Rettspolitisk forening - høringsinnspill til Justiskomiteen

Rettspolitisk forening (Rpf) er en uavhengig forening bestående av jurister, studenter i juridiske fag og andre interesserte. Rpf arbeider blant annet for å forsvare rettsstatlige verdier og for å bedre den rettslige situasjonen til sosialt vanskeligstilte grupper.

I Justis- og beredskapsdepartementets foreslåtte statsbudsjett for 2024 er det flere forslag foreningen ønsker å kommentere. Overordnet er foreningen bekymret for at budsjettet ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til sårbare gruppers rettsstilling. Dette gjelder både at det ikke er gitt tilstrekkelig store bevilgninger for å avhjelpe eksisterende problemer i kriminalomsorgen, at det ikke gis store nok bevilgninger for å sikre en bærekraftig rettshjelpssats, og at det kuttes i bevilgningene til de spesielle rettshjelpstiltakene. 

Merknader til budsjettets kapittel 430

Det er positivt at kriminalomsorgen innvilges mer midler for å avhjelpe de alvorlige problemene som underbemanning og for få ressurser i fengslene får for de innsatte. De foreslåtte økningene i bevilgningene er likevel ikke nok. 

I foreningens høringssvar om forslag om endring i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (fellesskap, utelukkelse og tvangsmidler i fengsel) påpekes det at det er paradoksalt at manglende ressurser i kriminalomsorgen brukes som begrunnelse for å ikke følge menneskerettslige forpliktelser. Det er lovgiver som har bevilgningsmyndighet overfor kriminalomsorgen. I denne høringen ble det foreslått å lovfeste et minimumskrav om to timers meningsfylt kontakt med andre og en målsetning om åtte timers fellesskap. Forslaget om å lovfeste et minimumskrav om to timers fellesskap er ikke nok for å sikre at de innsatte ikke regnes for å være fullstendig isolert. Foreningen mener at det er helt nødvendig at innsatte sikres en minimumsstandard på mer enn det som kan regnes som fullstendig isolasjon. Departementet kan nå sørge for at det bevilges nok midler til å sikre målsettingen om åtte timers fellesskap og meningsfylt kontakt under soning. 

Beregninger fra Oslo Economics viser at norske fengsler trenger engangsinvesteringer i bygg tilsvarende 195 millioner, og en økning i bemanning tilsvarende 145 millioner kroner per år for at det skal være mulig å nå en målsetting om 8 timer fellesskap, og et meningsfylt aktivitetstilbud. Den foreslåtte økningen på 133 millioner utover prisjustering, vil åpenbart ikke være tilstrekkelig. 

Budsjettet bevilger en økning som ikke er egnet til å sikre en tilstrekkelig bedring av forholdene for norske innsatte. Vi kan ikke akseptere den alt for høye selvmordsstatistikken i norske fengsler. Foreningen ber derfor om at departementet øker bevilgningen til kriminalomsorgen. 

Merknader til budsjettets kapittel 466 og 470

Det er i dag forskjell på å ha rett og å få rett. Et av de viktigste virkemidlene vi har for å sørge for alle, uavhengig av sosioøkonomisk status, faktisk får hevdet sin rett er tilgang på rettshjelp. Tilskuddene til rettshjelp må derfor styrkes, og ikke kuttes. Regjeringen foreslår i dette budsjettet å kutte i den samlede potten til spesielle rettshjelpstiltakene og å ikke lytte til salærrådets anbefaling om økning i rettshjelpssatsen. Dette vil gå utover rettssikkerheten til de aller mest sårbare menneskene i samfunnet. 

Til kapittel 466

Etter advokataksjonen i 2022 ble det opprettet et uavhengig salærråd som har til formål å gi en kvalifisert og uavhengig vurdering av hva som vil utgjøre en bærekraftig rettshjelpssats. Salærrådets foreløpige anbefaling er at satsen må settes til 1383 kroner.

Salærrådets forslag bidrar til å sikre forsvarlig rettshjelp til borgerne. Ordningen med fri rettshjelp gjelder bare i saker som regnes som spesielt viktige for folks velferd. Dette handler om folks rettsikkerhet, og har enorm betydning for sårbare grupper.

I budsjettet for 2024 er det foreslått å øke satsen til 1215 kroner. Regjeringens forslag til rettshjelpssats er med andre ord langt under hva man anser for å være et bærekraftig nivå, I tillegg kommer det at prisveksten i samfunnet neste år gjør at økningen i realiteten ikke er en økning, men en negativ realvekst. 

For å sikre at befolkningen gis forsvarlig rettshjelp i saker hvor de har krav på fri rettshjelp, ber derfor Rettspolitisk forening om at salærrådets anbefaling følges opp. 

Til kapittel 470

I Justis- og beredskapsdepartementets foreslåtte statsbudsjett for 2024 kuttes tilskuddene til de spesielle rettshjelpstiltakene. Kuttene kommenteres ikke. Departementet uttaler derimot at måloppnåelsen til tiltakene over år er god. Tilskuddet til rettshjelpstiltakene har ikke blitt justert med prisveksten på flere år, og nå foreslås det å kutte tilskuddet med 2 millioner kroner. 

De spesielle rettshjelpstiltakene bidrar til å dekke et stort udekket rettshjelpsbehov. Det er ingen holdepunkter for at behovet for gratis rettshjelp vil bli mindre i det kommende året. Samfunnet preges av en prisøkning og den økonomiske situasjonen vil for flere enn tidligere bli vanskeligere. Tiltakene bistår klienter i svært vanskelige livssituasjoner og gir gratis rettslig bistand. Det gis rettshjelp til ulike målgrupper, men felles for dem som nås gjennom rettshjelpstiltakene er at det er sosialt vanskeligstilte. Som eksempel gis det rettshjelp til personer som har blitt utsatt for svindel, lønnstyveri, isolerte innsatte og familier som splittes av utvisningsvedtak. I disse livskrisene er tilgangen på lavterskel rettshjelp helt sentralt. 

Det er uholdbart at støtten til velfungerende rettshjelpstiltak kuttes i en tid der behovet for gratis rettshjelp bare vil øke. Foreningen ber derfor om at kuttene reverseres, og tilskuddet justeres med endringene i konsumprisindeksen.