Forslaget til grunnrenteskatt på vindkraft må endres for å sikre energi, utslippskutt og arbeidsplasser

Dersom vi som land skal nå målene om et vedvarende overskudd av fornybar energi, utslippskutt, industrialisering og arbeidsplasser må vi få fart på utbyggingen av vindkraft på land. Fornybar Norge og Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) er enige om at:

1. Utbygging av vindkraft på land er en helt nødvendig jobb som vi må løse sammen.
2. Med den innretningen som er foreslått, gjør grunnrenteskatten den jobben vanskeligere for oss begge.
3. Fornybar Norge og LNVK bidrar gjerne i samtaler om hvordan dette kan rettes opp.

Fornybar Norge mener at:

• For å sikre investeringsnøytralitet må negativ skatt utbetales slik som for vannkraft og på en måte som ivaretar kontrollbehovene
• Eksisterende verk må unntas på en måte som er i tråd med EØS-avtalen
• Retten til å legge kraftsalgsavtaler til grunn i skatteberegningen må være permanent
• Alle relevante kostnader må kunne trekkes fra
• Skattesatsen må reduseres til 25 %
• Vertskommuner bør kompenseres bedre

En ny analyse fra Thema Consulting viser at forslaget fører til at kraftprisforventningen må være ca. 7 øre høyere for at et vindkraftprosjekt skal bli lønnsomt, enn uten forslaget. Våre forslag fjerner i sum denne økningen.

Skatten kan bli nøytral med utbetaling av negativ skatt samtidig som kontrollbehovet ivaretas

Hvis den nye skatten ikke skal påvirke investeringsbeslutningene (være nøytral) må den være innrettet slik at den ikke påvirker de beregningene investorer og långivere faktisk gjør. De beregningene FIN mener de burde gjort, er ikke relevante. Fornybar Norge er enig i at en modell med fremføring av skattemessig underskudd kunne blitt nøytral med en rente som tilsvarer investors finansieringskost. Det er imidlertid stor avstand i synet på hva som er riktig rente. Tilsvarende krevende rentediskusjoner i vannkraften ble ikke løst før man valgte løsningen med direkte utbetaling.

FIN viser til behov for kontroll og avklaringer som begrunnelse for å velge modellen med fremføring av underskudd, de viser til erfaringer fra leterefusjonsordningen og skattefunn. I disse ordningene skal staten ha tapt penger fordi skatteytere urettmessig har fått utbetalt negativ skatt som det ikke har vært mulig å få tilbakebetalt.

FIN ved statssekretær Grimstad sa på Fornybarnæringens Skattedag den 17. oktober, at dersom det ikke hadde vært for faren for ikke å kunne inndrive urettmessig utbetalt skatt, ville Fornybar Norges løsning med utbetaling av negativ skatt vært å foretrekke.

Skattebetalingsloven sikrer effektiv inndrivelse av skattekrav mot vindkraftverk, eksempelvis kan skattemyndighetene selv vedta utleggspant. Skattekravene som skal inndrives, forutsetter store fysiske investeringer i vindkraftverk, slik at det vil foreligge betydelige verdier i fast eiendom i Norge som krav kan sikres i. Dette i motsetning til leterefusjonsordningen og Skattefunn, hvor det ikke nødvendigvis etableres slike verdier. Investeringer i vindkraft forutsetter også konsesjon og detaljplan etter energiloven, slik at skattemyndighetene enkelt kan kontrollere hva som faktisk bygges.

Det er derfor ikke grunnlag for FINs bekymringer for ikke å kunne drive inn skattekrav, og skattemodellen med utbetaling av negativ skatt er følgelig å foretrekke også sett fra FINs ståsted.

• Vi ber Stortinget sikre at negativ beregnet grunnrenteskatt kommer til utbetaling på samme måte som for vannkraft.

Eksisterende vindkraftverk kan unntas fra beskatningen uten at EØS-reglene brytes

Den 17. oktober publiserte SSB "Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2022". Figur 4.9 viser at produsentenes andel av grunnrenten var svært liten selv i 2022 da høye kraftpriser ga grunnrente i vindkraften. I alle andre år har produsentenes andel vært negativ.

Som det står vil skatteforslaget påføre eksisterende vindkraft betydelige verditap. Thema Consulting beregner tapene til 10 milliarder og at enkeltkraftverk får redusert sin bruttoverdi med mellom 13 og 35%. For noen kan dermed store deler av egenkapitalen være tapt. Dette kan påvirke investortilliten i f.eks. havvindnæringen og øke risikopåslag.

FIN mener eksisterende vindkraft ikke kan unntas fordi dette "kan utgjøre en økonomisk fordel … og dermed … være i strid med statsstøttereglene"..

Vi har mottatt en vurdering fra advokatfirmaet Thommessen som konkluderer med at et unntak for eksisterende vindkraftverk ikke vil innebære ulovlig statsstøtte bl.a. fordi:

• Eksisterende og nye vindkraftverk er ikke i en sammenlignbar faktisk og rettslig situasjon, all den tid eksisterende vindkraftverk frem til nylig ikke har generert grunnrente og det er høyst tvilsomt om disse totalt sett vil generere grunnrente over sin levetid.
• De administrative kostnadene for myndigheter og produsenter over tid står ikke i forhold til skatteprovenyet forutsatt riktig innrettede overgangsordninger.

Det grunnleggende selektivitetskriteriet er derfor ikke oppfylt og unntak for eksisterende vindkraftverk rammes derfor ikke av forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen artikkel 61.

I Ot.prp. 31 (2007-2008) ble innslagspunktet for grunnrenteskatt på vannkraftverk foreslått senket fra 5 500 kVA til 1 500 kVA for nye vannkraftverk, men eksisterende (og planlagte) ble unntatt fordi rammene for allerede utbygde og planlagte småkraftverk etter FINs syn burde ligge fast. Vi kan ikke se at dette ble ansett for å reise statsstøtterettslige problemstillinger.

• Vi ber Stortinget vedta grunnrenteskatt for fremtidig vindkraft med de endringer vi foreslår, og unnta eksisterende vindkraft fra beskatningen.

Retten til å legge kraftsalgsavtaler til grunn i skatteberegningen må være permanent

FIN kommer i proposisjonen næringen i møte ved å foreslå at inntekt fra fremtidige fastprisavtaler mellom uavhengige parter skal beregnes etter avtalt pris. Dette er positivt, men FIN foreslår en tidsbegrensing som sier at disse avtalene må være inngått i perioden 2024 til 2030 av kraftverk med investeringsbeslutning i samme periode.

Muligheten for å legge avtalepris til grunn i skatteberegningen er viktig både for finansieringen av nye vindkraftverk og for industriens sikringsbehov. Tidsbegrensningen på 2030 er imidlertid svært uhensikts­messig og problematisk allerede i dag. Prosjekter som er i tidligfase, må regne med at konsesjonen med stor sannsynlighet ikke vil foreligge før 2030 og at de dermed ikke vil være i posisjon for å inngå kraftavtale og fatte investeringsbeslutning før 2030.

• Vi ber Stortinget fjerne denne tidsbegrensningen.

Fradragsrettighetene må utvides for å sikre nøytraliteten

For at en kontantstrømskatt skal være nøytral må alle relevante kontantutlegg kunne trekkes fra i skatteberegningen. I.h.t forslaget gjelder dette ikke for blant annet salgskostnader, kontantinnskudd på sperret konto som sikkerhet for fjerningskostnader, kontante ytelser til grunneiere og rettighetshavere samt avtalefestede ytelser til kommuner og lokalsamfunn.

• Vi ber Stortinget sikre at de nevnte kontantutgiftene blir fradragsberettiget i skatteberegningen.

Satsen for skatten bør reduseres

I lys av kostnadsbildet og at det ikke er utsikt til vedvarende grunnrente i vindkraft er den foreslåtte satsen for høy. En reduksjon er nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig til å sikre investeringene vi trenger.

• Vi ber Stortinget redusere satsen på grunnrenteskatten til 25 %.

Vertskommuner bør kompenseres bedre

Regjeringen foreslår at kommunene skal få minst halvparten av grunnrenteskatten (inkl. produksjons­avgiften. Det er uklart om ekstrabevilgningen som skal løse dette, skal beregnes pr. kraftverk og gå til den berørte vertskommunen eller beregnes nasjonalt og fordeles til kommunesektoren. For å virke målrettet må lokal kompensasjon tilfalle kommunen med de faktiske inngrepene:

• Vi ber Stortinget sikre at ekstrabevilgningene må beregnes pr. kraftverk og tilfalle de berørte vertskommunene som en fri inntekt