Innspill: statsbudsjettet 2024

 

Manglende forebygging av kartlegging og forebygging av selvmord og selvmordsatferd i fengsel

Alle samfunnsaktører har en plikt til å forebygge selvmord. Retten til liv etter EMK artikkel 2 innebærer at myndighetene skal forebygge selvmord og etterforske dødsfall som skjer i fengsel. Myndighetene har altså plikt til å forebygge når en innsatt står i risiko for selvmord. Likevel ser vi gjentatte eksempler på at dette ikke skjer. Vi vil snakke om hvorfor vi trenger øremerkede midler for å få ned frekvensen av selvmord og suicidal atferd i fengsel, og anbefale innsatsområder i tråd med behov og etablert nullvisjon i handlingsplanen for selvmordsforebygging.

Manglende registrering og høye tall

Sivilombudets funn fra siste del av 2022 viser at ikke alt blir registrert, og at praksisen varierer fra fengsel til fengsel. Vi vet om 287 selvmordsforsøk og 25 gjennomførte selvmord over en periode på fire år fra 2018-2022. Dette er høye tall, og de er i tillegg usikre.

Metodikken i dagens kartlegging har store mangler. Et av usikkerhetsmomentene i registreringen er at det kan være vanskelig å skille mellom selvskading og selvmordsforsøk. Vi må få på plass kompetanse og kapasitet for å sikre denne kunnskapen, etablere en felles forståelse av hva disse hendelsene er og hvordan de skal rapporteres. Vi ber om at det bevilges ressurser slik kartlegging for å unngå unødvendige dødsfall og menneskerettighetsbrudd i norske fengsler som eksempelvis bruk av isolasjon av suicidale innsatte.

Mangel på tiltaksplaner for risikogrupper

I henhold til KDIs retningslinje for forebygging skal det utarbeides en tiltaksplan «dersom det fremkommer indikasjoner eller opplysninger som gir grunn til bekymring». Sivilombudet fant at av 20 innsatte som begikk selvmord i denne perioden, ble det ikke iverksatt tiltaksplan for å forebygge selvmord for 15 av disse personene. Innsatte bør få sine behov for systematiske forebyggingstiltak oppfylt. Vi vet jo at innsatte som gruppe har høy frekvens av psykiske lidelser, og mange lider uten å få diagnoser eller helsehjelp. I SIFERs undersøkelse fra 2014 hadde 92% av innsatte tegn på en psykisk lidelse, og 12% i utvalget fikk påvist risikofaktorer for selvmord. Gruppen trenger en annen form for helsehjelp i fengsel enn det vi kan forvente av fengselsbetjenter med en rekke andre oppgaver.

Sykere innsatte

I fjor viste en rapport fra Senter for omsorgsforskning at innsatte i dag har mer omfattende psykiske lidelser enn for 10-15 år siden. Et av problemene er at innsatte har for korte opphold på psykiatrisk avdeling grunnet mangel på døgnplasser, og fremdeles er syke når de kommer tilbake til fengselet. Er du for syk til å omgås andre og settes i isolasjon er det et veldig dårlig utgangspunkt for rehabilitering. Videre vet vi at innsatte med selvmordsforsøk har høy risiko for å ta selvmord på et senere tidspunkt. Innsatte har lovfestet rett til likeverdige helsetjenester. Mange blir syke og andre får forsterkede symptomer på psykisk uhelse mens de er innsatt.

Risikofylte punkt

Vi har mye kunnskap om forhøyet risiko. Noen punkt i et soningsforløp er ekstra risikofylte:

• Risikoen for selvmord er spesielt høy det første døgnet etter innsettelse, og de fleste selvmord inntreffer i løpet av de første tre ukene. Her må vi forsterke tiltakene.
• Varetektstiden er et annet problemområde. Før dommen faller kan man bli sittende i varetekt over tid med en alvorlig psykisk lidelse. Hvis du da sitter innelåst på en celle i store deler av døgnet er du i akutt risiko for psykisk helseforverring.

Tid, tillit og relasjoner

Frihetsberøvelse innebærer at man mister mange av de ressursene som er viktige i eget liv. Når du opplever isolasjon, mangel på fellesskap og ensomme hverdager uten sosial støtte, hever dette selvmordsrisikoen betraktelig. Det er flere eksempler der bruken av isolasjon i fengsel er en konsekvens av ressursmangel og lav bemanning. Videre vet vi at billige og effektive tiltak som fellesmåltider mellom innsatte og ansatte har blitt fjernet i store deler av tjenesten grunnet innsparinger. Med dette øker isolasjon og risiko, og derved grunnleggende forebyggingsfaktorer for trivsel og samhold. Vi må få på plass en bedre kartlegging av selvmord og selvmordsrisiko i fengsel og benytte like systemer over hele landet. Videre må vi frigi tid hos ansatte i kriminalomsorgen til å bygge tillit og relasjoner med de innsatte og sørge for at alle får jevnlig kompetansepåfyll på problematikken. Dette er problem er som har vedvart over tid, og som det vil kreves en målrettet finansiering å få på plass. Dette håper vi vil bli hensyntatt i statsbudsjettet.

Innspill til satsing mot vold og overgrep

Barn og unge er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep som gir en mer enn doblet risiko for så godt som alle psykiske lidelser og en ekstra risiko for selvmord, selvskading og selvmordsforsøk. Konsekvensene av tidlig vold og overgrep setter spor i somatikken, og risikoen for gjentakelse er overhengende. I statsbudsjettet er vold og overgrep en  tematikk som  skal prioriteres med forslag til 100 millioner i 2024 til opptrappingsplanen mot vold og overgrep, hvor 85 millioner skal gå til politiet. For 85 millioner skal det både etableres/videreutvikles metodikk for å forebygge og oppklare vold i nære relasjoner, verne voldsutsatte, øke kapasitet og kompetanse til å forebygge, avdekke, rettsforfølge og kjempe mot internettrelaterte overgrep mot barn. Det skal i tillegg utvikles undervisningsopplegg for ansatte i justissektoren – og barnehusene skal styrkes. Når vi vet at vold og overgrep er en av vår tids største trusler mot folkehelsen og at det øker sårbarheten vår livet ut, vil dette ikke være tilstrekkelig. Forebygging og avdekking av vold og overgrep må trappes opp så det får en reell effekt. Vi trenger en større satsing for å beskytte barna våre for overgrep på nett som anses som anses som like skadelige som fysiske overgrep og hvor enkeltsakene har mange ofre, og omfanget tidvis er enormt.