Prinsippet om rett til rett gjelder alle borgere, også mennesker som jobber med sexarbeid

PION – Prostituertes interesseorganisasjon i Norge, ble etablert i 1990, og er helse- og rettighetsorganisasjon, kontaktsenter og politisk talerør for kvinner, menn, transpersoner og ikke-binære som selger seksuelle tjenester i Norge. 

PION har i mange år samarbeidet med Justis- og beredskapsdepartementet. Vi mottar tilskudd fra Statens sivilrettsforvaltning over til spesielle rettshjelptiltak, og vi mottar tilskudd fra tilskuddsordningen på prostitusjon og menneskehandelfeltet. Vi har i dag jurist ansatt på 30 prosent stilling og vi driver oppsøkende peersupport-feltarbeid, spesielt i utsatte miljøer som migrant-miljøer av sexarbeidere.

Vi mener at PIONs arbeid må styrkes og at situasjonen for parten som selger sex, må settes på den justispolitiske agendaen. Som interesseorganisasjon for sexarbeidere bidrar PION til et viktig arbeid med å redusere skader av kriminalisering for den mest utsatte parten, men det krever at vi har midler til å drive arbeidet.   Vi henstiller derfor Justiskomiteens medlemmer om å jobbe for å styrke det oppsøkende arbeidet i videre budsjettbehandling.

Kap. 470, post 72: Rettshjelptiltaket

Hovedmålsettingen for PIONs rettshjelpsarbeid er å være et lavterskeltilbud til alle ciskvinner, cismenn, transpersoner og ikke-binære som jobber eller har jobbet med sexarbeid i Norge. 

Prinsippet om rett til rett [access to justice] gjelder alle borgere. Kriminalisering, stigma og diskriminering er imidlertid ofte et hinder for sexarbeideres tilgang til rettsbeskyttelse, og begrenser muligheten for både å ivareta sine rettigheter og overholde sine plikter. 

Rettshjelpsarbeidet er derfor både en viktig del av organisasjonens prinsipielle arbeid og et viktig tilbud til vår målgruppe. PION erfarer at rettshjelpstilbudet vårt er både etterspurt og viktig. Etter at straffeloven ble endret i 2009 og kjøp av seksuelle tjenester ble kriminalisert, erfarte mange sexarbeidere en rekke nye rettslige utfordringer og avstanden til samfunnsfellesskapet ble for mange større. Kriminalisering trigger stigma samtidig som økt rettsliggjøring har medført at selgerne av seksuelle tjenester blir mer kontrollert fra myndighetenes side, og dermed opplever seg selv som (mer) kriminalisert. Terskelen for å hevde sin rett og søke hjelp fra det offentlige i spørsmål og problemstillinger knyttet til sexarbeid er derfor svært høy.

Rettsspørsmålene rettshjelptiltaket jobber med er direkte eller indirekte knyttet til salg av seksuelle tjenester relatert til straff, skatt og banktjenester. I tillegg jobber vi på andre rettsområder som rettsspørsmål knyttet til gjeld, husleie, utledningsrett, familierett, diskriminering og trakassering. I de siste to årene har vi motatt mange henvendelser vedrørende banktjenester og hvitvaskingsloven. 

Kontrolltiltakene settes ofte i gang i forbindelse med kontantinnskudd til sexarbeiderens bankkonto. Oppsigelsen av kundeforholdet skjer fordi dokumentasjonen sexarbeidere kan skaffe til veie ikke godkjennes av banken. Det er få som har registrert virksomheten i enkeltpersonsforetak og kan levere skattemelding. Salg av sex er av naturlige årsaker som kriminalisering av kjøper, en cash-basert business og selv om pengene går over konto følger det sjelden bilag med transaksjonene.

Vi har i vårt arbeid med disse sakene både vært i kontakt med banker, finansklagenemnda og uttalt oss offentlig om saken uten at det har skjedd noe. Vi har invitert til og vært i møte med banker for å informere om situasjonen for vår målgruppe og prøve å komme i dialog om hvilken dokumentasjon som kan gyldig når bilag, skattemelding og andre formelle dokumenter ikke kan skaffes til veie, uten å nå fram med det.

Vår bekymring er på den ene siden relatert til at tap av kundeforhold i banken innebærer tap av BankID, som må regnes som alvorlig inngripen gitt all kommunikasjon fra offentlige etater er digitalisert og BankID påkrevd. 

På den andre siden er vår bekymring relatert til at sexarbeidere har valget mellom to onder, enten utsette seg selv for økt risiko for kriminalitet fordi man må ha pengene hjemme eller gjøre seg mer avhengig av risikovillig tredjepart og det svarte økonomiske markedet for hvitvasking av inntekten.  

Kap. 440, post 70:  Oppsøkende arbeid i prostitusjonsfeltet  

PION jobber med oppsøkende arbeid i prostitusjonsfeltet som vi anser som en viktig metode for å forebygge og redusere risikoen for at mennesker som selger sex havner i utnyttende og uønskede situasjoner. Peersupport-feltarbeid er en viktig metode for å etablere tillit og kontakt med mennesker som befolker samfunnsmessige marginaliserte grupper. Det er spesielt viktig overfor en gruppe som ofte mangler sosiale beskyttelse i form av nettverk og/eller familie og venner. Mange sexarbeidere er tilreisende fra andre land med dårlig kunnskap om forholdene i Norge og uten tilgang til sosialt nettverk. Mobiliteten innenlands gjør at både utenlandske og norske sexarbeidere opplever høy grad av isolasjon med lite eller manglende nettverk og mange holder sexarbeidererfaringene skjult for venner og familie. Peersupport-feltarbeid skaper trygghet, og vi opplever at mange tar kontakt for å få hjelp til å håndtere problematiske situasjoner.

PION opplever det derfor som bekymringsfullt at mange som selger sex opplever seg som fritt vilt for politiet. Vår erfaring er at i politiets arbeid og metoder har parten som selger sex blitt både mål og middel for bekjempelse av prostitusjon og menneskehandel. Sexarbeidere opplever seg kriminalisert og uten rettsbeskyttelse, og det gjør at sexarbeidere i svært liten grad kontakter politi når de opplever å være i fare, eller ønsker å anmelde den kriminaliteten de utsettes for. Som i tillegg til vold, voldtekt og andre former for seksuelle krenkelser, kan innebære frihetsberøvelse, trusler, utpressing, trakassering og ran. Ofte i kombinasjon der for eksempel ran også innebærer grov vold og voldtekt.

Det er ikke slik som noen hevder at årsaken til at sexarbeidere ikke anmelder kriminalitet er fordi de ikke har noe å tjene på å være i kontakt med politiet. Tvert imot. Vi erfarer at sexarbeidere ikke ønsker å anmelde fordi politiet ofte bruker situasjonen som en hvit inngang til å undersøke andre forhold som oppholdstatus, bolig- og leieforhold, familiesituasjon/barnevern og eventuell organisering/menneskehandel – noe som kan sette personen i en mulig vanskeligere situasjon. Med andre ord at kriminaliteten man utsettes for blir underordnet politiets kontroll av markedet.

Salg av sex er lovlig likevel erfarer vi at politiet i møte med sexarbeidere benytter et utstrakt bruk tvangsmidler, som ransaking av bolig og mobiltelefoner enten det er snakk om utlendingskontroll eller forebygging av hallikvirksomhet og menneskehandel gjennom uro og stressing av markedet.  Vi stiller spørsmål til om politiets metoder i feltet er i samsvar med påtalemyndighetenes legalitetskrav. Ifølge Riksadvokaten er bruk av tvangsmidler inngripende tiltak som det er knyttet særskilte vilkår til som kriminalitetskrav og mistankekrav, etterforskningen må ha et relevant etterforskningsformål, og ikke minst oppfylle kravet til forholdsmessighet mellom sakens art og bruken av tvangsmidler.

Både politiets arbeid og metoder i feltet gjør at tilliten til politiet er liten om ikke fraværende. Det har som sagt konsekvenser i form av høy terskel for å anmelde vold og annen kriminalitet.

At få anmeldelser blir inngitt og det følgelig er liten sjanse for å bli tatt, gjør at personer i dette miljøet er særlig sårbare for kriminalitet, men det gjør også noe med samfunnet vårt at personer som begår svært alvorlig kriminalitet ikke blir straffeforfulgt.

Men politiets arbeid og metoder er også et alvorlig rettssikkerhetsproblem, og manglende tillit gjenspeiler manglende rettsbeskyttelse. PION mener derfor at det er helt avgjørende at politietatens arbeid, metoder og lovhåndhevelse i prostitusjonsfeltet settes på den politiske dagsorden og gjennomgås.

 Oslo, 17. oktober 2023

 Astrid Renland

Adm. ansvarlig for PION