Høringsinnspill fra BIOGASS NORGE

Høring: Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)
Innspillsdato:

Eget biogassprogram i Bionova

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Medlemmene kommer fra hele den sirkulære verdikjeden for bærekraftig biogass. Medlemmene er: produsenter, landbruket, distributører, leverandører og brukere. Alle store biogassprodusenter er medlem.

Biogass Norge er medlem av Grønt Landtransportprogram og i arbeidet til GLP er kommer det tydelig frem at dieselbiler må byttes ut med biogassbiler innen 2030 for å nå målene om utslippskutt. Annen teknologi er ikke moden ennå.

Aktørene i transportbransjen er samstemte om behovet for mer biogass og klare til å ta i bruk biogass på lengre transportdistanser.

Likevel har regjeringen lagt frem et statsbudsjett som ikke prioriterer helt nødvendig produksjon av biogass. Økt biogassproduksjon har en positiv klimaeffekt og skal transportsektoren bli tilført mer biogass, slik markedet ønsker, så må produksjonen øke. Da må virkemiddelapparatet være tilrettelagt for en slik vekst.

Fritak i bomringen et viktig tiltak
Det er positivt at regjeringen har utvidet fritaksordningen i bomringen til å gjelde hele landet. Dette er et viktig insentiv skal transportører tørre å investere i nye kjøretøy som benytter biogass. Bompengeordningen er blitt spesielt viktig etter at støtteordningen til kjøretøy og fyllestasjoner er fjernet. Samtidig er fritak i bomringen ikke et insentiv som alene er sterkt nok til at investorer gjør investeringsbeslutninger i nye biogassanlegg.

 

Tre år siden det ble gjort en investeringsbeslutning
I stortinget er det flere ganger gjort positive vedtak som viser et politisk ønske om å utvikle biogassbransjen i Norge. Samtidig har Enova kuttet støtteordninger som kunne bidratt til en vekst i bransjen. Som nevnt er både støtten til fyllestasjoner og kjøretøy fjernet.

Biogassbransjen står igjen med investeringsstøtte i Enova som fungerer dårlig. 12. oktober i år fikk fem nye prosjekter støtte, i tillegg til tre prosjekter i fjor. Likevel er det ikke gjort en investeringsbeslutning i et nytt produksjonsanlegg på tre år. Vi håper at de nye tildelingene vil gi en positiv utvikling i biogassproduksjonen, men det går for sakte. De fem prosjektene som ble gitt støtte nå i høst vil til sammen gi 227 Gwh biogass. Det er beskjedne tall og potensialet er klart større.

 

Per i dag foreligger det planer om 26 nye anlegg, men skal de bli realisert er det nødvendig å utvikle det norske virkemiddelapparatet. Envoa er ikke tilstrekkelig. Biogass Norge mener det nå er på tide å ta i bruk nye virkemidler for å få på plass mer biogassproduksjon. Det er nødvendig skal vi møte behovet i transportsektoren.


Bionova – eget biogassprogram på 300 millioner kroner
Biogass Norge ser til Bionova når det gjelder nye virkemidler for bransjen. Vi mener det bør etableres et eget biogassprogram i Bionova som kan tildele investeringsstøtte til industrielle biogassanlegg. I dag forvalter Bionova støtteordningen for gårdsanlegg. Det er positivt at vi får flere gårdsanlegg, men det er også nødvendig å etablere flere industrielle produksjonsanlegg. Det er disse anleggene som produserer biogass til kjøretøy. Både komprimert biogass og flytende biogass.

Vi mener en investeringsstøtte i Bionova-regi bør inkludere hele verdikjeden til biogassanlegget, ikke bare produksjonsanlegget slik Enova gjør i dag. Nye biogassanlegg bygges med flytendegjøringsanlegg, CO2 fangst – og for noen anlegg er det også aktuelt å bygge egen jordfabrikk for å produsere biorest som kan benyttes av landbruket. 

Biogass bidrar med klimagevinster, klimavennlig drivstoff til transportsektoren, distriktsarbeidsplasser og fremtidig verdiskaping. Biogass må derfor prioriteres slik Stortinget har sagt i flere vedtak de siste årene.


For å komme i gang med biogassprogrammet i 2024 bør det settes av 300 millioner kroner til Bionova utover dagens rammer.


Et helhetlig virkemiddelapparat
Avslutningsvis vil Biogass Norge peke på at det i Danmark og Sverige er gjennomført en helhetlig politikk for biogassmarkedet. De har fått garantier fra egne myndigheter som strekker seg 20 år frem i tid.

Satsingen har gitt resultater og den har gjort det mulig å oppskalere produksjonen betydelig. Biogass Norge ber om at Stortinget rigger virkemiddelapparatet slik at virkemidlene støtter oppunder biogassproduksjonen og markedet for bruk av biogass på en effektiv og konkurransedyktig måte.

Vi etterspør derfor en helhetlig politikk der virkemiddelapparatet er koordinert og jobber for felles mål.

 

Kontaktinformasjon: Pia Farstad von Hall, phall@samfunnsbedriftene.no, 97100904
www.biogassnorge.no