Høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2024

Økt innsats mot flom og skred  
RIF mener at det er oppsiktsvekkende at regjeringen nok en gang forsøke å legge ned Klimasatsordningen. Dette er en ordning som har vært en suksess, og som regjeringen i Hurdalsplattformen har sagt at skal styrkes. RIF forventer derfor at Stortinget tar grep og øker bevilgningene til sikring mot mer ekstremvær i statsbudsjettet for 2024.  

Klimaendringene har satt sitt preg på Norge, med skader på liv, helse, matproduksjon, infrastruktur og eiendom. Vi har sett eksempler som kvikkleireskredet i Gjerdrum og ødeleggelsene etter ekstremværet Hans gir oss en klar indikasjon på hva vi har i vente. Kommunesektoren har en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning gjennom lokale klimatiltak.

Regjeringen foreslår å styrke NVEs innsats med 70 millioner kroner i statsbudsjettet og 150 millioner kroner til hastetiltak etter Hans. Gitt NVEs dokumenterte behov på 85 milliarder for beskyttelse mot flom og skred, er dette altfor lite. Over 210 000 bygninger trenger sikring, og med dagens tempo vil det ta over 1200 år å for å sikre eksisterende bebyggelse mot flo, kvikkleireskred og erosjon. Dette viser tydelig hvor alvorlig underfinansiert dette budsjettforslaget er. 

Totalberedskapskommisjonen har understreket behovet for å sikre at veier, jernbane og annen samfunnskritisk infrastruktur er bygget og vedlikeholdt til en standard som kan motstå fremtidige klimautfordringer. Det haster med å oppgradere infrastrukturen. Vi vet ikke når eller hvor neste ekstremvær rammer. NVE trenger økte ressurser. Klimasatsordningen må videreføres og styrkes, slik at kommuner og fylkeskommuner kan motta støtte til essensielt lokalt og regionalt klimaarbeid.

Det haster med utbedring og oppgradering av landets skolebygg 
RIF sin rapport State of the Nation fra 2021, avdekker at landets skolebygg lider av et alvorlig vedlikeholdsetterslep. Fire av ti skoler har uakseptabelt inneklima og halvparten av skolene mangler vedlikeholdsplan. Dette er ikke holdbart.

Regjeringens forslag om en ny rentekompensasjonsordning for skoleinvesteringer, med et budsjett på 8 milliarder over åtte år, er et skritt i riktig retning. Vi frykter at dette tiltaket ikke vil være tilstrekkelig for å stanse forfallet. Vår oppfattelse er at kommunene kun får dekket rentekostnader ved investeringer som fremmer praktisk og variert opplæring. RIF mener at denne ordningen må omfatte vedlikehold, forbedring, og oppgradering av eksisterende skolebygg. Dette bør inkludere tiltak som sikrer godt inneklima og universell utforming.

I høst la vi frem en ny rapport om kommunale bygg, som gir klare indikasjoner på at kommunene har store utfordringer når det kommer til å redusere vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg som skoler, barnehager og sykehjem. Basert på svar fra 91 kommuner, viser undersøkelsen at 3 av 4 kommuner ikke har klart å redusere vedlikeholdsetterslepet i stor grad de siste 5 årene. Enda verre er det at 30 prosent rapporterer om en økning i etterslepet, og nesten 70 prosent lite tro på de klarer å redusere vedlikeholdsetterslepet de neste 5 årene. I undersøkelsen melder kommunene selv om mangel på systemer og rutiner for å møte krav om inneklima og universell utforming, men også for å redusere byggenes klimaavtrykk og energibruk. Økonomi og mangel på kompetanse pekes på som deres største utfordring. Undersøkelsen viser også at mange kommuner heller ikke har oppdatert oversikt over arealene sine, spesielt skolebygg. 

Til tross for at kommunesektorens frie inntekter øker til neste år, legger både demografiske endringer, flere flyktninger, økende kostnader til viktige tjenester som skole, helse og omsorg press på budsjettene. Ikke minst er etterslepet på bygg og infrastruktur stort. Derfor vil RIF også understreke at det er nødvendig med en bedre kommuneøkonomi som gjør det mulig å ta igjen forfall og oppgradere skoler, helsebygg og annen kommunal infrastruktur. 

Veiforfallet må snus 
Det er et skrikende behov for oppgradering av landets fylkesveier, men budsjettforslaget er langt unna det som er nødvendig for å sikre effektiv og trygg transport for folk i hele landet.

Statens vegvesens viser til at etterslepet på fylkesveier har økt med 83-95 millioner, der beregningene er basert på å heve veisystemstandarden til det ved byggetidspunkt. Det funksjonelle oppgraderingsbehovet er i realiteten langt større dersom broer og tunneler på fylkesveinettet skal kunne møte fremtidens behov. 

I RIFs rapport, State of the Nation, er oppgraderingsbehovet på fylkesveier samlet beregnet til 700 milliarder kroner. Vår rapport fra august med gjennomgang av Fylkeskommunenes egne kunnskapsgrunnlag og økonomiplaner, viser at det trengs mellom 1-1,5 milliarder kroner per år kun for å forhindre økende etterslep. Over 40 prosent av fylkesveinettet er dårlig eller i svært dårlig stand. Fylkene som lider mest er Vestland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark, men forfallet øker i alle fylker. Kun fire prosent av fylkesveinettet blir asfaltert hvert år, som betyr at en gjennomsnittlig fylkesvei kun får ny asfalt hvert 25. år. 

RIF forventer at regjeringen i tråd med Hurdalsplattformen lager en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet, øker rentekompensasjonsordningen, og bidrar til tilstrekkelige økonomiske midler til rassikring og oppgradering, samt tiltak for å bedre plansamarbeid på tvers av fylkene.  

Vann og avløp er samfunnskritisk infrastruktur som trenger et nasjonalt løft  

RIF har lenge arbeidet for å øke tempoet i vedlikehold og fornyelse av vann og avløp. Vi vil spesielt trekke frem behovet for å oppgradere ledningsnettet. Dette er kritisk for å sikre at alle har tilgang til rent drikkevann, også i områder med få beboere og lange avstander. Det er et presserende behov for å sikre at avløpssystemene er i stand til å håndtere økte nedbørsmengder og overvann.

COWI, Oslo Economics og Kineis mulighetsstudie fra 2022 konkluderer med at norske kommuner kan spare betydelige beløp ved forbedret organisering innen vann og avløp. En betydelig utfordring er mangel på kompetanse innen vann, avløp og miljø, spesielt i mindre kommuner sliter med å rekruttere fagpersoner og ingeniører. Det er også vesentlig å sikre nødvendig innkjøpskompetansen.

RIF støtter anbefalingene fra studien om tettere samarbeid mellom kommuner og vurdering av regionale organisasjonsformer. Dette kan gi stordriftsfordeler, reduserte kostnader og sterkere kompetansemiljøer. Samtidig viser etterslepet at det trengs et nasjonalt løft for å begrense kostnadene og belastningen på innbyggerne i årene fremover. Staten må bidra med nødvendige ressurser og konkrete tiltak.

RIF har derfor forventninger om at regjeringen snarest følger opp Hurdalsplattformens løfte om å «bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger». Det haster også å følge opp mulighetsstudien for vann- og avløpssektoren, inkludert alternative måter å organisere vann- og avløpsenhetene, for eksempel gjennom krav om interkommunalt samarbeid, samt økte statlige midler til innovasjon og forskning og tiltak for å øke anskaffelseskompetansen i kommunene.

RIF anmoder kommunal- og forvaltningskomiteen å: 

• Øke bevilgningene til sikring mot mer ekstremvær i statsbudsjettet for 2024. 
• Videreføre og styrke Klimasatsordningen.
• Sikre at rentekompensasjonsordningen for skoleinvesteringer inkluderer vedlikehold, forbedring og oppgradering av eksisterende skolebygg. Dette bør inkludere tiltak som sikrer godt inneklima og universell utforming. 
• Styrke kommuneøkonomien.
• Be regjeringen utarbeide en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet.
• Støtte kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger.

Med vennlig hilsen  
Rådgivende Ingeniørers Forening