NITOs skriftlige innspill

Kapittel 5700: Arbeidsgiveravgiften med dens førhøyde sats for inntekter over 850 000 kroner

NITO er skuffet over at regjeringen kun øker innslagspunktet og dermed viderefører den midlertidige forhøyede arbeidsgiveravgiften. I statsbudsjettet for 2023 ble arbeidsgiveravgiften midlertidig økt for lønn over 750 000 kroner. I forslaget til budsjett for neste år foreslår regjeringen å øke innslagspunktet til 850.000 kroner.

Arbeidstakere med inntekt over 850 000 kjennetegnes ofte av å ha høy kompetanse, erfaring og å være etterspurt i arbeidsmarkedet. Dette er egenskaper vi normalt belønner. Over tid vil økte utgifter på innsatsfaktorene i produksjonen av varer og tjenester svekke norske virksomheters konkurranseevne. Mange virksomheter vil velge å velte de økte kostnadene over på sine kunder eller de vil være mindre villige til å øke lønningene til sine arbeidstakere. Begge deler er like uheldige.

Hvis de økte kostnadene fører til økte priser bidrar det til økt inflasjon og svekker norsk næringslivs konkurranseevne, noe som over tid kan bety færre i arbeid. Hvis virksomhetene velger å holde igjen på lønnsveksten, vil de svekke sin egen tilgang til den kompetanse de har behov for. Begge deler kan gjøre det vanskelig for regjeringen å nå sine mål om å gjennomføre et grønt og digitalt skifte.

NITO ber derfor om at den forhøyde arbeidsgiveravgiften fjernes for statsbudsjettet for 2024.

Forslaget om økt sats for fradrag av fagforeningskontingent slik det er beskrevet i Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2024

Den norske arbeidslivsmodellen er en suksess, og det er fornuftig å utvikle den videre. For at modellen skal ha legitimitet er det viktig med stor oppslutning om den blant både arbeidsgivere og arbeidstakere. Etter vår mening er muligheten til å få fratrekk for utgifter til organisering et viktig signal fra staten om at de vektlegger betydningen av et organisert arbeidsliv høyt. Det er vår oppgave i fagforeningene å tilby tjenester som sikrer medlemmene faglig fellesskap, trygge, gode arbeidsplasser og god lønn, men vi mener at et fradrag for fagforeningskontingent bidrar til at flere organiserer seg.  

NITO har over tid ønsket oss en mekanisme for at fradraget økes i takt med enten lønnsutvikling eller reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden. Selv om en slik mekanisme ikke er etablert, finner vi det positivt at regjeringen i sitt forslag i Prop. 1 LS ønsker å øke fradraget for fagforeningskontenigent i tråd med anslått prisvekst for neste år.

Energifeltet

På energifeltet vil NITO understreke at det er positivt at høyprisbidraget på vind- og vannkraft foreslås fjernet fra 1. 10. 2023. Det grønne skiftet er i stor grad et energiskifte, og behovet for elektrisk kraft øke kraftig framover. God tilgang på rimelig og ren energi er en forutsetning for å gjøre grønne løsninger konkurransedyktige for forbrukere, og for å opprettholde og videreutvikle norsk industri og næringsliv. Høyprisbidraget bidrar til det motsatte, ved å bremse utviklingen og utnyttelsen av eksisterende kraftverk, og utsette eller stanse etablering av ny kraftproduksjon. NITO er derfor glad for at denne skatten er foreslått fjernet, og håper Stortinget sørger for at denne type beskatning ikke blir innført igjen.  

 

Forslaget om innføring av grunnrenteskatt for vindkraft på land i Prop. 2 LS Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

NITO er glad for at regjeringen har justert sitt forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, men frykter det ikke er godt nok for å sikre økt produksjon i årene framover. Det er positivt at satsen er noe nedjustert sats og endringer i overgangsordningene sammenlignet med tidligere forslag. Det er også positivt at vertskommunene blir sittende igjen med mer. Det er likevel tvilsomt om forslaget er tilstrekkelig til å opprettholde lønnsomheten i eksisterende landvindkraftverk. NITO tror heller ikke at innretningen på skatten er god nok med tanke på å utløse mer fornybar kraft.

Det er avgjørende med en innretning på grunnrenteskatten som både ivaretar behovet for mer fornybar energi, inntekter til felleskassen og god investortillit til Norge. For å sikre dette i årene framover mener NITO Stortinget bør:

• Innføre kontantutbetaling av negativ grunnrente, og dermed sikre at negativ grunnrenteskatt utbetales ved årlig skatteoppgjør etter samme prinsipp som for vannkraft og petroleum
• Redusere satsen på grunnrenteskatten
• Unnta eksisterende kraftverk og dermed unngå tilbakevirkende kraft i ordningen.   
• Fjerne tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler for å legge til rette for kraftforedlende industris prissikringsbehov