Høring Statsbudsjett 2024, kommunal- og forvaltningskomiteen. Fra Nelfo, en landsforening i NHO

Et mer krevende marked i bygg. Bruk ledig kapasitet til raskere grønn omstilling av bygningsmassen

Elektronæringen venter at byggmarkedet, vårt største marked, kjøles kraftig ned det neste året. Renteøkningene, svak krone og inflasjon har redusert etterspørselen etter nybygg og vi ser også negative utsikter for de viktige ROT-markedene for husholdninger og yrkesbygg.

Nedgangen omsatt til timeverk betyr at Nelfos medlemmer kan få ledig over 1 million montør-timeverk i 2024. Ved å vri disse timeverkene til å gjøre energitiltak i eksisterende boliger og bygg, kan vi installere 3-5 ganger så mye solceller i 2024 og 100 ganger flere Enova-støttede styringspakker, sammenlignet med i år.

Energisituasjonen, med utsikter til negativ kraftbalanse om få år, krever også en forsterket satsing på bygningsmassen. Det vil ikke være mulig å skaffe nok ren energi til klimaomstillingen og etablering av ny industri og verdiskaping uten å bruke kraftigere virkemidler til energieffektivisering og lokal solkraft.

Kap. 571: Rammetilskudd til kommunene

Regjeringen foreslår at kommunene får en vekst i frie inntekter på 6,4 milliarder kroner. veksten er fordelt med 5,1 milliarder kroner til kommunene og 1,3 milliarder kroner til fylkeskommunene. Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke kommuneøkonomien, men Nelfo hadde helst sett at mer midler ble målrettet slik at kommunene kan rettet opp det store etterslepet innen rehabilitering av teknisk infrastruktur og kommunal bygningsmasse. Og kombinert med støttepakker fra Enova mot kommunale energitiltak.

Nelfo ber kommunal- og forvaltningskomiteen om å sikre at:

• Kommunene får mer øremerkede midler til teknisk vedlikehold og investeringer i energi- og klimatiltak i kommunal bygningsmasse og infrastruktur (bruk også Enova)

Kap. 587 DiBK: Energikrav i bygg, lokal energiproduksjon og forbrukerfleksibilitet

Ifølge budsjettproposisjonen skal DiBK i 2024 utrede energikrav i bygg, med mål om økt energieffektivitet, mer energi-/ forbrukerfleksibilitet og lokale energiproduksjon. Det er bra. Og et viktig stikkord her er forbrukerfleksibilitet. Og dessuten å tone ned behovet for energiomlegging.

For å unngå kostbare og suboptimale energiløsninger må vi i fremtidens energiregler i TEK legge til rette for at forbrukere, med sine bygg og installasjoner, samvirker med kraftsystemet. Kraft skal flyte begge veier Vi har store fleksibilitetsreserver i dagens bygg, bl.a. i varmtvannsberedere og elbilladere som kan kobles ut i tidsperioder uten at det reduserer funksjonalitet eller komfort hos brukeren. Disse utkoblbare og tidsflyttbare elektriske apparatene er en svært verdifull fleksibilitet for kraftsystemet, nettselskaper og systemoperatøren (Statnett).  Og ytterligere ressurser og fleksibilitet vil bygges inn i form av egenproduksjon (solkraft), lokal lagring av elektrisitet (husbatterier og ladbare kjøretøy). Mulighetsrommet skapes av at ny, digital og billigere teknologi blir tilgjengelig. Det må vi spille på i nye energiregler i bygg.

I budsjettavtalen for RNB2023, som del av pakken med solkraftmålet på 8 TWh i 2030 og en varslet handlingsplan som skal komme våren 2024, var det enighet om at Stortinget ber regjeringen:

• stille krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye, statlige byggeprosjekter med oppstart forprosjekt i 2024, der ikke spesielle hensyn tilsier noe annet. Kravet skal også gjelde ved større oppgraderinger og rehabiliteringer – og
• i løpet av første halvår 2024 sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 m2 utenfor LNF-områder

Nelfo ber kommunal- og forvaltningskomiteen om å sikre at:

• Vedtakene fra RNB2023 om solcellekrav i energireglene kommer uten forsinkelser i 2024
• Nye energiregler i bygg utnytter mulighetene i forbrukerfleksibilitet og samvirke med kraftsystemet

Mer DiBK: Byggkvalitet, kvalifikasjonskrav, ansvarsrettsystemet og sentral godkjenning

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik annonserte i januar i år at regjeringen viderefører overgangsordningen for Sentral godkjenning, frem til 2025 eller så lenge det trengs, frem til vi har nye regler i plan- og bygningsloven. Nelfo støtter den siste forlengelsen og at overgangsordningen må gjelde frem til nye regler er på plass.

Samtidig vil vi peke på at næringen og bedriftene nå har levd snart 10 år med overgangsordninger. Det kommer alle de som var etablert med godkjenninger før 2016 til gode, mens nye personer som skal søke ansvarsrett og sentral godkjenning må forholde seg til et regelverk som ble endret i 2015-16.

Byggkvalitetsutvalgets rapport var på høring høsten 2020. Nelfo mente rapporten var et godt utgangspunkt for videre arbeid med å avbyråkratisere og samordne dagens regelverk bedre. Det er nå på tide at arbeidet følges opp med engasjement og vilje til å gå inn i sakskomplekset for å finne fremtidsrettede løsninger.

Det ble i vår kjent at Dibk får et oppdrag for å se på lov- og forskriftsendringer. Vi har så langt ikke hørt noe om hvordan berørte næringer skal involveres, noe som er en klar suksessfaktor for å lykkes.

Nelfo ber kommunal- og forvaltningskomiteen om å sikre at:

• Departementet og Dibk involverer næringene i arbeidet med finne frem til et avbyråkratisert og bedre samordnet regelverk, for så sikre byggkvalitet, ansvarsrett og sentral godkjenning

Kap. 2412: Husbanken, helseteknologi omsorgsboliger, energi- og klimatiltak i kommunale boliger

Nelfo ber kommunal- og forvaltningskomiteen om:

• Å støtte forslaget om å bruke tre milliarder kroner for investeringstilskudd til om lag 1500 heldøgns omsorgsplasser. Forslaget betyr en bevilgning på 300 millioner kroner i 2024 for å dekke det første året. Kommunene må utnytte mulighetene som ligger i velferds- og trygghetsteknologi
• Å støtte forslaget om 300 millioner kroner til energitiltak i kommunale boliger/bygg fra Husbanken
• Å støtte forslaget om 150 millioner kroner til ei ny helseteknologiordning og 100 millioner kroner til digital samhandling i helsesektoren. Helseteknologiordningen kan gi kommunene drahjelp for å investere i og ta i bruk helseteknologi.

Kap. 541. Digitalisering og ekom (Til transportkomiteens kapitler)

Nelfo ber kommunal- og forvaltningskomiteen om:

Å Fremheve betydningen av digitalisering i kommunene og samfunnet for øvrig.

• Å øke innsatsen innen Bredbånd: Regjeringens forslag om 400 millioner kroner er for lite. For å sikre utbyggingen til alle, der de bor og arbeider, har Nelfo og NHO beregnet at tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet må økes til én milliard kroner per år.
• Å øke innsatsen for å sikre rbuste ekomnett. Regjeringens forslag om 188 millioner kroner til ekomsikkerhet og beredskap er for lite. Nelfo og NHO har bedt om 230 millioner kroner, samme nivå som i 2020. Det er viktige midler for å styrke beredskapsevnen og robustheten i ekomnettene, både på grunn av ekstremvær, et endret trusselbilde og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon.

---

Nelfo er en landsforening i NHO. Nelfo har over 1.900 medlemsbedrifter som leverer installasjoner og entrepriser til private og offentlige kunder, til sektorer som bygg, energiproduksjon og -nett, heis, ekomnett, samferdsel, offshore, verft og industri. Medlemsbedriftene har over 32.000 ansatte og mer enn 6.000 løpende lærekontrakter.   Kontakt: Tore Strandskog, næringspolitisk direktør Nelfo | telefon 994 77 834 | epost tore.strandskog@nelfo.no