UROs høringsinnspill om UDs Prop. 1 S for budsjettåret 2024, programområde 03

Til Stortingets utenriks-og forsvarskomité.

18. Oktober 2023

Høringsinnspill om Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2023 - 2024) - Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2024, programområde 03

Ungdommens Rettighetsorgan (URO) er et politisk uavhengig organ, og er Plan International Norge sin ungdomsgruppe. URO jobber med å styrke barn og unges rettigheter globalt. Vi har som mål å engasjere ungdom i levekårene til barn og unge i utviklingsland, samt å fremme FNs barnekonvensjon. URO har de siste årene jobbet målrettet for å løfte jenters rettigheter, styrke ungdomsmedvirkning, bekjempe barneekteskap, samt løfte viktigheten av unge og jenters deltakelse i samfunnet og retten til utdanning. 

URO takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2024. 

Behov for en økt bevilgning til utdanning og et sterkere fokus på jenter

Som følge av Covid-19 pandemien og en stadig mer urolig verden, ser vi at veien til å nå bærekraftsmålene har blitt lengre og vanskeligere. FN skriver i mars 2023 at det med dagens utviklingstempo vil ta rundt 300 år før vi oppnår full likestilling mellom kjønnene, og dere skriver selv på side 146 under post 70 i Prop 1 S , at antallet analfabete 10-åringer i lav-og mellominntektsland har økt med 13% siden Covid-19 utbruddet i 2020. 

Denne negative utviklingen er urovekkende, men på ingen måte overraskende eller uventet. Jenter i Afghanistan blir nektet skolegang, jenter i Mali nedprioriteres ovenfor deres brødre når det kommer til utdanning, og jenter i kriser mister mulighet til å gå på skole i en situasjon der dette allerede er et stort mangel og behov. På verdensbasis er det 130 millioner jenter i skolepliktig alder som ikke har tilgang på skole og utdanning (Plan Norge, 2022). Det finnes flere ulike årsaker til dette, men konsekvensene er de samme: Barneekteskap, ungdomsgraviditeter, sosial ulikhet og fattigdom. Ikke minst sakkes utviklingen til likestilling og andre bærekraftsmål kraftig ned. 

Ved at en jente får gå på skole, reduseres sjansen for at hun blir giftet bort med 5 prosentpoeng for hvert skoleår etter påbegynt ungdomsskole. Samtidig vil inntektene hennes senere i livet øke med opp til 20%, som vil gi henne muligheten til å bli økonomisk selvstendig og bidra til å få henne ut av fattigdom (Plan Norge, 2021). Dette står også skrevet i Prop 1S på side 146 under post 70 Utdanning: 

“God og relevant utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom, oppnå bærekraftig utvikling og motvirke sosial ulikhet. Utdanning er også en forutsetning for å lykkes på andre utviklingsområder som bedre helse, likestilling, inkludering, sysselsetting og økt skatteinngang”. 

For å nå bærekraftsmålene og sikre at dagens barn har en fremtid, er utdanning et av de mest avgjørende tiltakene vi må bistå med. Å kutte 100 millioner i bevilgning på denne posten (Prop. 1 S, 2023-2024) for det kommende året, er derfor et stort tap, og kan medføre betydelige konsekvenser for barn i sårbare situasjoner. 

URO anmoder derfor komitéen til å: 

• Øke utdanningspost 70 kapittel 161 med 982 millioner kroner for å sikre samme nivå som i vedtatt budsjett 2021 og en fortsatt sterk utdanningssatsning»

• Sette et større fokus på kjønnsperspektivet i utdanning, og legge vekt på å få jenter inn i skolen. 

Viktigheten av ungdomsmedvirkning

Vi barn og unge har rett til å uttrykke våre meninger, samt påvirke beslutninger og handle når det gjelder saker som er av betydning for oss. Vi har kunnskap, ideer og forslag til løsninger som kan være til stor nytte når viktige beslutninger skal tas. Ordet “ungdom” nevnes 61 ganger i departementets budsjettforslag, og noen steder er dette knyttet direkte til ungdomsmedvirkning. Dette er svært positivt, men har fortsatt et stort forbedringspotensial.

De aller fleste avgjørelsene som tas i saker som omhandler ungdom i utvikling-og bistandspolitikken, tas av voksne. Selv om dette er forståelig, bør Norge fremme og sikre ungdoms rett til å delta på en meningsfull måte i tråd med en rettighetsbasert tilnærming. I mange utviklingsland er befolkningen svært ung. For eksempel er 60% av befolkningen på det afrikanske kontinentet under 25 år (World Economic Forum, 2023). Det er derfor essensielt at ungdom i utviklingsland høres og tas på alvor i beslutningstagende prosesser der sakene enten direkte eller indirekte påvirker dem og deres fremtid.

URO anmoder derfor komitéen til å: 

• Vektlegge ungdomsstemmer i sin egen beslutningsprosess for kommende statsbudsjett.
• Uttrykke viktigheten av ungdomsmedvirkning på de ulike postene når pengene fordeles til diverse organisasjoner og samarbeidspartnere. 

Med vennlig hilsen

Ungdommens Rettighetsorgan

Litteratur: 

Barneekteskap. (2021). I Plan Norge. Hentet 13. Oktober 2023 fra: Stopp barneekteskap og gjør en forskjell sammen med Plan Norge (plan-norge.no)

Danbolt, I. (2023) Derfor er FNs kvinnekommisjon fortsatt viktig. I FN-Sambandet. Hentet 13. Oktober 2023 fra: Derfor er FNs kvinnekommisjon fortsatt viktig 

Jenters rettigheter. (2022). I Plan Norge. Hentet 13. Oktober 2023 fra: Jenters rettigheter | Likestilling | Plan International Norge (plan-norge.no)

Prop. 1 S. (2023-2024). For budsjettåret 2024 under Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet. Hentet 13. Oktober 2023 fra: Prop. 1 S (2023–2024) (regjeringen.no) 

How Africa's youth will drive global growth. (2023). I World Economic Forum. Hentet 17. Oktober 2023 fra: https://www.weforum.org/agenda/2023/08/africa-youth-global-growth-digital-economy/