Abelias høringsinnspill

Kap. 226 Kvalitet i grunnopplæringa
Vitensentrene spiller en avgjørende rolle for å få flere til å oppleve realfagsglede. Vitensentrene er nasjonalt virkemiddel, og gjennom sin oppsøkende virksomhet er de også et godt virkemiddel for å drive realfagsopplæring for barn og unge i distriktene. 6 av de 13 regionale Vitensentrene drifter "Talentsentrene i realfag". Dette er en ordning som gir tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensiale, og oppdraget er gitt av UDIR. Talentsenterordningen startet opp i 2016, har dokumentert svært god effekt. Det gjennomføres også mange lærerkurs for å styrke skolene. I budsjettet er det foreslått 5 millioner kroner til talentsenterordningen. Løftet i talentsenterordningen er Abelia svært glad for. Abelia mener det må et ytterligere løft på 2 millioner kroner for at alle vitensentre skal få mulighet til å tilby talentsenter i sin region. Dette bygger på at ved tidligere tildelinger har det vært gitt 1 mill til første driftsår. Slik kan ordningen tilbys og nå ut til elever i hele landet.

Skal Vitensentrene styrke sine tilbud og nå ut til flere elever, må tilskuddet til Vitensentrene være på et nivå som setter de i stand til det. I budsjettforslaget for 2024 er Vitensentrene styrket med en KPI-justering på litt over 4 %. Til sammenligning er museene underlagt Kulturdepartementet fått en KPI-justering på 5,83 %. Vitensentrene har tilstøtende oppgaver som en rekke museer, og Abelia foreslår at KPI-justeringen av Vitensentrene settes på samme nivå som museene. Slik vil også tilskuddet i større grad klare å treffe behovene til Vitensentrene.

Kap 228 Tilskot til private skular o.a.
Regjeringen foreslår å endre tilskuddsordningen for grunnskoler som gir undervisning på alle grunnskoletrinnene 1 til 10 (kombinerte skoler). Det er anerkjent at små grunnskoler har betydelige smådriftsulemper. Dette er håndtert ved at det gis et høyere tilskudd for elever opp til et definert knekkpunkt. Satsene og knekkpunktet er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlige utgifter for gjennomsnittsskolen i hver enkelt kommune i landet.

Abelia mener det er problematisk og i verste fall villedende når departementet skriver at “Utregningspraksisen for kombinerte barne- og ungdomsskular har over tid, og av grunnar det er vanskeleg å dokumentere, gitt dobbel kompetansasjon for kaste kostnader for desse skulane”.

Abelia mener den foreslåtte tilskuddsordningen ikke reflekterer reelle driftsforhold ved kombinerte skoler. Finansiering av en privatskoleplass må etter vårt syn, være likeverdig med finansierings av en skoleplass i den offentlig skoleplass. Vi viser for øvrig til innspill fra foreningen for friskoler om tematikken.

Kap. 240 Høgare yrkesfagleg utdanning
NHOs kompetansebarometer og Abelias omstillingsbarometer viser til at det er stor etterspørsel etter folk med yrkesfaglig utdanning. Beregninger viser også at i dag står ca. 650.000 personer utenfor arbeidslivet. Mange av disse vil kunne hjelpes inn i arbeid via en høyere yrkesfaglig utdanning. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget 500 nye studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning. Disse studieplassene er Abelia glade for. Samtidig vil vi også påpeke at det i Hurdalsplattformen understrekes at Regjeringen vil trappe opp kapasiteten i fagskolene med tusen studieplasser årlig. Gitt takten på opptrappingen er regjeringen langt bak sine mål.

Abelia viser også til høringsinnspillet fra ONF (Organisasjon for norske fagskolestudenter) som foreslår at en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter kan finansieres over statsbudsjettet ved å flytte 3 av de 11 ekstra millionene tenkt som utviklingsmidler til sektoren, til opprettelsen av et nasjonalt studentombud.

Kap. 260 Universiteter og høgskuler
Det viktigste veksthinderet for store deler av næringslivet er mangel på relevant arbeidskraft. Særlig er mangelen på teknologer og personer med IT-bakgrunn høy. Mangelen på høykompetent arbeidskraft kan føre til at Norge taper potensielle markedsandeler i viktige fremtidsrettede bransjer. I forslaget til statsbudsjett for 2024 er det foreslått 100 studieplasser til IKT-relaterte studieplasser. Abelia er glad for at regjeringen anerkjenner viktigheten av at det finansieres flere studieplasser til IKT-relaterte studieplasser, og at studieplasser innen disse fagene prioriteres når nye studieplasser skal finansieres. Det er imidlertid viktig å påpeke at økningen ikke i nevneverdig grad vil dekke næringslivets behov for IKT-kompetanse på kort og lang sikt, og Abelia har foreslått at det må tildeles 1500 nye studieplasser innen IKT-fag årlig.

I Utsynsmeldingen som ble fremlagt Stortinget i vår signaliserte Regjeringen at de i større grad vil at institusjonene skal prioritere eksisterende studieplasser slik at de er i tråd med arbeidslivets behov. I Utsynsmeldingen er IKT-studieplasser nevnt som et eksplisitt prioriteringsområde. Abelia er urolig for at utdanningsinstitusjonene ikke vil få til å gjøre disse omprioriteringene selv. Stortinget bør derfor instruere regjeringen at prioritering av studieplasser internt hos institusjonene skal insentiveres. Informasjon om omprioritering av studieplassene må også gjøres offentlig tilgjengelig.

Kap. 285 Noregs forskingsråd
Flere utredninger slår fast at Norge har et stort potensial for mer næringsutvikling pr. investerte forskningskrone. I 2023 har det blitt opprettet en ny søknadsbasert ordning i Forskningsrådet som erstattet FORNY2020-programmet og teknologioverføringskontorenes (TTOenes) tidligste kommersialiseringsarbeid.  I den nye ordningen, er det godkjente forskningsinstitusjoner som er søkere i motsetning til de 10 etablerte TTOene. Dette har økt antallet mulige søkere fra 10 til 160. Det er avsatt 60 mill. kr. til ordningen som er spredt på 16 ganger så mange aktører som tidligere. For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår vi at det settes av minst 160 mill. kr. til den nye søknadsbaserte ordningen i Forskningsrådet.

Kap. 286 Regionale forskingsfond
På budsjettet for 2023 ble de regionale forskningsfondene (RFF) redusert med 41,4 mill. kr. Resultatet er at Fondsregion Oslo ble avviklet, og fondsregionene Trøndelag, Vestland og Viken fikk en reduksjon på 2 mill. kr. hver. I forslaget til statsbudsjettet for 2024 har regjeringen foreslått å avvikle RFF. RFF bidrar til økt FoU-innsats gjennom å mobilisere og kvalifisere bedrifter til å delta i nasjonal og internasjonal forskning. RFF gir bedriftene en mulighet til å være bedre rustet til større FoU-satsinger. Vi er svært bekymret for konsekvensene en avvikling av RFF vil føre med seg. For oppstartsbedrifter og SMB er fondene et viktig virkemiddel som fyller et hull i finansieringssystemet for innovasjonsprosjekter. Stegene inn i større FoU-prosjekter blir for store for bedrifter som ønsker å benytte forskning som en del av sin utvikling og posisjonere seg for videre FoU-involvering.  Vi kan ikke se at det er foreslått en alternativ løsning som kan kompensere for bortfall av RFF, og dermed blir avvikling av RFF et kutt i framtidig konkurransekraft. For å øke FoU i næringslivet og for å styrke norske bedrifters involvering i grønn omstilling, foreslår vi en totalbevilgning til RFF på 162 mill. kr. for 2024.

Abelia viser for øvrig til innspill fra Foreningen for friskoler, Forskningsinstituttenes fellesarena og Foreningen for innovasjonsselskaper.