IKT-Norges innspill til Statsbudsjett 2024 - Stortingets forsknings- og utdanningskomité
IKT-Norges innspill til Statsbudsjett 2024 - Stortingets forsknings- og utdanningskomité
Vår referanse: Line Gaare Paulsen
Stortingets utdannings- og forskningkomité
Dato: 16.10.2023
1. Strategien for digital kompetanse og infrastruktur
(Kap. 226, post 21 og kap. 220, post 70).
Det er veldig bra at regjeringen foreslår å følge opp god og ansvarlig digitalisering gjennom strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole med økte bevilgninger med 40 millioner kroner.
- 1 Felles støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming
Overordnet trengs det god dialog om innretning av tiltak under strategi for digital kompetanse og infrastruktur. IKT-Norge er positive til at det foreslås bevilget midler til etableringen av en tjenestekatalog for digitale læremidler, og en tilhørende felles støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Vi vil samtidig understreke at det er vesentlig at berørte parter, leverandører og bransjeaktører, involveres i dette arbeidet allerede på utredningsstadiet. Den raske digitaliseringen av norsk skole krever økt kunnskap og kompetanse i sektoren, og nye former for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og mellom berørte aktører. Dette er helt nødvendig for et vellykket resultat.
Departementet foreslår å flytte 10 mill. kroner til kap. 226, post 21 for å finansiere et program for forskning om digitalisering i barnehager og skolar. IKT-Norge er positive til at regjeringen prioriterer midler til å styrke kunnskapsgrunnlaget for god digital pedagogisk praksis i skolen.
1. 2 Manglende ressurser til anskaffelse av digitale læremidler
I likhet med KS merker vi oss at kommunenes manglende ressurser til anskaffelse av digitale læremidler for å følge opp læreplanens mål. Tilskudd til læremidler har vært for lavt, og digitale læremidler krever årlig forvaltning.
Mange barn og unge går på skoler uten tilstrekkelige digitale læremidler av god kvalitet, og det er store forskjeller mellom kommuner og mellom skoler. I dag avgjør kommuneøkonomien i hvilken digital kompetanse elevene får. Konsekvensen blir at lærere og elever ikke har læremidler som oppfyller krav til personvern og universell utforming. Personvernkommisjonen viste til at det dermed ofte tas i bruk skyggeløsninger, som erstatning for manglende godkjente digitale verktøy. Det kan feks. være gratis, reklamefinansierte digitale læremidler (hvor betalingsmiddelet er opplysninger fra elevene) eller læremidler utviklet for voksne.
IKT-Norge mener at sektoren må få økt støtte til anskaffelse av læremidler og læringsressurser tilpasset læreplanverket, gjennom å utvide tilskuddsordningen til anskaffelse av digitale læremidler. Dette er viktige tiltak i et lite norskspråklig marked.
228 kommuner og fylkeskommuner fikk utbetalt til sammen 50 millioner kroner i tilskudd fra ordningen i 2021.
IKT-Norge ber Stortinget gjeninnføre innkjøpsordningen “Den teknologiske skolesekk” som permanent ordning, og som et minimum med 50 millioner kroner til innkjøpsordning for kommuner og fylkeskommuner.
- 3 Rolledeling mellom offentlig og privat sektor
IKT-Norge er bekymret for at offentlig sektor griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet, men ikke bare, initiativer som NDLA (videregående skole).
Norske elever fortjener de beste læremidlene. Dette gjelder også de digitale. Initiativer som NDLA motvirker mangfold og kvalitet blant digitale læremidler og er til hinder for lærerens pedagogiske valgfrihet. Initiativene har også potensiale for å ødelegge et begynnende marked for digitale læremidler, med gode eksportmuligheter for Norge.
IKT-Norge ber Stortinget om å sikre gjennomføring av en kritisk og grundig gjennomgang av prosjekter som NDLA.
2. Flere IKT-studieplasser og en forpliktende plan
(Kap 260, post 50 og 70)
Regjeringen foreslår midler til 100 nye studieplasser i IKT-utdanninger i budsjettets Hovudprioriteringar for 2024, “Høgare utdanning og forsking”.
Regjeringen var svært tydelig i prioriteringene av studieplasser i “Utsynsmeldingen”. Her er det også lagt stor vekt på ansvaret institusjonene har for å dimensjonere utdanningene. De sentrale myndighetene har et ansvar for den samlede utdanningskapasiteten og har lovet midler til studieplasser til institusjonene for å støtte opp under økt kapasitet i høyere utdanning. Samtidig har det enkelte universitetet og høgskole ansvar for å dimensjonere studieporteføljene i tråd med både studiesøkingen og arbeidsmarkeds behov.
Vi støtter Regjeringens forventninger om at universiteter og høgskoler innenfor porteføljen sin prioriterer ressursene innenfor helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet. Dette innebærer at institusjonene må omprioritere midler mellom fagfelt og mellom enheter, noe som igjen innebærer at de må prioritere ned kapasiteten på noen områder. Institusjonene må derfor ta et enda større ansvar for å vurdere hvilke utdanninger som bør prioriteres opp under de prioriterte områdene, og hvilke for utdanninger som skal prioriteres ned. I tillegg skriver regjeringen at de forventer at institusjonene løpende vurderer fremtidige kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt, og vurderer tiltak for å utnytte utdanningskapasiteten mer fleksibelt og dynamisk.
I Utsynsmeldingen varsles at handlingsrommet i de årlige budsjettene vil bli strammere, noe som vil kreve tøffe prioriteringer. Det kan derfor bli nødvendig at regjeringen kombinerer budsjettforslag om rammekutt med øremerking av midler for å sikre at de prioriterte områdene blir prioritert. Departementet følger opp dette bla i de årlige budsjettprosessene og i styringsdialogen med institusjonane. Regjeringen skriver at “Aktuelle grep er mellom anna å gi institusjonane pålegg om å auke kapasitet og å flytte midlar til studieplassar mellom institusjonane basert på faktiske opptakstal dersom institusjonane ikkje har følgt opp i tråd med forventningane”.
IKT-Norge støtter regjeringens utsagn i statsbudsjettet om at det kan bli nødvendig at regjeringen kombinerer budsjettforslag om rammekutt med øremerking av midler for å sikre at de prioriterte områdene blir prioritert.
Tallene fra årets opptak til høstens studieplasser viser etter vårt syn behovet: Det er en økning i søkere med informasjonsteknologi som førstevalg med 6,9% sammenlignet med opptaket i fjor. Samtidig reduseres antall studieplasser med 3,6 prosent. Det vil bare være hver tredje som har IT som førstevalg, som faktisk vil komme inn ved høstens opptak som følge av dette.
IKT-Norge ber Stortinget om å etablere minimum 1.000 nye IKT studieplasser (herunder studieplasser innrettet mot cybersikkerhet og kunstig intelligens) fra høsten 2024.
Vi ber videre Stortinget vedta følgende forslag:
“Stortinget ber regjeringen sammen med UH-sektoren legge fram en forpliktende plan som sikrer minst 2500 studieplasser fra høsten 2026”
3. Avvikle av regionale forskingsfond
(Kap. 286 Regionale forskningsfond, post 60)
Vi stiller oss undrende til kuttet i regionale forskningsfond. Spesielt sett i lys av det departementet selv skriver om RFFene:
“RFF-finansierte prosjekt har i mange høve ført til nye prosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Søknadstypen kvalifiseringsprosjekt har dekt eit viktig behov ved å tilby finansiering av innleiande og avklarande forskingsarbeid. Ordninga med regional kvalifiseringsstøtte har for dei fleste fagområda vore unik i norsk samanheng. Denne støtta har tilfredsstilt eit behov som korkje Forskingsrådet eller andre delar av verkemiddelapparatet har møtt.”
IKT-Norge ber Stortinget om å gjøre om på regjeringens forslag. Å reversere hele kuttet på 122 millioner kroner til alle regionale forskningsfond.