Innspill til næringsrelevant forskning og innovasjon

NORIN, som er en forskningsallianse bestående av tre uavhengige forskningsinstitutt med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Klima- og miljøinstituttet NILU og Institutt for energiteknikk (IFE) og har som formål å drive forskning og utvikling innen energi, miljø, klima, samfunnssikkerhet og digitalisering som kommer næringslivet og offentlig sektor til gode. 

Statlige midler må ha tydelige forventninger
Verden endrer seg raskt og vi står foran krevende tider. Næringslivet sammen med samfunnet må omstille seg. Det grønne og digitale skifte er sentralt for å oppnå netto null samfunnet eller til og med ønsket om å komme litt i pluss til 2050.

Ifølge Indikatorrapporten 2022 rapporterer næringslivet selv at de investerer mest i utvikling. Cirka 80 prosent av FoU-investeringene fra næringslivet er utvikling og 20 prosent er forskning. Innen IKT er tallene som rapporteres inn 90 prosent utvikling og 10 prosent forskning. Det er ikke noe galt med utviklingsarbeid, men denne formen for innovasjon gir sjelden tilgang på ny kvalitetssikret kunnskap (altså forskning). Dette gir grunnlag for nye løsninger til næringslivet som har behov for å kunne omstille seg raskt nok. Med signaler fra regjeringen om en strammere økonomi for forskning og utvikling fremover må statlige investeringer målrettes mer for å faktisk utløse det man er ute etter i det store bildet. Så hvis det er slik regjeringen ønsker at næringslivet skal investere mer i forskning, må de legge forholdene til rette for at virkemidlene de investerer i gjennom statsbudsjettet krever forskningssamarbeid mellom næringsliv, forskningssektor og akademia slik at vi får ny kunnskap som har god kvalitet som kan verifiseres, øke konkurransekraften og tas i bruk, samt spres slik at flere bedrifter og samfunnet for øvrig kan få noe ut av de statlige investeringene.

I Norge har vi en del virkemidler langs hele modenhetsskalaen fra forskning til forretning (TRL 1-9). Det har vært en økning av statlige investeringer til FoU fra 2009-2019, men spørsmålet som nå må stilles er om investeringene i FoU midler har vært målrettet nok for å få ønsket effekt? Benyttes de statlige investeringene på en mest mulig gunstig måte slik at det kommer hele samfunnet til gode, og ses de som verktøy for å realisere og iverksette politikk som bidrar til et grønt og digitalt skifte? Det ser ut som det er her forskningspolitikken svikter litt i dag og det er derfor viktig at midlene som investeres gjennom statsbudsjettet er med på å bidra til hva som er best bruk av skattebetalernes penger.

1. Det har vært en kraftig økning i staten sine investeringer av FoU-midler de siste 10 år, men det har ikke vært økning av midler til Forskningsrådet mellom 2009-2019 for å sikre målrettet investeringer i FoU som er næringsrelevant.
2. Veksten i næringslivets FoU de siste årene finnes i hovedsak innen FoU-arten "utviklingsarbeid". Utviklingsarbeid utgjør 79% i 2019, mot 70% i 2001 slik at sammensetningen av FoU-porteføljen til næringslivet viser økende TRL-nivå i perioden, og tilskuddene går også mer til egen virksomhet.
3. Andelen samarbeid med mellom næringsliv og forskningsmiljøer i inn- og utland ser ut til å ha gått ned i perioden 2009-2019.

På bakgrunn av disse trendene mener vi det er behov for å styrke følgende punkter for å øke næringslivets FoU.

1. Det er behov for mer næringsrettet og næringsrelevante FoU-midler fra alle sektordepartementene. Statlige investeringer er viktig og må innrettes på en måte som fremmer kvalitet, relevans og samfunnsnytte. Kuttene i næringsrelevante FoU-midler fra SB23 viser at forskningspolitikken i dag ikke er godt nok forankret i hele regjeringen. Sentralt å styrke investeringene gjennom
   de åpne utlysningene til Forskningsrådet.
2. Det er behov for å se på balansen i bruken av midler slik at ikke nasjonens kunnskapsberedskap og langsiktige kompetanse bygges ned. Analyser for forskning og utvikling viser at den mer anvendte forskningen har svekket sin posisjon siden 2009. Det er derfor sentralt å heve kravet om kvalitet, relevans og forskningshøyde i utlysningene. Dette vil bidra til at forskningsmidlene faktisk utløser næringsrettede forskningsprosjekter og initiativer som ellers ikke ville vært påbegynt uten risikoavlastning fra staten og samarbeid med godkjente forskningsmiljøer.
3. Det bør være mer forventninger om samarbeid med forskningsmiljøer slik at næringslivet får tilgang på kunnskap og kapasitet som kan bidra til ny kunnskapsutvikling, gi relevans og verifisering, samt bidra til spredning av resultater som kommer mer enn en enkeltbedrift til gode. Det er spesielt viktig for de mindre bedriftene at kunnskap utviklet gjennom statlig støtte kommer også de små- og mellomstore bedriftene til gode.
4. Staten bør sette krav til seg selv om å benytte seg mer av innovative offentlige anskaffelser slik at næringslivet sammen med forskningsmiljøene kan finne nye og bedre løsninger som er besparende både for samfunnet og miljøet.
5. SkatteFunn kan med fordel målrettes bedre gjennom at den ikke nødvendigvis bør være rettighetsbasert, noe som reduserer muligheten for å gi avslag på søknader som ikke treffer ønskede mål. Det bør settes mer krav til kvalitet, relevans og forskning i prosjektene, og man bør tilbake til at det incentiveres til samarbeid med godkjente forskningsmiljøer. Det bør være Forskningsrådets definisjon på godkjente forskningsmiljøer anvendes, NFD sin forenklede definisjon for SkatteFunn bør fjernes.

Kun små justeringer i kapittel og post

• Det ble en del kutt i SB23 til næringsrelevant forskning sammen med en ny arbeidsgiveravgift som treffer uavhengige forskningsmiljøer hard. Dette er en avgift som gjør at rammevilkårene for forskningsinstituttene blir svekket da alt av overskudd går tilbake til å investeringer i forskning og forskningsinfrastruktur. At denne posten skal «fases» ut med en liten økning i innslagspunkt er ikke en utfasing, men vil påvirke instituttene negativt i 2024 også.
• NFD kap 920 post 50 Forskningsrådet. Det er fint å se at det ikke kommer stire ytterligere kutt fra NFD til Forskningsrådet. 100 mill kr til IPN er bra, men kompenserer ikke det store kuttet fra 2023.
• Vi registrere at Grønn plattform fortsatt skal videreføres, men uten friske midler. Dette er et virkemidler som trekker forskningsmiljøer og industri sammen, men innretningen på ordningen er etter hva vi erfarer for høyt på TRL skalaen og mot eksport slik at FoU er nedprioritert. Industriens behov for å få ny kunnskap for å øke konkurransekraften er svekket, og det er mer søkelys på eksport og kommersialisering som er for tidlig i en del av de nye energisystemene der teknologi og miljø-kunnskap må økes for å oppnå sameksistens.
• FORNY- det har vært en omlegging av FORNY. Det er viktig at dette programmet forblir et forskningsdrevet program i Forskningsrådet slik at vi legger til rette for at forsknings kan tas i bruk.
• Det er positivt å se at NFD legger opp til en liten økning i de tekniskindustrielles grunnfinansiering, men dette er kun en liten økning som kompenserer i beste fall lønns- og prisjustering også med tanke på den arbeidsgiveravgiften på kunnskap. Det er derfor viktig at Komiteen støtter de små økningene som er foreslått til forskningsinstituttene.
• KD kap. 285 ny post 51 strategiske midler. Dette er en samlepost som kommer av endringen fra nettobudsjett til bruttobudsjett for Forskningsrådet. Vi synes det er bra at regjeringen foreslår en øking på 1 milliard kr. Til KI og digitalisering etter flere års tørke fra KDD og regjeringen. Det har vært store kutt i forskningsmidler til digitalisering gjennom Forskningsrådet og detter er viktige midler. Det er uklart hva midlene skal benyttes til, det ser ikke ut til å være friske midler og vi er spent på hva dette vil gå ut over. Det er også veldig uklart for oss i forskningsmiljøene om hvor mye som skal være av næringsrelevant forskning. Komiteen må bidra til at dette blir forskningsmidler med både kvalitet og relevans.
• Vi registrere at regjeringen ikke endrer rammen for den resultat baserte grunnfinansieringen til forskningsinstituttene gjennom RETUR-EU, den legges på samme nivå som SB
  23 altså 500 millioner over post 51. Instituttene har hentet mer midler enn regjeringens ambisjon og en begrensning på denne kompensatoriske ordningen vil sette brems på aktiviteten. Dette skulle man ikke tro at Norge hadde råd til, med tanke på investeringer i kontingenten.
• Regjeringen erkjenner gjennom KDD sitt budsjettforslag at den lave tilslagsraten i EU programmet DIGITAL kommer av manglende nasjonal medfinansiering blant annet til EDIH’ene som skal bidra til at SMB’er tar digital ny kunnskap i bruk. Det er kun satt av midler til kontingent også for 2024, så vi er på tivoli, men er ikke med på aktivitetene.
• OED kap 1850 post 50: Midler til Forskningsrådet. Vi registrerer at det er kutt i forskningsmidler til sentrale programmer for omstilling for ny klimavennlig teknologi gjennom programmene climit, energiX og FME.

Det kan være sentralt å se tilbake til hva Norge investerte i næringsliv, forskning og utdanning på begynnelsen av 1970-tallet da oljeeventyret begynte. Da var industrimeldingen fra 1971 svært opptatt av å bygge kunnskap Norge hadde behov for slik at vi kunne bygge et helhetlig nærings- og kompetansesystem. For å drive frem nye energusystemer må Stortinget bevilge midler for en helhetlig satsning, som gir oss nye industrieventyr som er kunnskapsbaserte, i takt med miljøet omkring sameksistens, naturmangfold og klima, sammen med økt konkurransekraft.

Vi takker for muligheten,

Med vennlig hilsen
Carina Hundhammer
Daglig leder
NORIN Research AS