 10.10 (s 75) Kap. 714 (s. 78) Folkehelseloven slår fast at samfunnsplaner må kvalitetssikres mot folkehelse. Når det gjelder støy er dette særlig viktig ved store infrastrukturplaner og areal/utbyggingsplaner. Vi savner i dette budsjettets folkehelsedel en bedre tilnærming til at samfunnets valg mht. arealplaner og utbygging er en viktig premiss for folkehelsetilstanden, og for utviklingen av helseplager som følge av forurensing som støy og skitten luft. «Plan og byningsloven er vår viktigste folkehelselov» er et utsagn vi stadig møter.
WHO´s mål om å redusere for tidlig død av ikke smittsomme sykdommer (NCD - Non Communicable Diseases). Vi vil understreke at i tillegg til livsstilsårsakene man lister opp for disse sykdommene, utgjør støy en selvstendig årsak til hjerte- og karsykdommer, slag, blodpropp, diabetes, kreft, obesity. Innsats mot støy føyer seg naturlig i målsettingen om å redusere forekomst av disse sykdommene.
Komiteen bør pålegge Helse- og omsorgsdepartementet å sikre at folkehelsehensyn veier tyngre i samfunnsplanlegging. Mye av støyutfordringene på nabostøyområdet skyldes også manglende kunnskap hos befolkningen, noe som også bør være gjenstand for målrettede informasjonstiltak.
Programkategori 10.40 Kap. 740 (s. 134 )
Statsforvalterenes rolle er avgjørende for å oppnå en helsefremmende regional utvikling,
og direktoratet bør få økte midler for å legge til rette for regionale kompetansesentre for plan og miljørettet helsevern, også med egen regional folkehelsekoordinator. Dette kan gi kommunene en nyttig ressurs og begrense behovet for at samtlige skal måtte bygge opp egen kompetanse.
Kvalitetsindikatorer. Vi savner en bedre kvalitetsindikator for støy og støyplage i bomiljøer. Støygrenser må også inneholde grenser for lavfrekvent støy.
Heving av lokal helse- og miljøkompetanse på et strategisk nivå må prioriteres. Gjennom publikums henvendelser til Støyforeningen opplever vi massivt at kommunelegens rolle må styrkes både faglig og ressursmessig, spesielt med utvidete krav i plan- og bygningsloven og folkehelseloven. Organisasjoner utenfor forvaltningen kan bidra til å heve kompetansen, bl.a. ved å samle informasjon, nytenkning og forskning, samordne et nettverk av private og offentlige aktører, og dessuten levere tjenester og veiledning.
Generalsekretær Seniorrådgiver
Ulf Winther Steven Gersh
sign sign