Fiskeri- og miljøhensyn må ivaretas ved eventuell oppstart av marin gruvedrift

Norges Fiskarlag viser til Stortingets behandling «Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel - opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane», meld. St. 25 (2022-2023).

Fiskerinæringa vil kunne bli sterkt negativt berørt av framtidig marin gruvedrift i våre farvann. Samtidig har våre faglige innspill i liten grad blitt vurdert og ivaretatt i regjeringens åpningsforslag. Selve konsekvensutredningen hadde etter vår oppfatning også store mangler. Sentrale forskningsinstitusjoner og fagetater, slik som Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet, viste også til at konsekvensutredningen var så mangelfull at den ikke var egnet som beslutningsgrunnlag.

Norsk fiskerinæring høster hvert år om lag 2,5 millioner tonn sunn og klimavennlig sjømat, som eksporteres til mer enn 100 ulike land. Fisk og annen sjømat fra våre farvann må være sunn og trygg å spise. Allerede da havbunnsmineralloven var på høring i 2017, viste fagetatene til at marin gruvedrift kunne føre til store utslipp av tungmetaller, noe som igjen kunne forurense havmiljøet og bli en betydelig utfordring for sjømattryggheten. Hensynet til sjømattrygghet er ikke automatisk en del av behandlingen etter forurensningsloven. Fiskarlaget har derfor flere ganger bedt regjeringen om å også legge lov om matproduksjon og mattrygghet til grunn for arbeidet, samt å konsultere Mattilsynet. Vi kan ikke se at dette har blitt fulgt opp.

I stortingsmeldingen blir det kun antatt at konsekvensene for sjømattryggheten vil bli små. Regjeringens begrunnelse for dette er at det er et relativt lite uttak av fisk og annen sjømat i det enorme havområdet som foreslås åpnet per i dag. Etter vår oppfatning er et slikt syn svært lite betryggende. Årlig fangstverdi for norske fartøy i området er på mellom 500 millioner og 1,6 milliarder kroner. Utenlandske fartøy fisker for enda mer. Det er heller ikke kun fangstmengden som er relevant. Det er langt viktigere å ha kunnskap om hvordan tungmetaller spres og akkumuleres i næringskjedene. Marin gruvedrift kan i tillegg påvirke gyteområder, gytesuksess, migrasjonsruter og tilgang på føde negativt. Dermed kan bestander og fiskerier, også i stor avstand til selve uttaket, påvirkes negativt.

Så vidt vi erfarer er det svært tvilsom om marin gruvedrift i våre farvann vil kunne bli lønnsomt, både på kort og lang sikt. Stortingsmeldingen nevner allikevel ikke noe om eventuelt behov for subsidier/leterefusjon for leting og prøvedrift. Vi forutsetter derfor at dette ikke vil bli aktuelt. Norges Fiskarlag mener uansett at det må være uaktuelt å subsidiere nye virksomheter, der disse kan fortrenge eller ødelegge for havmiljøet eller en allerede etablert, lønnsom og bærekraftig fiskerinæring.

Regjeringen forsikrer ellers at aktuelle områder skal kartlegges i detalj gjennom Mareano-programmet, før eventuell leting og utvinning. Det er positivt. I utgangspunktet er det også positivt at det i stortingsmeldingen poengteres at det bør legges til rette for god sameksistens med både fiskeri og andre næringer. Det stilles imidlertid få, om noen, krav til hvordan dette konkret skal foregå.

Norges Fiskarlag anmoder Stortinget om å sikre at nødvendig kunnskap etableres før oppstart av marin gruvedrift, inkludert leting og prøvedrift. Det må også tas reelle hensyn til sjømattryggheten. Eventuell marin gruvedrift i våre farvann må i tillegg baseres på føre var-prinsippet, samt god og reell sameksistens med fiskeriene. På dette grunnlaget anmoder Norges Fiskarlag Stortinget om å ikke åpne for marin gruvedrift i norske farvann nå.