Høring statsbudsjettet næringskomiteen fra Virke reiseliv

Reiselivsnæringen består av flere bransjer som tilbyr varer og tjenester til mennesker på reise. De viktigste er overnatting, aktiviteter, attraksjoner og severdigheter, servering, møter og arrangementer, kultur og underholdning, transport, informasjon og formidling, samt handel og tilknyttede tjenester. Reiselivsnæringen står for 4,2 prosent av BNP, er en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter 182 900 årsverk (SSB:2019). Norges internasjonale posisjon i reiselivet har blitt styrket det siste året etter pandemien. Den norske reiselivsnæringen har derfor gode muligheter til å ta internasjonale markedsandeler fremover, men det er hard konkurranse om gjestene.  

Reiseliv er en viktig næring for Virke og over 1 600 virksomheter innenfor området publikum og opplevelser og er organisert hos oss. 

Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien (programområde 17) 

Den nasjonale reiselivsstrategien «Sterke opplevelser, små avtrykk» har tydelige mål om å øke verdiskapingen og jobbskapingen i en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter, og samtidig bidra til attraktive lokalsamfunn og fornøyde innbyggere over hele landet ved å satse på målgrupper med høy betalingsvillighet og økt gjenkjøp, men samtidig bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn.  

Det er derfor gledelig at Regjeringen er tydelig på at de vil følge opp den strategien og har satt i gang flere av de foreslåtte tiltakene i strategien.  

Reisemålsutvalget har levert utredningen NOU 2023:10 «Leve og oppleve – reisemål for en bærekraftig fremtid» og har gjort en bred gjennomgang av ulike problemstillinger for å belyse utfordringene som norske reisemål, dvs. lokalt næringsliv, forvaltning, miljø og lokalbefolkning, står overfor. Virke reiseliv mener at dette er en god faglig utredning hvor man har klart å se sammenhengen mellom reisemålsutvikling, besøksforvaltning og fellesgodefinansiering, og et viktig arbeid å følge opp.  

Et av tiltakene som utvalget foreslår er innføringen av et besøksbidrag. Virke reiseliv er prinsipielt positive til at det etableres en form for besøksbidrag i Norge, men vil sterkt anbefale at finansieringsmodellen er lokalt forankret, hjemlet i en nasjonal forskrift slik at ordningen er forutsigbar og at det ikke er opp til hver enkelt kommune å selv bestemme reglene knyttet til inndrivelse og forvaltning. Virke reiseliv er opptatt av at reiselivsnæringen lokalt får medbestemmelse sammen med kommunen når besøksbidraget skal brukes for å skape gode opplevelser både for de tilreisende og lokalbefolkningen. Virke reiseliv mener at det er behov for å prøve ut lokal fellesgodefinansiering hos utvalgte pilotreisemål før det åpnes opp for en nasjonal modell.

Innspill fra Virke reiseliv: 

• Virke reiseliv ber regjeringen om å følge opp de 22 tiltakene i Nasjonal reiselivsstrategi ved at de gjennomgås og prioriteres som nevnt i Hurdalsplattformen.
• Virke reiseliv ber regjeringen om å prioritere igangsette lokale piloter for besøksbidrag som avtalt i budsjettavtalen med SV i 2023. 

Internasjonal markedsføring (Kap. 2421, post 74) 

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til Innovasjon Norge som økes med 11 mill. kroner til 195 mill. kroner. Økningen er marginal og blir spist opp av prisveksten. Internasjonal markedsføring har også blitt dyrere da mange av kostnadene går til internasjonale innkjøp og drift av Innovasjon Norges utekontorer, grunnet en svakere norsk krone.  

Virke reiseliv merker seg at regjeringen ønsker at bevilgningen i større grad skal brukes til produktutvikling. Virke er ikke uenige i at det er behov for offentlig risikokapital for å øke verdiskapings- og omstillingsevnen i norsk reiselivsnæring, men er samtidig tydelig på at de øremerkede midlene til markedsføring av Norge som reisemål bør i størst mulig grad gå til dette formålet. Hovedutfordringen er sikre tilgjengelighet for reiselivsnæringen til eksisterende virkemidlene i Innovasjon Norge, DOGA, SIVA, Enova og Forskningsrådet. Det vises her til tiltak 19 i nasjonal reiselivsstrategi «Gjennomgang av bedriftsrettede virkemidler i reiselivet». 

Samtidig er det gledelig at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer» med 45 mill. kroner (kap. 941) og at reiseliv er blitt valgt som en av dem fem eksportsatsingene. Det er nå opp til reiselivsnæringen selv å komme opp med et konkret forslag til satsing.  

Innspill fra Virke reiseliv: 

• Bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål (Kap. 2421 Post 74) bør økes med 50 mill. kroner til 245 mill. kroner for å øke verdiskapingsevnen i norsk reiselivsnæring. 

Ny reisegarantiordning (Programkategori 11.30) 

Regjeringen fikk i 2021 overlevert rapporten fra «Reisegarantiutvalget» som har sett på behovet for en ny reisegarantiordning. Etter overleveringen har ingenting skjedd, antagelig fordi man venter på EUs nye pakkereisedirektiv. Virke reiseliv er tydelige det haster å få på plass en ny reisegarantiordning som sikrer bransjen større forutberegnelighet rundt fastsettelsen av garantipliktig beløp.  

Samtidig imøteser man stiller tydelige krav og forventninger til administrasjonen av ordningen, herunder om praktiseringen av vilkårene om fastsettelse av reisegarantiens størrelse, klagebehandling og saksbehandlingstid.   

Innspill fra Virke reiseliv: 

• Virke Reiseliv ber om at ordningen som er anbefalt i Reisegarantiutvalgets rapport legges til grunn å få på plass en ny reisegarantiordning og at dette arbeidet prioriteres. 

Flere filmproduksjoner i Norge (Kap. 334, post 72)   

Insentivordningen for film- og serieproduksjon styrkes, og får en ramme på 130 mill. kroner, som tilsier 84 mill. kroner i friske midler for 2024.  

Styrkingen vil bidra til at flere norske og utenlandske film- og tv-produksjoner kan legges i Norge. En ramme på 130 mill. kroner vil føre til en verdiskaping i Norge på 4,7 ganger dette beløpet, altså over 600 mill. kromer. Dette vil komme norsk reiselivsnæring til gode gjennom kjøp av reiselivstjenester, men også gjennom profileringseffekten som film- og tv-produksjon skaper, både under og etter innspilling. Dette er godt dokumentert gjennom ferske offentlige analyserapporter. 

Selv om rammen for insentivordningen er foreslått økt, så er Norges konkurranseevne blitt svekket og fører til at vi mister både norske og utenlandske innspillinger til andre land med bedre og mer forutsigbare ordninger. 

Innspill fra Virke reiseliv:  

• Virke reiseliv ber regjeringen fremme forslag om å forbedre Insentivordningen for film- og serieproduksjoner gjennom at ordningen gjøres regelstyrt. Subsidiært må rammen styrkes betraktelig