Statsbudsjettet 2024-kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen–kap. 335 Medieformål

Generelt om budsjettforslaget

Norsk Journalistlag (NJ) har forståelse for at det heller ikke for neste år er rom for vesentlige økninger i mediestøtten, gitt dyrtid og den internasjonale situasjonen. Da er det enda viktigere at de tiltakene som iverksettes og videreføres er treffsikre. Et slikt eksempel er videreføring av distribusjonsstøtten. Selv om det ikke er del av kulturbudsjettet, er det avgjørende viktig for mange medier at postombæringen fire dager i uken er sikret videre.

En annen post som heller ikke er en del av dette budsjettet, er øremerking av 15 millioner kroner til lyd- og bildesatsing i domstolene. At opptak av hovedforhandlinger er tilgjengelig for ettertiden, er et viktig bidrag til å opprettholde tilliten befolkningen har til både domstol og påtalemyndighet, og å gi pressen bedre mulighet til å avdekke rettsfeil.

Disse to eksemplene er blant flere som viser at mediestøtte strekker seg langt utover denne komitéens budsjett, og er argumenter for at kulturministeren må ta en ledende rolle i koordineringen av tiltak rettet mot bransjen. NJ har forventninger til at et slikt initiativ tas når statsråden skal legge frem sin mediepolitiske redegjørelse i november, hvor også de mange forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen skal svares ut.

Det økonomiske bildet
Medieøkonomien endrer seg raskt. Bildet nå er variert. Mens enkelte opplever stort fall i annonseinntekter, er det for andre langt mer positivt. Den samme variasjonen ser vi innenfor brukerinntekter.

Nå virker økonomien i lokalradiobransjen å være mest krevende. En pågående kostnadskrevende digitalisering, gjør at bransjen tappes for ressurser som burde gå til å lage redaksjonelt innhold. NJ støtter NLR i at Medietilsynets forslag til endringer i støtteordningene for digitalisering og redaksjonell utvikling i lokalradiobransjen, følges opp.

Momstabben videreføres
NJ hadde forventninger til at Regjeringen skulle reversere fjorårets innføring av moms på elektroniske nyhetstjenester i neste års statsbudsjett. Når det ikke skjer, er det grunn til å advare mot konsekvensene.

Den mest alvorlige er at det kan bremse den gode innovasjonstakten norske medier har hatt, fordi det er skapt en usikkerhet om i hvor stor grad lyd og levende bilder kan brukes i de redaksjonelle produktene. Vi må ikke komme dit at mediene blir pålagt å lage mer tekstbasert innhold, som stadig færre av brukerne vil ha, for å holde seg innenfor en gitt grense. Eller at lyd generert ved hjelp av KI får momsfritak, mens stemmen til en journalist utløser moms, slik bransjen nå lurer på om er tilfelle.

Det skal ikke være moms på det fri ord. Det prinsippet bør ikke være til gjenstand for forhandling. 

Mediebedriftenes landsforening har vist hvordan momsfloken kan løses. Norsk Journalistlag stiller seg bak forslagene.

De fireårige styringssignalene er vinglete
Norsk Journalistlag var positive til at det ble innført fireårige styringssignal for å gi større forutsigbarhet i mediestøtten, og at det skulle legges til rette for en brei politisk debatt om bransjens behov. Fasit etter to statsbudsjett, er at signalene fremstår uklare og uforståelige. Det gir seg utslag blant annet i at det opereres med ulike tall for hva justering for pris- og lønnsvekst skal være, og det virker vanskelig, om ikke umulig, å få gjennomslag for nye og/eller justerte ordninger. Det bør derfor legges inn en merknad om at dersom anslaget for den reelle pris- og lønnsveksten ikke viser seg å være riktig, skal dette kompenseres i revidert budsjett. Det må også åpnes for å kunne diskutere nye løsninger og/eller justeringer av støtteordningene i perioden.

Subsidiert tilgang til journalistikk
Selv om flere er villige til å betale for digitale, redaktørstyrte nyheter, viser undersøkelser at andelen som har tilgang til betalte nyhetstjenester øker med alder, utdanning og inntekt. Hva blir konsekvensen dersom store grupper faller utenfor? Eller får dekket sitt informasjonsbehov fra kilder som ikke er uavhengige, eller som har som mål å spre uriktig informasjon? Det er allerede dokumentert av Tinius-stiftelsen at de med flerkulturell bakgrunn i mindre grad benytter seg av, eller er villige til å betale for, redaksjonelt innhold.

Norsk Journalistlag er svært bekymret over denne utviklingen. Derfor har vi sett etter nye og mer treffsikre ordninger for mediestøtten. Vi mener det nå er riktig å få utredet spørsmålet om hvorvidt subsidiert tilgang til journalistikk kan være et slikt virkemiddel.

Vi mener det særlig må rettes mot to grupper:

• Unge mediebrukere, i første omgang dem som går i videregående skole.
• Personer med flerkulturell bakgrunn som bor i områder med svak samfunnsdeltakelse, som i Fjell i Drammen, som ved sist kommunevalg var så lav som 33,8 prosent.

En økende andel av samfunnet henter informasjon fra færre kilder, som i mindre grad er norske eller under norsk kontroll. Forsvarskommisjonen påpeker at etableringen og korrigeringen av offentlig situasjonsforståelse dermed blir vanskeligere. Totalberedskapskommisjonen fremhever at ved alle kriser er det nødvendig å gjennomføre særskilte informasjonstiltak rettet mot grupper med språklige eller kulturelle barrierer. Å sikre de to gruppene NJ foreslår enklere og subsidiert tilgang til journalistikk, kan være blant flere virkemidler for å nå målene og begrense truslene.

Det trengs mer kunnskap om hvor treffsikker en slik ordning vil være. Derfor mener NJ at Medietilsynet bør få i oppgave å bestille en utredning, som inkluderer en evaluering av prosjekter Fædrelandsvennen og Schibsted har gjennomført, for å nå nye grupper gjennom subsidiert tilgang.

Kompetanseheving er et kontinuerlig arbeid 
De redaktørstyrte mediene har vært gjennom, og står i, raske endringer. Dette stiller store krav til kontinuerlig kompetanseheving, som i det alt vesentlige må skje parallelt med økte krav til levering av innhold på flere plattformer. Særlig krevende er dette for lokale og regionale medier, hvor bemanningen fra før av er skåret til beinet.

Partene i arbeidslivet har gjennom tariffavtaler gjort viktige steg for å sikre både tilrettelegging og retten til kompetanseheving, men bransjen vil ikke greie dette løftet alene. Det er derfor et stort behov for støtteordninger som avlaster økonomien til mediehusene.

Støtten til Institutt for journalistikk og Senter for undersøkende journalistikk må videreføres. I forslaget til statsbudsjett er disse tilgodesett med en økning i tråd med prisvekst. Vi vil foreslå at komitéen samler seg om å øke denne rammen med 1 million kroner til hver, og gjennom dette sende viktige signal om at man støtter opp om kompetansehevingen til norske medier.

Åpenhetsloven
NJ viser til Framtiden i våre henders innspill til ytterligere styrking av Forbrukertilsynets behandling av innsynsklager etter åpenhetsloven. Dagens saksbehandlingstid er altfor lang.

Med vennlig hilsen 
for Norsk Journalistlag 
Dag Idar Tryggestad 
leder