Statsbudsjettinnspill 2024 fra slagrammede og personer med afasi

Prop. 1 S (2023-2024). Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen).

Økt satsing på rehabilitering

LHL Hjerneslag og Afasi og Landsforeningen for Slagrammede (LFS) ser fram til regjeringens varslede helse- og samhandlingsplan, som skal få et eget rehabiliteringskapittel. Utfordringene innen rehabilitering, slik de blant annet beskrives av KPMGs evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019, krever at rehabiliteringsområdet styrkes.

LHL Hjerneslag og Afasi og LFS viser til at aktørnettverket for en nasjonal rehabiliteringsreform, som vi er en del av, har foreslått at reformarbeidet kan starte med at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter fra både i og utenfor helsesektoren.

Tiltak for å løse logopedkrisen

Norge har logopedmangel, og har hatt det i mange år. Dette har vært dokumentert gjennom for eksempel kommuneundersøkelser fra tidligere Afasiforbundet i Norge, nå LHL Hjerneslag og Afasi, og KPMGs evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019.

Logopeder gir nødvendig helsehjelp. De arbeider med personer som har medfødte eller ervervede språk-, tale-, kommunikasjons- og svelgevansker. I tillegg jobber logopeder med kommunikasjonshjelpemidler (ASK) knyttet til barn, unge og voksne med ulike behov.

Manglende logopeddekning rammer flere pasientgrupper, blant andre slagrammede. Opp mot en tredel av de som får hjerneslag rammes av afasi. Men ifølge Norsk hjerneslagregister (NHR) svarer kun 6 prosent av de som har hatt hjerneslag at de har fått behandling hos logoped tre måneder etter slaget. Manglende behandling samsvarer med tilbakemeldinger til Norsk Logopedlag, LHL Hjerneslag og Afasi og LFS.

Logopedhjelp er for mange avgjørende for å kunne komme tilbake i arbeid, delta i samfunnet for øvrig, unngå isolasjon osv.

Det utdannes for få logopeder, til sammen ca. 100 per år ved fem utdanningssteder (UiT Norges arktiske universitet, Tromsø, Nord universitetet, Bodø, NTNU, Trondheim, Universitet i Oslo (UiO) og Universitet i Bergen (UiB)).

Både utdanningen ved UiT Norges arktiske universitet, Tromsø og NTNU, Trondheim, har vært truet med nedskalering/nedleggelse.

Situasjonen for logopedutdanningen ved NTNU, Trondheim, er per 10.10.2023 fortsatt uavklart. Tilbudet er frosset, men kan komme i gang igjen med opptak høsten 2024. For å sikre et framtidig tilbud, må utdanningen få grunnfinansiering.

I en situasjon med mangelfull logopeddekning og for få studieplasser, skjer i tillegg følgende:

• Kommuner reduserer eget logopedtilbud, både til barn og voksne.
• Utdanningstilbud står fortsatt i fare for nedskalering eller nedleggelse.
• Stortinget har sagt nei til å gjøre logopeder til en skal-tjeneste i kommunene.
• Ny vurdering av autorisasjon for logopeder lar vente på seg.

LHL Hjerneslag og Afasi og LFS ber Stortinget nå bidra til følgende:

• Gi logopedutdanningen ved NTNU i Trondheim grunnfinansiering.
• Endre helse- og omsorgsloven, slik at logopeder blir en skal-tjeneste i kommunene.
• Gi logopeder autorisasjon etter helsepersonelloven.
• Mandatendring for Statped.

I tillegg til dette, er det viktig at myndighetene sørger for å få en fullstendig oversikt over logopedsituasjonen og -dekningen, at det utarbeides en plan for å øke antallet logopeder og at man utarbeider et utdanningsløp som tilfredsstiller krav som følge av autorisasjon.

For helse- og omsorgskomitéen er det viktig å ta ansvar for de grupper som har behov for logopedhjelp etter sykdom og skade, og vi peker her på autorisasjon og skal-tjeneste som viktige tiltak.

Kort om følgende tiltak:

Til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomité (Prop. 1 S (2023–2024), del I 1 Helse- og omsorgspolitikken):

Skal-tjeneste

Selv om kommunene har et «sørge for»-ansvar, kutter flere kommuner i eget logopedtilbud. Det er samme argumenter for logopeder som en skal-tjeneste, som for andre grupper som har blitt omfattet av dette. Ved å gjøre logopeder til en skal-tjeneste gjennom helse- og omsorgstjenesteloven, vil kommunene få en annen plikt og holdning enn de har i dag til å sikre logopedtjenester til sine brukere.

Til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomité (Prop. 1 S (2023–2024), del I 1 Helse- og omsorgspolitikken):

Autorisasjon

Autorisasjon vil sikre at alle som yter logopediske tjenester er utdannet som logoped og har nødvendig kompetanse. Dette har betydning for pasientsikkerheten. Logopeder bidrar ikke bare ved språkvansker, men også ved svelgevansker etter hjerneslag.

Pilotprosjekt kvalitetsregister barn

 

Til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomité (Prop. 1 S (2023–2024), kap. 732 Regionale helseforetak):

Norge mangler et kvalitetsregister for barn med gjennomgått hjerneslag. Personer over 18 år registreres i dag inn i Norsk hjerneslagregister (NHR). Registeret bidrar med kunnskap til forbedringer i behandling, rehabilitering og oppfølging. Fra 2024 skal NHR sette i gang et pilotprosjekt med registrering også av personer under 18 år.

NHR tar sikte på å klare å løse utviklings- og registreringsoppgaven med dagens ressurser. Men for at oppstarten skal bli vellykket, er det behov for ressurser. For å komme raskt i gang bør det gjennomføres et fysisk møte med barneavdelingene som skal registreres inn i registeret. Da kan man etablere et godt og forpliktene nettverk og sørge for at avdelingene får eierskap til registeret. I tillegg trenger NHR å utarbeide og få trykt en del informasjonsmateriell, både til de aktuelle avdelinger og til de barn og pårørende som skal registreres inn i registeret.

LHL Hjerneslag og Afasi og LFS ber om at NHR får 100 000 kroner i øremerkede midler til prosjektet.

Ny «Prate, Smile, Løfte»-kampanje

Til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomité (Prop. 1 S (2023–2024), kap. 740 Helsedirektoratet):

LHL Hjerneslag og Afasi og LFS er bekymret for utviklingen av andel pasienter med hjerneinfarkt innlagt innen fire timer etter symptomdebut. Innleggelse innen fire timer er avgjørende for å få trombolyse, som er optimal behandling ved hjerneinfarkt. Knapt 44 prosent ble i 2022 innlagt innen fire timer fra symptomdebut, ifølge Norsk hjerneslagregister (NHR). Andelen innlagt innen fire timer har gradvis blitt redusert, fra 45,9 prosent i 2018.

NHR skriver dette i sin siste årsrapport, rapport for 2022: «Det er grunn til å følge utviklingen videre, for å vurdere om nye informasjonskampanjer kan være berettiget».

En av årsakene til sen innleggelse er at vi ikke har nådd målsettingen om at 50 prosent skal ringe AMK 113 innen 15 minutter etter symptomer på hjerneslag. I dag er andelen på om lag 30 prosent. Situasjonen krever at det gjennomføres en ny kampanje som opplyser befolkningen om hva som er symptomer og at man ved slike umiddelbart må ringe 113.

I revidert nasjonalbudsjett i 2016 ble det bevilget 10 millioner kroner til kampanje.

LHL Hjerneslag og Afasi og LFS ber om at Helsedirektoratet får øremerkede midler til en ny «Prate, Smile, Løfte»-kampanje.

For øvrig har vi oppfordret Helsedirektoratet til å inkludere «Se» i symptombeskrivelsen slik at den blir «Plutselig problemer med å Prate, Smile, Løfte, Se – ring 113».