KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET - Høringssvar – 2024

NOAH ønsker å ta til orde for en politikk for reduksjon i utnyttelsen av landbruksdyr, kombinert med en reell satsing på plantebasert produksjon og redusert kjøttforbruk. I tillegg ønsker vi å understreke viktigheten av at det brukes budsjettmidler på tiltak som øker aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. NOAH har en økende bekymring for ville dyr som ofte faller mellom ansvarsområdene til LMD og KLD, og som utsettes for en rekke menneskeskapte belastninger uten at verken dyrevelferd eller deres overlevelse som art i tilstrekkelig grad hensyntas. Denne bekymringen er styrket med overføring av «jaktbare» arter til LMD – og nå Landbruksdirektoratet. NOAH ønsker å komme med innspill til følgende temaer:

1. Kostholdsendring som miljøtiltak

I Miljødirektoratets (2023) nye rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt i tråd med gjeldende nasjonale kostholdsråd som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge. Anbefalingen er at ingen spiser mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet.

NOAH mener det er på høy tid at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp gjennom å øke bevilgningene til kostholdstiltak som fokuserer på kostholdsvaner økt plantebasert forbruk.

NOAH ber departementet presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til et tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen, herunder om et sunt og bærekraftig kosthold og praktisk tilberedning.

  

2. Rovdyr og konfliktdempende tiltak

NOAH vil understreke at effektiv konfliktdemping ikke bare dreier seg om å få ned den faktiske skaden, men å øke aksepten for bærekraftige rovdyrbestander, og kunnskap om hvordan leve sammen med ville dyr. Derfor må tilskuddet til kommunene i størst mulig grad brukes til informasjonstiltak og formidling av kunnskap for å skape aksept for sameksistens med ulv og andre rovdyr innenfor disse områdene.

Videre kan omstillingstiltak for husdyrbønder kan være svært viktig. Det er av samfunnsmessig interesse at den næringsvirksomheten man omstiller seg til blir samfunnsøkonomisk lønnsom og bidrar med merverdi i form av reduserte klimagassutslipp i landbruket – slik plantebasert matproduksjon gjør. Det er et paradoks at saueproduksjon flere steder holdes kunstig opp av subsidier fra staten - på tvers av helse- og klimamål, samtidig som den samme driften skaper problemer for bevaring av truede rovdyr og utløser statlige midler også i forbindelse med dette, samtidig som det fører til dyrelidelser for de produserte dyrene. Det er uheldig at omstillingsmidler i forbindelse med konfliktdempende tiltak er strøket fra budsjettet. Det er ytterligere uheldig at 10 millioner ekstra NOK er satt av til skyting av truede rovdyr under slike midler.

- NOAH foreslår at det presiseres at tilskuddet til kommuner under Post 73 «Tilskot til rovvilttiltak» skal brukes for å tilpasse næringsutøvelse bedre til ulvenes tilstedeværelse, og til å øke aksepten for rovdyr i naturen. NOAH foreslår at de 10 millionene til økt skyting strykes fra budsjettet.

Regjeringen fremholder i budsjettet at de vil arbeide for lavere «bestandsmål» for ulv og bjørn på tross av at Miljødirektoratet nettopp har frarådet dette sterkt, og påpekt at det vil være i strid med Bernkonvensjonen. NOAH foreslår at mål om reduserte bestandsmål, som beskrevet i bl.a. Del 1, kap. 3, strykes fra budsjettet der hvor dette er relevant.

 

3. Ville dyrs rettsvern

NOAH ser at rettsvernet for ville dyr per i dag er svært dårlig. I arbeidet for ville dyr, ser vi at de mange ganger faller mellom to stoler – mer bestemt mellom KLD og LMD – og at dyrevelferdslovens krav ofte settes til side for disse dyrene. NOAH er i år sterkt bekymret for at ansvaret for såkalt «høstbare» arter – som inkluderer flere rødlistede arter – nå også fratas Miljødirektoratet og skal gå over til Landbruksdirektoratet.

• - NOAH ber Stortinget om at ansvar for alle ville dyr forblir i Miljødirektoratet, og helst også tilbakeføres til KLD.

- NOAH mener det bør gis midler til forskning på forebyggende tiltak mot vilt-konflikter generelt – dette vil også virke positivt i forhold til tilsvarende problemstillinger med store rovdyr. Forskningsmidler til et slikt formål kan bevilges over kap. 1410 for eksempel post 50 eller 70 – til miljøforskningsinstituttene.

- Det jobbes nå med ny viltlov. NOAH ber Stortinget presisere i budsjettet at ny viltlov må bygge på hensyn til dyrs egenverdi etter dyrevelferdsloven, hensyn til dyrenes viktige rolle for å oppretthodle sunne økosystemer og hensyn til mennesker som har glede av naturen på andre måter enn jakt.

 

4. Restaurering av natur

FN erklærte i 2019 krise for naturen og de ville dyrene. Hovedgrunnen til tap av naturmangfold er ifølge FNs naturpanel arealbruk, og særlig fører husdyrhold og fôrproduksjon til avskoging. Den nest største grunnen til tap av arter er imidlertid direkte utnytting – jakt og fangst. Ville dyr møter stadig flere utfordringer som følge av menneskelig aktivitet og den tilknyttede naturkrisen. De ville pattedyrene utgjør til sammen 4 % av biomassen, mens mennesker utgjør 36 % og husdyr i kjøttindustrien utgjør 60 %. NOAH er bekymret for at tiltak for bevaring av natur eller truede arter ikke er vektlagt i budsjettet.

- NOAH mener at innsatsen for bevaring av vill natur og ville dyr må økes, og foreslår at budsjettet går inn for en særskilt satsing på restaurering av vill natur og habitater for ville dyr. Dette kan gjøres ved å øremerke midler over kap. 1420 post 80 "Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur".

 

5. Miljømerking av matvarer

NOAH har ved flere anledninger tatt til orde for en objektiv, offentlig merkeordning av matvarer, som baserer seg på målbare parametere knyttet til dyrevelferd, ressursbruk og klimagassutslipp.

- NOAH anbefaler at det bevilges midler til utredning av en merkeordning med  klima- og miljøinformasjon for matvarene, sammen med nøytral produktinformasjon for dyreprodukter bestående i informasjon om arealkrav, driftsform, slaktemetode m.m. Under kap. 1420 post 70 kan man for eksempel utvikle en standardisert merkeordning med obligatoriske krav for dokumentasjon av fastsatte parametere. En slik standard kan for eksempel bygge på modellen for obligatorisk næringsdeklarasjon, og kan inkluderes i matinformasjonsforskriften eller konkretiseres i en egen forskrift med hjemmel i matloven.