Legeforeningens innspill til helsebudsjettet 2024

Selv om det foreslås en bevilgningsøkning på 6,6 % i helsebudsjett er dette et stramt forslag som vil kunne få negative konsekvenser for både pasienter og helsepersonell. Vi er særlig bekymret for sykehusene som med dette forslaget ikke får dekket alle sine kostnader, men i stedet blir møtt med ytterligere effektiviseringskrav. Befolkningen har krav på en velfungerende helsetjeneste med likeverdig behandlingstilbud. Det forutsetter at helsepersonell har levelige arbeidsforhold uansett hvor de jobber. Dagens situasjon i den offentlige helsetjenesten gjør at flere leger går over i helprivate stillinger. Den offentlige helsetjenesten har en stor rekrutteringsutfordring, og er ikke lenger den absolutte foretrukne arbeidsplass for leger. Legeforeningen mener budsjettforslaget vil kunne svekke både beredskapsevnen og kapasiteten til helsetjenesten. Det er et politisk ansvar å prioritere den offentlige helsetjenesten, og vi oppfordrer helse- og omsorgskomiteen til å ta dette inn i sine merknader til budsjettet.  

Kap. 732 Regionale helseforetak

Regjeringen vil øke sykehusenes driftsbevilgning med 2,2 mrd., og fastslår at det vil legge til rette for kortere ventetider og styrke psykisk helsevern. Legeforeningen mener at dette ikke er nok for å bedre de økonomiske rammevilkårene. I tillegg belastes sykehusene med ytterligere effektiviseringskrav, og budsjettforutsetningen om at vekst kan håndteres innenfor 80% av marginalkostnad videreføres. En presset økonomi svekker sykehusenes evne til å gjøre nødvendige investeringer og til å bygge opp kritisk beredskap.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Sørge for at sykehusene får dekket sine reelle kostnader fullt ut, og skjermes for effektiviseringskutt.
• Anmode regjeringen om å legge fram en ekstraordinær investeringspakke for å gjøre
  sykehusene i stand til å dekke inn investeringsetterslepet for bygg og medisinskteknisk utstyr.

Intensivkapasiteten må økes
Dagens intensivkapasitet er utilstrekkelig, også i en normalsituasjon. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at de vil øke intensivkapasiteten, og i oppdragsdokumentet for 2023 ble de regionale helseforetakene bedt om å fortsette arbeidet med å styrke intensivberedskapen slik at sykehusene ved større kriser raskt kan skalere opp kapasiteten. Det har i praksis ikke har vært en reell økning i intensivkapasiteten. Intensivkapasitet må være et prioritert område som løftes på nasjonalt nivå.  

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Anmode regjeringen om å legge fram en nasjonal opptrappingsplan for å øke intensivkapasiteten.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Fastlegeordningen
Nærmere 220.000 nordmenn står fortsatt uten fastlege. Finansieringen av fastlegeordningen ble endret fra 1.mai 2023, ved innføringen av pasienttilpasset basistilskudd. Legeforeningen er kritisk til den nye modellen og skeptisk til om den bidrar til å løse paseintkrisen i fastlegeordningen. Risikojustering av basistilskuddet er en grunnleggende endring av rammevilkårene i ordningen, og vi erfarer at endringene slår svært ulikt ut. Vi får også tilbakemeldinger som problematiserer om risikojustering faktisk fører til bedre tjenester for personer med store behov. Kommunene overtar stadig mer komplekse pasienter, som krever hyppig og tett oppfølging. Om finansieringssystemet ikke legger til rette for ivaretakelsen av slike pasienter, vil de i større grad kunne bli kasteballer mellom tjenestenivåene. Vi trenger en finansieringsordning som treffer bedre hvis utviklingen skal snus. Arbeidsbelastningen må ned slik at flere vil bli, og forbli, fastlege. 

Det er dog positivt at Helsedirektoratet skal følgeevaluere omleggingen av basistilskuddet. Legeforeningen ber om at regjeringen ikke foretar ytterligere endringer i finansieringsmodellen før man har gjennomført en grundig evaluering av endringen som ble innført 1. mai 2023.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Anmode regjeringen om at det ikke gjøres ytterligere endringer i finansieringsmodellen før det er gjennomført en grundig evaluering av endringen som ble innført 1. mai 2023.

Legevakt
Rekrutteringsutfordringen og arbeidsbelastningen i fastlegeordningen og utfordringene med bemanning og vaktbelastning på legevakt, henger tett sammen: Arbeidsbelastningen i fastlegepraksisen gjør det krevende å delta i legevakt, og stor legevaktbelastning gjør det vanskelig å rekruttere nye fastleger og opprettholde stabil legedekning over tid. Styrking av fastlegeordningen er også viktig for å redusere belastningen når legene er på vakt, da et tilstrekkelig antall fastleger med kapasitet til pasientene kan redusere behovet for å oppsøke legevakten. Hvis antallet fastleger stabiliseres og økes, vil det derfor kunne ha direkte effekt på belastningen når legene har vakt. Det viktigste tiltaket for å redusere arbeidsbelastningen og rekrutteringsutfordringene i legevakt er derfor å sikre flere fastleger i fastlegeordningen.

Legeforeningen er positiv til at tilskuddet med formål om å styrke rekrutteringen til legevakt i de mest rekrutteringssvake kommunene videreføres og at regelverket endres slik at også kommuner i sentralitetsklasse fem, i tillegg til sentralitetsklasse seks, kan søke. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å sikre kommunenes drift av legevakt. Tilskuddet til legevakt må økes betydelig for å sikre befolkningen trygge og gode legetjenester ved akutte hendelser utenom fastlegekontorenes åpningstid.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

For lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, og pasientreiser økes egenandelstaket med 4,35 %, altså høyere enn regjeringens eget anslag for prisvekst i 2024.

Et viktig mål for helsepolitikken er å redusere sosial ulikhet i helse. For å sikre god helse til alle, er det avgjørende å bryte barrierene som hindrer grupper i samfunnet likeverdig tilgang til helsetjenester og muligheter til å ta gode helsevalg. Regjeringens forslag om å øke egenandelene med 4,35 %, er et steg i feil retning.

Høye egenandeler rammer hardest pasienter med lavest betalingsevne, og kan være med på å øke sosiale helseforskjeller. Dette er svært uheldig da dette er pasienter som ofte har et stort behov for helsehjelp, og skal være prioritert av helsetjenesten.

Legeforeningen ber Stortinget om å:

• Fryse egenandelene og egenandelstaket for helsetjenester på dagens nivå.
• Anmode regjeringen om å evaluere hele egenandelssystemet med den hensikt å undersøke hvordan systemet slår ut for ulike pasientgrupper, slik at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene.

Kap. 2751 Legemidler

Anbud på blåreseptområdet

En anbudspilot på terapeutisk likeverdige PCSK9-hemmere til behandling av høyt kolesterol ble gjennomført i 2022. Nye pasienter skal fortrinnsvis benytte anbudsvinneren som er gitt forhåndsgodkjent refusjon, mens de to øvrige alternativene kan søkes brukt etter reglene om individuell stønad. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 å gjøre ordningen permanent.

Legeforeningen er skeptiske til å utvide ordningen til flere områder uten en grundigere og bredere utredning. Dette fordi det er usikkert i hvor stor grad piloten har overføringsverdi til andre områder. For PCSK9-hemmere var det ingen legemidler som hadde generell refusjon, kun individuell tilgang. Det er svært begrenset hvilke legemiddelgrupper dette er tilfellet for, og det er utelukkende for disse legemidlene piloten eventuelt har overføringsverdi til. For en del andre legemiddelgrupper kan anbud derimot innebære en innskrenkning av brukernes og pasientenes tilbud. Slik vi ser det, er det viktigste at pasientenes spesifikke og unike behov blir ivaretatt. 

Å vedta en permanent anbudsordning uten å ha utredet dette tilstrekkelig vil kunne bidra til svekket tilgang på legemidler, og således også svekket beredskap.

Vi er også bekymret for at pasienter med god råd vil kunne velge behandling i et anbudssystem, mens de som har dårligere råd får færre alternativer. Dette kan ytterligere øke sosiale ulikheter i helse.