Innspill fra Norsk Kjernekraft AS

Ny kunnskap viser at moderne kjernekraft er klima- og naturvennlig, og at kjernekraft kan være nødvendig for å løse Norges energiutfordringer og satsingen på væravhengig kraft.

I 2022 publiserte FN en rapport som beskriver at kjernekraft er energikilden som har lavest negativ påvirkning på klima, natur, miljø og menneskers helse. I 2021 viste EUs vitenskapspanel at kjernekraft er den tryggeste energikilden og at avfallet kan håndteres trygt. Fra 2023 ble moderne kjernekraft inkludert som en bærekraftig aktivitet under EUs taksonomi.

I 2022 utga NVE rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» hvor de påpeker at «effektbehovet øker, samtidig som det bygges ut lite ny regulerbar produksjonskapasitet.», at «de samme værsituasjonene kan prege store områder, og gi lite tilgjengelig uregulerbar kraft i flere land samtidig.», Flere nordeuropeiske land vil kunne bli stadig mer avhengig av import og det er usikkerhet knyttet til hvor mye som til enhver tid vil være tilgjengelig for import.

Situasjonen er så alvorlig at Statnett før jul i fjor sendte et brev til OED der de påpekte at «hovedutfordringen i årene framover» er å sikre at det er nok strøm tilgjengelig når det er lite vindkraftproduksjon og at «Myndighetene må stimulere til økt kraftproduksjon, både energi og effekt, også utover satsingen på havvind.» I mars 2023 publiserte Statnett en rapport der det framkommer at for å sikre et stabilt strømnett i Norge må store deler av Europa samarbeide om å øke verdens grønne elektrolysekapasitet 500 ganger, bygge over 100 stk av verdens største batteriparker, seksdoble landbasert vind- og solkraft innen 2050 og gjennomføre en massiv nettutbygging innad i og på tvers av landegrenser.

Kjernekraft er en væruavhengig, regulerbar energikilde som sikrer stabil forsyning av strøm og varme også når forbruket er høyt og det blåser lite. Kjernekraft er svært lite arealkrevende og kan plasseres der kraften trengs. Dette reduserer behovet for naturinngrep. Til tross for en høy investeringskostnad er kjernekraft konkurransedyktig på pris, takket være høy kapasitetsfaktor, pålitelig produksjon, lang levetid og fordi det reduserer behovet for kostbare nettutbygginger. I tillegg er det nå over 80 konsepter av såkalte små modulære kjernekraftverk (SMR) under utvikling. De første vil være klare på slutten av 2020-tallet og ha svært kort byggetid og en forventet langt lavere investerings- og energikostnad.

 

Innspill 1:

Bakgrunn: Norsk Kjernekraft AS opplever en sterkt økende interesse, og har blitt kontaktet av industribedrifter og over 40 kommuner med interesse for å utrede bygging av små modulære kjernekraftverk (SMR). Norsk lovverk åpner for dette, og i løpet av 2023 vil Norsk Kjernekraft AS jf forskrift om konsekvensutredninger sende inn melding med forslag til utredningsprogram for SMR i de første kommunene. I 2024 vil dette suppleres med ytterligere kommuner.

Mål / forslag: Merknad eller anmodningsvedtak som sikrer at

1. a) berørte forvaltningsorganer gis kompetanse og føringer som sikrer at de er i stand til å ivareta sine forvaltningsmessige oppgaver for veiledning og behandling av søknader om etablering av kjernekraftverk i norske kommuner, og
2. b) at arbeid med å gjennomgå relevante forskrifter og veiledere påbegynnes.

Viser til:

Rammeområde 12; kap 1800 post 21 spesielle driftsutgifter, kap 1800 post 50 Overføring til andre forvaltningsorgan, kap 1850 post 21 spesielle driftsutgifter.

Rammeområde 13; kap 1400, post 21 spesielle driftsutgifter, kap 1423, post 1 driftsutgifter.

 

Innspill 2:

Bakgrunn: Norge vil få et sterkt økende behov for væruavhengig balansekraft for å nå våre langsiktige klima- og naturmål og samtidig ivareta effektbalanse, forsyningssikkerhet og redusere sårbarheter i det norske kraftsystemet. Gitt økende behov for balansekraft også i våre naboland er det ikke gitt at dette vil være tilgjengelig for import når vi trenger det. Enn viss andel kjernekraft som del av den norske energimiksen kan derfor vise seg helt essensiell for å klare å fase inn store andeler væravhengig kraft i det norske kraftsystemet, og selektiv plassering av kjernekraft på noen lokaliteter kan spare samfunnet og naturen for svært tid- og kostnadskrevende nettutbygginger, arealkonflikter og inngrep i norsk natur. Norge har ikke gjort en grundig analyse av hva som er den gunstigste energimiksen fra et kostnads- og samfunnsmessig perspektiv. De seneste stortingsmeldingene om energi og Energikommisjonens rapport bygger allerede på et utdatert kunnskapsgrunnlag, og har heller ikke vurdert kjernekraft som mulig del av Norges energiløsning etter 2030. I Sverige har de gjort slike analyser, og konkluderer at deres kostnadsoptimale fremtidige teknologinøytrale kraftsystem innen 2050 bør bestå av 50% kjernekraft, 20% vannkraft, 28% vindkraft og 2% biokraft, og at et helt fornybart kraftsystem vil bli 40-50% dyrere enn et fossilfritt system som tillater kjernekraft.

Mål: Et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag for Norges fremtidige energi- og klimapolitikk, der også kjernekraft er del av vurderingene.

Forslag: Merknad eller anmodningsvedtak om å igangsette arbeid for å

1. a) forberede en ny utredning om energi som inkluderer hvordan kjernekraft kan bidra til å løse Norges langsiktige klima- og naturmål og samtidig ivareta viktige hensyn så som nasjonal effektbalanse og forsyningssikkerhet, overgang fra olje- og gassrelatert virksomhet til klimavennlige og bærekraftige alternativer, sårbarhet for kritisk infrastruktur, og rimelig energipris til forbruker

og

1. b) at Norske myndigheter forbereder en anmodning til det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) om å evaluere Norges vurderinger av kjernekraft i form av en Integrated Nuclear Infrastructure Review (INIR).

Viser til:

Rammeområde 12; kap 1800 post 21 spesielle driftsutgifter, kap 1800 post 50 Overføring til andre forvaltningsorgan, kap 1850 post 21 spesielle driftsutgifter.

Rammeområde 13; kap 1400, post 21 spesielle driftsutgifter, kap 1423, post 1 driftsutgifter.

 

Innspill 3:

Bakgrunn: Enova forvalter midlene fra Klima og energifondet og er et spesialverktøy for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Formålet er å medvirke til reduserte ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Regjeringen presiserer at Enova skal ha høy faglig frihet og fleksibilitet.

Mål: Åpne for at etablering av moderne kjernekraftverk kan kvalifisere for lånesøknader til klima- og energifondet.

Forslag: Merknad eller anmodningsvedtak som understreker at Klima og energifondet skal ha en teknologinøytral faglig tilnærming for å oppnå de overordnede målene (i.e. fondet ikke ekskluderer kjernekraft).

Viser til: Rammeområde 13, kap 1428 Enova SF, post 50.

 

Innspill 4:

Bakgrunn: Regjeringen uttrykker flere steder i Prop 1 S at de vil fortsette arbeid med å styrke norsk kraftforsyning gjennom å øke tilgangen på fornybar produksjon (f.eks. Prop 1 S OED, side 11). Målene for dette er lavere utslipp og etablering av nye, grønne næringer og industriutvikling over hele landet. Regjeringen ønsker også å legge til rette for et grønt industriløft med satsing på blant annet havvind, hydrogen og CO2-håndtering. Vi vil påpeke at «fornybar produksjon» ikke nødvendigvis er klima- og naturvennlig produksjon, og at begrepet heller ikke inkluderer energiproduksjon med CO2-fangst og lagring.

Forslag: Merknad eller anmodningsvedtak der det anmodes om at beskrivelsen av regjeringens ambisjoner for klima og miljø i energipolitikken anvender uttrykk som bedre ivaretar de stadfestede målene som ønskes oppnådd, eksempelvis begreper som «klimavennlig», «bærekraftig» og «utslippsfri» heller enn «fornybar».

Viser til: Innledende kapitler i Prop. 1 S fra OED og KLD.