Høringsinnspill fra HelseOmsorg21-rådet – Statsbudsjettet 2024 (helse- og omsorgskomiteen)

HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet og er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

HelseOmsorg-21 rådet har kommentarer knyttet til Kommunenes strategiske forskningsorgan ((kap. 761, post 21, kap. 762, post 21 og kap.765, post 21), Helseteknologiordningen (kap. 701, post 60 og 73) og mangler i kap. 745, post 01 (behov for analyseinfrastruktur for helsedata).

Kommunenes strategiske forskingsorgan. De største utfordringene i helsetjenesten fremover er forventet å komme i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Et kunnskapsløft for kommunene er helt nødvendig. HelseOmsorg21-rådet var initiativtaker til etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) i 2019 og har siden arbeidet for å få etablert dette som en permanent struktur med bærekraftig finansielle rammer. Det er derfor gledelig å se at det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til selve KSF- strukturen, med 5 mill. kroner over hhv. Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og Kunnskapsdepartementets budsjetter. Dette er etterlengtet og vil bety svært mye for å kunne ivareta kommunenes kunnskapsbehov. En forskingsinfrastruktur der kommuner, fylkeskommuner og samarbeidspartnere fra blant annet akademia, sykehus, instituttsektor, næringsliv, kompetanse- og forskningssentra og brukerorganisasjoner inngår i klynger, vil bidra til å fremskaffe og dele kunnskap kommunene trenger. Godt samarbeid mellom akademiske miljøer og kommuner er sentralt og ofte en forutsetning for den beste og mest samfunnsnyttige forskningen. Kommunene har behov for ny forskning, men trenger også støtte til å finne frem til eksisterende forskning som kan oppsummeres slik at kommunene kan ta beslutninger basert på eksisterende forskningsbasert kunnskap. KSF vil være en svært viktig struktur i dette arbeidet.

Rådet vil understreke at en langsiktighet i satsingen er viktig, det tar tid å bygge en kultur for å etterspørre FoU og for effektiv spredning av tiltak og nye arbeidsmåter.

Helseteknologiordning. En realistisk og bærekraftig utvikling av hele helsesektoren framover må sette utvikling av teknologi og digitalisering høyt på dagsorden. Det er derfor også gledelig med satsingen på ny helseteknologiordning. Det er svært viktig at ordningen bidrar til samordning, til et felles løft og redusert fragmentering, og at infrastrukturen for samhandling mellom helseaktørene videreutvikles kunnskapsbasert, stegvis og styrt i tett samarbeid med helsepersonell og sluttbrukere for å sikre at løsningene møter innbyggernes og tjenestens behov. Ordningen vil kunne ha stor betydning for helsenæringen. Standardisering, normering og veiledning er nødvendig for å bidra til at kommuner og leverandører har tydelige krav og rammer å forholde seg til. Midler til stimulering og finansieringsordninger for både strukturert kundesamarbeid og strategier/plattformer på leverandørsiden er viktig. Det er imidlertid et tankekors at midlene til helseteknologiordningen i stor grad synes å være eksisterende midler og at en ikke ubetydelig del settes av til forvaltningen av ordningen.

Behov for sikker analyse av helsedata. Norge har helsedata i verdensklasse. Regjeringen ønsker bedre bruk av helsedata og økt bruk av helsedata i helseforskning med mål om at helsedata av god kvalitet skal gi bedre helse og bedre helse- og omsorgstjenester. Regjeringens strategi for persontilpasset medisin, nytt veikart for helsenæringen, Folkehelsemeldingen, storsatsing på kunstig intelligens og andre viktige planer forutsetter tilgang til å analysere helsedata, både fra registre og andre kilder. Helsedataservice er etablert og videreutvikles, og endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen skal gi ytterligere forbedret tilgang til helsedata fra sentrale helseregistre. Dette er bra, men forutsetningen for å kunne analysere data på tvers av kilder ligger ikke i budsjettet for 2024.

For å lykkes med regjeringens ambisjoner om økt bruk av norske helsedata må også Norge ha på plass en lagrings- og analyseinfrastruktur for helsedata til forskning og innovasjon nå som Helseanalyseplattformen ble avviklet. Som et alternativ til Helseanalyseplattformen foreligger det gode planer for å utvikle en distribuert helhetlig analyseinfrastruktur basert på eksisterende analyserom i UH-sektoren med sikker overføring av data fra registre. Disse analyserommene har nok fleksibilitet for alle data og alle typer analyser, men det må avsettes nok midler til videreutvikling og skalering. Rådet understreker at det er prekært at det settes trykk på dette nødvendige utviklingsarbeidet for at vi skal kunne bruke data til de viktige formålene som regjeringen peker på.

Internasjonalt samarbeid er også viktig for å lykkes med regjeringens ambisjoner. Europakommisjonen har initiert et arbeid for å etablere et europeisk helsedataområde (European Health Data Space) for både primærbruk (MyHealth@EU) og sekundærbruk (HealthData@EU). Forordningen for sekundærbruk kommer om noen år, og den ser ut til å kunne bli god også for Norge, men det forutsetter at Norge nå setter fart og utvikler infrastruktur i tråd med kommisjonens planer. Bare slik kan Norge holde tritt med de andre landene for å sikre at norske data opprettholder sin høye verdi for forskning og verdiskaping i helsenæringen.

Avsluttende kommentar. Rådet er glad for satsingen på KSF og en ny helseteknologiordning. Det er nødvendig og viktig. Samtidig mangler en tydelig satsing på infrastruktur for å kunne analysere helsedata.