Samfunnsviternes innspill til Utdannings- og forskningskomiteen, om Statsbudsjettet 2024

Innspill til statsbudsjettet 2024, Prop. 1 S (2023-2024) Programkategori 07.80, kap. 2410

Studiestøtten må heves
Samfunnsviterne er fagforeningen for samfunnsvitere og humanister med master- eller doktorgrad, samt studenter. Vi har 18 000 medlemmer og er tilsluttet Akademikerne.

Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett for 2024 opp til å øke studiestøtten med 3,8 pst for studieåret 2024-2025. Det foreslås også en ny budsjettpraksis der studiestøtten skal bli justert etter utviklingen i priser på varer og tjenester over tid. 

Samfunnsviterne er bekymret for at en justering av utdanningsstøtten i henhold til forventet vekst i KPI, i realiteten ikke kompenserer for prisstigningen i samfunnet og dagens høye bo- og levekostnader for studentene. En utilstrekkelig studiefinansiering tvinger studentene til å jobbe mer, og studere tilsvarende mindre. Det koster samfunnet både i tapte studietimer, og i den enkeltes muligheter til å fullføre studier på normert tid. Vi mener derfor at det må tas mer drastiske grep for å sikre studentenes økonomiske situasjon. Samfunnsviterne mener at:

• Studiestøtten må økes, knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og fordeles over 12 måneder. Det tilsvarer i 2023 177 930 kr, mens den til sammenlikning i år ligger på 137 907 kr.
• Studenter med barn bør få minst 2G, og støtten må G-reguleres årlig.

Utilstrekkelig studiefinansiering koster Norge nærmere 1 million tapte studietimer i uka
I budsjettforslaget fra Kunnskapsdepartementet står det skrevet at; «Utdanningsstøtteordningane er innretta slik at heiltidsutdanning kan kombinerast med noko arbeid». Samfunnsviterne mener at det i realiteten heller er slik at utdanningsstøtteordningene er innrettet slik at heltidsutdanning må kombineres med noe arbeid.

Ifølge tall fra SSBs rapport om studenters levekår 2021[1], oppgir 66% av heltidsstudentene i universitets- og høyskolesektoren, at de jobber ved siden av studiene. Årsaken er ifølge studentene at støtten fra lånekassen ikke strekker til, og at de må jobbe for å dekke nødvendige utgifter. Det er liten grunn til å tro at dette tallet har blitt mindre siden 2021, prisstigningene tatt i betraktning. Ifølge rapporten bruker en heltidsstudent med jobb i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, hvorav 15 timer i snitt går til jobb og 35 timer til studier. Studenter uten jobb bruker i snitt 40 timer i uken på studiene, som er tilnærmet normal arbeidstid i arbeidslivet for øvrig.

I sum betyr dette at studentene med jobb i snitt bruker 5 timer mindre i uka på studier, enn de som ikke jobber. Når dette gjelder 66% av Norges om lag 298 000 studenter, vil det si at utilstrekkelig studiefinansiering koster Norge nærmere 1 million tapte studietimer i uka. Samfunnsviterne mener at en slik størrelse på tapt studietid må være til ettertanke, all den tid Norge skal satse tungt på kunnskap i årene fremover.

Mulighet til å fullføre på normert tid
Et uttalt mål for regjeringen, er å legge til rette for at studentene kan fullføre utdanningen på normert tid. Samfunnsviterne stiller spørsmål ved om utilstrekkelig studiestøtte, i ytterste konsekvens, undergraver dette målet dersom den samlede tidsbruken og arbeidsbelastningen blant studenter som må jobbe, leder til at færre fullfører som planlagt. Tall fra statistikken om Gjennomføring ved universiteter og høyskoler[2], viser at kun 54% av de som påbegynte en bachelorgrad i 2017 gjennomførte på normert tid. Blant studentene som påbegynte et 5-årig masterløp i 2015, var andelen som fullførte på normert tid noe lavere, med 49%.  

At studenter blir forsinket i utdanningen og ikke tar eksamen til normert tid, er ikke bare belastende for den enkelte, men skaper også administrativt merarbeid for utdanningsinstitusjonene. Nye semesteroppgaver skal lages og vurderes, nye eksamensdatoer skal settes opp, og flere ressurser skal involveres enn der et studieløp blir fullført til normert tid. Gitt at utdanningsinstitusjonene etter dagens finansieringssystem får midler etter avlagte studiepoeng, mister institusjonene også forutsigbar inntekt dersom studenter ikke fullfører som planlagt. For norske utdanningsinstitusjoner, betyr det mindre forutsigbare økonomiske rammer.  

Å sikre en tilstrekkelig studiestøtte, som gir studentene bedre tid og mulighet til å ta eksamen til normert tid, vil skape mer økonomisk forutsigbarhet for utdanningsinstitusjonene, og bidra til økt effektivitet i offentlig sektor.

Like muligheter til utdanning
Avslutningsvis vil vi bemerke at en grunnleggende forutsetning for sosial og økonomisk bærekraft i Norge, er å sikre alle en god utdanning. I takt med et arbeidsliv i endring, og et økende kompetansebehov, vet vi at høyere utdanning blir stadig viktigere for den enkeltes muligheter til deltakelse i arbeidslivet. Å sikre en studiestøtte som studentene kan leve av er viktig for at alle skal få like muligheter til å ta en utdanning - og til å bruke tid på utdanningen, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Det er også viktig for å sikre best mulig ressursutnyttelse av både studietid og lærekrefter. Samfunnsviterne mener at regjeringens fremlagte budsjettforslag ikke legger opp til en studiestøtte som imøtekommer disse behovene. Som en konsekvens er vi bekymret for at regjeringen med dette budsjettet også bidrar til å begrense sosial mobilitet, og til å reprodusere sosial ulikhet.



Med vennlig hilsen
Samfunnsviterne

Gunn Elisabeth Myhren
generalsekretær

 

[1]https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/studenters-levekar-2021

[2]https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/gjennomforing-ved-universiteter-og-hogskoler