Om NHO Geneo 

NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst i NHO, og organiserer i dag hele verdikjeden fra vugge til grav innen privat helse, velferd og oppvekst, herunder private barnehager. Vi samler bedrifter som i stor grad via offentlig sektors styring og kontroll leverer tjenester, produkter og løsninger til folk gjennom hele livsløpet.

Kapittel II, Programkategori 07.30 Barnehager 

Barnehagesektoren er etter vårt syn en av de mest vellykkede eksemplene på at private og offentlige virksomheter sammen kan løse samfunnets utfordringer. Siden barnehageforliket i 2003 har vi sett tidenes kapasitetsutbygging av barnehager. Dette har ført til at barnehager i dag er et universelt velferdsgode for småbarnsfamilier og har bidratt til økt likestilling og høy grad av fulltids-yrkesaktivitet, som igjen bidrar til god samfunnsøkonomi. Halvparten av barnehagene er drevet av private; kommersielle og ideelle virksomheter.

Nasjonal barnehagestrategi mot 2030

Det er positivt at regjeringen i sin Nasjonale barnehagestrategi frem mot 2030 har høye ambisjoner for barnehagesektoren fremover. Regjeringen vil styrke kvaliteten for barna, holde kostnadene nede for foreldrene, sikre økt kompetanse og rekruttering av flere barnehagelærere i årene som kommer. Private barnehager vil gjerne samarbeide med statlige og kommunale myndigheter om å videreutvikle og styrke barnehagesektoren. Bedriftene ønsker å være en konstruktiv medspiller i å utvikle et best mulig barnehagetilbud. De seneste årene har vi sammen klart å etablere en forståelse for at barnehagene er en del av utdanningsløpet i Norge. Vi mener dette bør utvikles videre, og at barnehagenes betydning for livsløpet anerkjennes og styrkes ytterligere. Dette bør også være et viktig element i et eventuelt nytt barnehageforlik 2.0.

I en situasjon hvor kapasiteten nå er bygd ut, er det fornuftig at fokus dreies mer mot kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, og at det gjøres en vurdering av om dagens regulering av sektoren er den mest hensiktsmessige for fremtiden. Like fullt understreker vi at den fremtidige reguleringen av barnehagesektoren må innrettes slik at den ikke reverserer det gode offentlig-private samspillet som gjorde barnehageforliket til en suksess.

Vi opplever nå en sterk og økende uro blant våre medlemmer for hva som måtte komme. Det har de seneste årene blitt en økonomisk forverring for de private barnehagene, og vi er urolige for at regjeringens varslede regelverk om finansiering og styring vil føre til mer uforutsigbarhet og svekket driftsgrunnlag. Betydelige kutt i tilskudd til pensjon for kjeder fra 13 til 10 pst nærmest "over natta", har bidratt til at nærmere 50 prosent av enkeltbarnehager i kjeder går med underskudd. I statsbudsjettet foreslås kutt i tilskudd til pensjon fra 11% til 10% for enkeltstående private barnehager, og flere barnehager vil med stor sannsynlighet styre mot underskudd. I praksis kan dette bety at dagens barnehagesektor, som vi som samfunn av er så stolte av, kan komme til å forvitre.

Signaler i statsbudsjettet bidrar til svekket forutsigbarhet for private barnehager

• Tidsavgrenset tilskudd vil skape ytterligere økt usikkerhet om fremtidens økonomiske rammebetingelser for private barnehager.

• Kommunenes økte muligheter for kontroll og styring av dimensjonering og opptak av barnehageplasser, kan bety at foreldrenes valgfrihet til å søke foretrukne barnehager svekkes. Private barnehager får kun tilskudd for det antall barn som går i den aktuelle barnehagen, og får ikke tilskudd for ubenyttede plasser. Dagens modell bygger på et av de grunnleggende prinsippene om foreldrenes valgfrihet fra barnehageforliket fra 2003, og sikrer at det er den mest attraktive barnehagen med det beste pedagogiske tilbudet som vil bestå, noe som er til barnas beste. Private barnehager som foreldre ikke ser på som attraktive må legge ned dersom det ikke det er nok barn, på samme måte som kommunale. Ulike kommuners politikk for dimensjonering og kapasitetsutnyttelse vil derfor påvirke private barnehagers forutsigbarhet, risiko og vurderinger av forsvarligheten av videre drift. Foreldre risikere at tilbud i nærområdet blir lagt ned, og at de må takke ja til en barnehageplass som krever mer reisetid i forbindelse med levering og henting av barn. Mange kommuner i landet har utfordringer med fraflytting, hvor barnehageplass med valgfrihet for foreldrene er en viktig i strategi for attraktivitet og tilflytting.

• Likebehandlingsprinsippet kan svekkes gjennom at kommunene skal få større anledning til å prioritere små privateide og ideelle barnehager, og til å bestemme finansieringen og krav til alle barnehager. NHO Geneo mener at private aktører, som er organisert som AS eller kjede, må likebehandles med andre aktører i sektoren. Det må ikke oppfattes som en hemsko å være et AS eller en del av en kjede. Sektoren består i dag av eiere med langsiktig perspektiv på sin virksomhet, som har tatt på seg et stort ansvar ved å arbeide med kontinuerlig kvalitetsutvikling som kan bidra til å drive kvaliteten i hele sektoren fremover. Dette er en styrke for sektoren. Skal dette fortsette, må rammevilkårene være gode og forutsigbare for alle aktører. Vi mener reglene som innføres bør være like for alle barnehager, uavhengig av størrelse og eierskap.

Rekruttering av kompetente ansatte til barnehagesektoren

NHO Geneo er bekymret for den uheldige utviklingen med lavere søkertall til barnehagelærerutdannelsen. Vi foreslår et godt samspill mellom myndighetene og barnehagebransjen med mål om å gjøre barnehagelærerutdanningen mer attraktiv.  Dette krever aktiv fremsnakking av yrket fra alle parter, slik at vi står sammen om å skape økt interesse og attraktivitet for å jobbe i sektoren. Et mangfold av barnehager og barnehageeiere har også en verdi i arbeidet for økt rekruttering til barnehagelærerutdanningen, og det bidrar til å beholde ansatte lenger i yrket. Gjennom mangfold får barnehagelærerne flere valgmuligheter og kan søke seg til barnehager med ulike profiler utfra kompetanse, engasjement og interesser. Fremveksten av ulike private barnehager har ført til en oppbygging av kompetansemiljø, som også har bidratt til karriereutviklingsmuligheter i en kvinnedominert sektor. 

Det er flere barn som utagerer og trenger ekstra oppfølging av de spesialpedagogiske tjenestene rundt om i kommunene. Vi bør jobbe for økt tverrfaglighet i sektoren, som f.eks. flere ansatte spesialpedagoger inn i barnehagene. Det er derfor positivt at regjeringen vektlegger økt kompetanseheving blant de ansatte i barnehagene, og at dette finansieres for hele barnehagesektoren.