Fremtiden for tekniske og industrielle kulturminner (TIK) - 1429 Post 72

Det er et positivt signal at regjeringen foreslår en liten styrking av budsjettpost Kap. 1429 Post 72 nå når bevaringsprogrammene skal avvikles, og man ikke har besluttet fremtidens ordning for ivaretagelse av disse anleggene. Norsk Industriarv har i lengre tid hatt stor oppmerksomhet mot dette, og i medlemsmøter har vi kommet frem til enighet om at følgende 3 tiltak bør iverksettes:

1. Det bør lages et eget «Deltema for TIK» i Riksantikvarens bevaringsstrategier.
   Dette kan synes nødvendig for å sikre en enhetlig og målrettet bevaring av disse spesielle kulturminnene. Bevaringsstrategiene er veldig generelle, og uten eget deltema vil forskjellige TIK-anlegg kunne falle innunder forskjellige bevaringsstrategier.
   
   
2. Bevaringsprogrammet for TIK bør videreføres som en tilskuddsordning.
   Dette er en av løsningene som departementet peker på, og som vi mener at er fornuftig.
   
   
3. Tilskuddsforskriften bør tilpasset slik at den treffer riktig.
   Forskriften må sikre tilstrekkelig prioritering av nasjonens viktigste TIK-anlegg. Blant annet bør den knyttes mot bevaringsstrategienes «Deltema for TIK», og ikke mot bevaringsprogrammet for TIK som i dagens forskrift.

Bakgrunn og evaluering:
Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner har vært meget vellykket!
Det fremgår både av Riksantikvarens spørreundersøkelse, og tildelingen av Europa Nostra-prisen til Atlungstad brenneri. Bevaringsprogrammet har vært en avgjørende faktor for å sikre og sette i stand disse utvalgte anleggene. Suksessen skyldes:

• Streng prioritering basert på et nasjonalt overblikk og analytisk utvelgelse av anleggene.
• Forutsigbare FDV-midler som kunne lønne faste ansatte.
• God oppfølging fra Riksantikvaren med dialog, fagsamlinger, krav til virksomhetsplaner, tilstandsregistrering osv.

Disse anleggene er enda viktigere å ta vare på nå, enn da «Verneplanen for tekniske og industrielle kulturminner» ble utarbeidet for 30 år siden. Samfunnet har investert store ressurser i ivaretakelse av disse nasjonale kulturminneverdiene innen det teknisk-industrielle feltet, og viktig forvaltnings-kompetanse er bygget opp rundt dem. Anleggene representerer store materielle verdier, og er samtidig kilde til vår felles industrihistorie, til identitetsskaping og formidling, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er driften av disse anleggene en forutsetning for annet reiseliv og næringsliv.

 Gjenstående behov:

• Selv om flere av anleggene har status som «ferdig istandsatt», er de ikke det. På alle anleggene er det fortsatt flere objekter som har behov for sikring og istandsetting.
• Det er nødvendig med kontinuerlig tilsyn og vedlikehold av anleggene, ellers vil veldig stor innsats ha vært bortkastet i løpet av få år.
• Minst like viktig er det å beholde kompetanse til anlegg og prosesser. Flere av anlegg har håndbåren kunnskap som vanskelig kan reetableres om den først går tapt.
• Klimaendringene forsterker behovet for vedlikehold og fast bemanning. Det ble veldig tydelig under flommen «Hans» i høst.

Dette viser at det er viktig å vedta ordninger som sikrer ivaretagelse av disse anleggene for fremtiden. I tillegg må vi konstatere at det er behov for å øke budsjettposten – spesielt om flere anlegg skal inn.

Hilsen Knut Aall, styreleder