Aktiv boligpolitikk, energieffektivisering og klimakrav
EBAs medlemsbedrifter står for nær 150 milliarder kroner i omsetning og er største bransjeorganisasjon i Norges største fastlands- og distriktsnæring.
Markedet for boligbygging og næringsbygg har falt drastisk
Boligforsyningen er i kraftig krise. Nyboligsalget er lavere enn under finanskrisen, hvis det korrigeres for befolkningsveksten. Byggekostnadene for både boligbygg og ulike typer formålsbygg har gjennom de siste to årene økt med til sammen 15-20%. På svært mange samfunnsområder trengs det nå stimulerende tiltak for å holde samfunnsnyttig byggeaktivitet i gang.
I store deler av byggenæringen landet over, frykter man nå en betydelig økning i permitteringer, nedbemanninger og konkurser. Den særlig krevende markedssituasjonen er forventet å vare til godt ut i 2025. Landets største fastlands- og distriktsnæring trenger derfor noen konkrete tiltak for å hjelpe viktige og lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser over denne kneiken. Lykkes vi ikke med dette, vil vi stå foran betydelige utfordringer knyttet til både kapasitet og kompetanse når blant annet et betydelige etterslep i boligforsyningen skal tas igjen.
EBA understreker samtidig at det klart viktigste målet nå må være å nå rentetoppen raskest mulig og få bragt inflasjonen tilbake til et normalt nivå. En sunn og forutsigbar situasjon i norsk økonomi er den aller viktigste rammebetingelsen også for bygg- og anleggsnæringen.
Det er vanskelig å se at forslaget til statsbudsjett tar inn over seg den alvorlige situasjonen byggenæringen står i og hvilken omstilling vi skal igjennom for at Norge skal nå sine klimamål. Budsjettet stimulerer ikke boligbygging og nedbemanningene vil bre om seg i Norges største fastlands- og distriktsnæring.
Byggemarkedet i Norge er i hovedsak satt samme av tre delmarkeder:
- Boligmarkedet: det private boligmarkedet, målrettet boligbygging
- Privat formålsbygg: næringsbygg
- Offentlige formålsbygg: Statlige, fylkeskommunale og kommunale bygg
Det private boligmarkedet
Boligbyggingen i Norge har bremset kraftig opp gjennom 2023, og antall igangsettelser er tilnærmet halvert fra de siste årene. Høyere renter, historisk høye byggekostnader og usikkerhet rundt betjeningsevne, samt for hvilken pris man vil få på overtakelsestidspunkt for boligen man bor i er de viktigste forklaringen. Boligbehovet vil vokse normalt også i denne perioden slik at den akkumulerte underdekningen vil øke betraktelig i perioden.
For å bidra til å fremme finansiering av nye boligprosjekter i en tid bankene strammer inn sine krav overfor utbyggere ber EBA Stortinget vedta å øke Husbankens lånerammer:
Kap 2412 Post 90
+ 10 milliarder kroner
For å gjøre flere førstegangskjøpere i stand til å kjøpe egen bolig ber EBA Stortinget fatte følgende anmodningsvedtak:
"Stortinget ber regjeringen utvide startlånsordningen slik at all ungdom under 35 år får anledning til å søke og få innvilget startlån, dersom de har betjeningsevne."
Målrettet boligbygging
I en periode hvor det ordinære boligmarkedet rammes hardt, er det både god anledning til og et sterkt behov for å stimulere den målrettede boligbyggingen.
Kommunale utleieboliger/boliger til etablering av flyktninger
Det er høye ankomster, om lag 50 000, flyktninger so kommer til Norge fra Ukraina. Disse trenger et sted å etablere seg, på et tidspunkt der leieboligprisene øker betydelig. Samtidig er det ikke satt av noe tilskuddsmidler for å utløses nye investeringer i utleieboliger i kommunene.
EBA ber Stortinget vedta at tilskuddet til boligetablering økes med 1000 utleieboliger med en tilsagnsramme på 900 000 000. Det legges til grunn at 20 % av rammen kommer til utbetaling i 2023.
Kap 581 post 76 + 180 millioner
Kap 581 post 76 Tilsagnsfullmakt +720 millioner
Stort behov for flere eldreboliger/omsorgsboliger
Det er stort og økende behov for tilpassede botilbud for eldre og omsorgstrengende. Det er også god omsorgsøkonomi i at flere kan bo hjemme lengre. En økt satsing på i alderstilpassede boliger vil samtidig frigjøre boliger til barnefamilier og andre grupper som i dag mangler gode nok tilbud i boligmarkedet.
Kommunale og fylkeskommunale bygg
Kommunene og fylkeskommunene opplever også at økte byggekostnader gir utfordring for både vedlikehold og realiseringen av prosjekterte bygg, der den totale byggekostnaden fort kan blir 15-20% høyere enn da prosjekteringen ble igangsatt for kanskje to år siden. Usikkert med hensyn til generell kostnadsutvikling, rentenivå osv. virker også bremsende på investeringsbeslutninger i kommunene.
Byggenæringen rundt om i hele landet trenger at kommunene har økonomi som gjør dem i stand til å gjennomføre prosjekter og prioriterte viktige prosjekter nå.
Klima og bærekraft i byggevirksomheten
Energieffektivisering
Energieffektivisering i bygg er et av de tiltakene som raskest kan frigjøre fornybar energi og slik bidra til reduserte klimagassutslipp og forbedringer i kraftsituasjonen. Samtidige vil en satsing på energieffektivisering redusere antallet arbeidere i byggeindustrien som mister jobben. Tiden er overmoden for et krafttak på dette området. Bevilgningene til energieffektivisering hos Enova økes med 180 mill. kroner sammenlignet med nivået i inneværende år, samt at det avsettes 300 millioner til energieffektivisering i offentlige bygg. Dette er et positivt og viktig tiltak som må viderutvikles.
EBA foreslår at bevilgningen til energieffektivisering av utleigebostander, omsorgsbustader og sjukeheim videreføres under Husbanken og økes:
Kap 581 post 60
+300 millioner
Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 endre byggteknisk forskrift slik at det stilles krav til mengde "levert energi" og ikke til "netto energibehov" for bygget, slik som for energimerkeordningen og slik regjeringen varsler at de vil vurdere i "Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi."
EBA ber Stortinget vedta følgende vedtak:
Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 endre byggteknisk forskrift slik at det stilles krav til mengde "levert energi" og ikke til "netto energibehov" for bygget.
Klimakrav i byggteknisk forskrift i tråd med omstillingsmålet
I Danmark er det innført krav til maksimum klimagassutslipp ved nybygg, som på en forutsigbar måte strammes inn. EBA ønsker det samme i Norge. Forutsigbarhet, høy ambisjon og tilstrekkelig tid er avgjørende for å lykkes med omstillingen for alle, og derfor haster det å komme i gang.
EBA ber Stortinget fatte følgende vedtak:
"Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 etablere klimagasskrav gjennom byggteknisk forskrift for å nå målet om at alle bygg som realiseres i 2030 skal ha redusert klimagassutslipp med minst 55 prosent sammenliknet med et tilsvarende bygg i 2020."
Klima og energikrav i offentlige bygganskaffelser i regi av Statsbygg
Det offentlige står for en betydelig andel av større Statlige utbyggingsprosjekter. Skal regjeringen ha sjans til å oppnå omstillingsmålet om 55 % klimagassutslipp frem mot 2030, må Kommunal- og distriktsdepartementet stille krav om at Statsbygg må sette mål i tråd med dette.
EBA ber Stortinget fatte følgende vedtak:
"Stortinget ber regjeringen gjennom tildelingsbrev til Statsbygg, sette mål for etaten om å oppnå minst 55 % reduksjon i utslipp av klimagassutslipp frem mot 2030 og rapportere på dette årlig."
Innsamling av klimagassregnskap
Regjeringen vedtok i endringer i byggteknisk forskrift om at utbyggere av boligblokk og yrkesbygg skal utarbeide klimagassregnskap. Kunnskapen om faktiske klimagassutslipp ved nybygg skulle danne grunnlaget for senere regulering av klimagassutslipp i samme forskrift. I dag samles imidlertid ikke klimagassregnskapene inn fra byggherrer og de bidrar dermed ikke til å danne et kunnskapsgrunnlag slik det var tenkt.
EBA ber om at Stortinget fatter følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen be Statistisk sentralbyrå stå for innsamling av klimagassregnskap utarbeidet i henhold til byggteknisk forskrift og gjøre disse tilgjengelig for Direktoratet for byggkvalitet."