Regnskogfondets høringsnotat til Stortingets finanskomite – statsbudsjettet 2024

Klima- og skogsatsningen, kap. 1482, post 73  

Å stanse raseringen av verdens tropiske regnskoger er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å stanse den globale klima- og naturkrisen. Det siste året har vi sett stor fremgang, med redusert avskoging i land som Brasil, Indonesia og Colombia, og et endret politisk klima som gir håp om nye kutt fremover. Vi har også bak oss signeringen av naturavtalen i Montreal, og et vellykket toppmøte mellom Amazonaslandene som endte med en erklæring om tettere samarbeid for Amazonas.

For å støtte opp under fremgangen og ambisjonene i regnskogland må Norges klima- og skogsatsing trappes opp, i tråd med målet om å betydelig øke naturfinansieringen frem mot 2025. Den økningen må begynne allerede i 2024. Norges klima- og skogsatsning har i en årrekke styrket Norges posisjon og anseelse som en aktør i internasjonal klima- og utviklingspolitikk. Med et voksende antall resultatbaserte utbetalinger, som følge av redusert avskoging i flere land, blir handlingsrommet for andre satsinger betydelig mindre med regjeringens forslag. Særlig er vi bekymret for at Norge ikke i tilstrekkelig grad vil kunne støtte opp under viktige nye satsinger i Brasil, gjennom blant annet Amazonasfondet. Fondet er en helt avgjørende finansieringskilde for Lula-regjeringens plan for å oppnå nullavskoging i 2030.

Regnskogfondet foreslår følgende løsning:

• Klima- og skogssatsningen økes i 2024 med 500 mill.
  
  

Økt omsetningskrav for biodrivstoff

De norske reglene for biodrivstoff har gjort at det nesten ikke har vært solgt biodrivstoff laget av palmeolje og biprodukter fra palmeolje de siste årene. Med regjeringens forslag til økt omsetningskrav for biodrivstoff frykter vi at det igjen kan åpnes for palmeolje og soya.

Palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia. Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av. I tillegg er soya et råstoff som de senere årene har blitt brukt til biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel etter soya fører til omfattende avskoging i Sør-Amerika.

Det er kun avansert biodrivstoff fra råstoffer som avfall og rester fra jordbruk og skogbruk og industriprosesser (A-råstoff) som kan anses som reelt bærekraftig. Biodrivstoff fra brukt matolje og animalsk fett (B-råstoff) har utfordringer knyttet til fare for svindel, og medfører også risiko for avskoging. Derfor er det viktig å tilrettelegge for produksjon av A-råstoffer, ikke minst i lys av ambisjonene om ytterligere bruk av biodrivstoff i Norge.

Regnskogfondet foreslår følgende løsning:

• Delkravet for avansert biodrivstoff øker fra 12,5 til 14,5 pst, i tråd med Stortingsflertallets vedtak fra juni.
• Det innføres et delkrav på A-råstoff for 2024 på minst 1 pst, med sikte på en gradvis opptrapping.