INNSPILL FRA NORSK SYKEPLEIERFORBUND TIL HØRING OM MELD.ST.27

Til        : Kommunal- og forvaltningskomiteen

Doknr.: #1349090

Fra       : Norsk Sykepleierforbund

 Norsk Sykepleierforbund deler regjeringens mål for distriktspolitikken at folk skal kunne leve gode liv i hele landet gjennom å ha tilgang til arbeid, bolig og gode tjenester der de bor.

Ambisjonen er befolkningsvekst i distriktskommuner.

En hovedutfordring er å skape bærekraftige samfunn som kan håndtere en aldrende befolkning. Forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester er en forutsetning for å nå dette målet. Kapasitet og kompetanse i helsetjenesten er en avgjørende del av beredskapen.  

 NSF mener meldingen i for liten grad vektlegger betydningen sterke fagmiljøer i kommunehelsetjenesten har for beredskap, bosetting og sysselsetting i hele landet.

 Beholde og rekruttere sykepleiere

Meldingen påpeker stort behov for kompetent arbeidskraft i distriktene. Sett opp mot den demografiske utviklingen og distriktenes behov for helse- og omsorgstjenester framover, er de foreslåtte tiltakene for å beholde og rekruttere lite kraftfulle. Distriktskommunene må ha et bredt sett med virkemidler og økonomisk handlingsrom for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse.  

 En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin viser at det er flere tiltak i kombinasjon med lokal tilpasning, som har en effekt på evnen til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere^[1]: Arbeidsmiljø, kvalitet i tjenestene, arbeidstidsordninger, fagmiljø, ansvars- og oppgavedeling, lønn, nedbetaling av studiegjeld, uttelling for videreutdanning, desentralisert utdanning, praksiserfaring fra kommunene og å legge til rette for familie og sosialt liv. Muligheten til å utføre godt klinisk arbeid danner grunnmuren. Dette er tiltak som vil ha effekt uavhengig av hvor i landet man er. Partssamarbeidet er viktig for å finne målrettede løsninger lokalt.

Kompetanse

Kommunene skal ivareta pasienter med stadig mer komplekse og sammensatte helsetilstander. Det øker kompetansekravet i tjenestene. Allmennsykepleiere har en spesialisert breddekompetanse særlig rettet mot pasienter med kroniske lidelser og komplekse, uavklarte og sammensatte helsetilstander. De kan gjøre systematiske kliniske undersøkelser og vurderinger og ivareta rollen som koordinator, faglig støtte og veileder for annet personell. Mange hjemmeboende har liten tilgang på leger i de døgnkontinuerlige tjenestene. Tilgangen til spesialisert sykepleierkompetanse er derfor viktig. Økt kompetanse er nødvendig for faglig autonomi, som igjen er en bærebjelke i tillitsbasert ledelse.

NSF vil også peke på sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet i oppfølgingen av hjemmeboende eldre.

 En flerfaglig fastlegetjeneste

 Meldingen peker på tilrettelegging for flere profesjoner og mer samarbeid ved allmennlegekontorene som strategi for å styrke fastlegeordningen. Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten ser i sitt målbilde denne tjenesten i sammenheng med samfunnets samlede ressurstilgang. Utvalget søker løsninger som gir formålstjenlig og effektiv utnyttelse og prioritering i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Et hovedgrep fra utvalget er anbefaling om en tverrfaglig allmennhelsetjeneste i langt tettere samspill med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester. NSF støtter dette. Det svarer ut Helsepersonellkommisjonens anbefaling om streng prioritering av knapp tilgjengelig kompetanse, det ivaretar føringene og kan realisere ambisjonene i regjeringens Bo trygt hjemme-reform. På samme tid kan det styrke rekrutteringen av både leger og sykepleiere til distriktene. Erfaringene fra primærhelseteam er viktig å bygge på.

 Ledelse

Ledere i helse- og omsorgstjenestene må ha nødvendige rammevilkår til å utøve tillitsbasert ledelse og styring, i tråd med intensjonene i tillitsreformen. Førstelinjeledere må ha færre administrative oppgaver og rapporteringer, mindre lederspenn, økt lederstøtte og mer tid til nærledelse. Tillitsbasert ledelse og styring må ikke føre til individualisering av ansvar, men må gjennomføres innenfor kollektive rammer, arbeidsmiljøloven og tariffavtalene.

 Tiltakssonen

Blant de tiltakene som har effekt på evnen til å beholde og rekruttere sykepleiere, er sletting av studiegjeld. NOU 2020: 15 påpeker at: «Nedskriving av studielån i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark har vært et effektivt virkemiddel for å rekruttere kompetanse til regionen. Ordningen har både stimulert til at flere tar høyere utdanning, og klart å trekke folk utenfra til regionen.»

 Det er positivt at regjeringen har økt nedskriving av studielån i tiltakssonen med inntil 20 prosent av opprinnelig lånegrunnlag per år, opptil en grense på 30 000 kroner i året. NSF ber om at beløpsgrensen oppjusteres i årene som kommer, da verdien av dette virkemiddelet går ned over tid^[2]. I tillegg er det nødvendig med en ordning for sletting av utdanningslån for sykepleiere, som kan kombineres med andre gjeldssletteordninger^[3]. Både leger og lærere har egne ordninger for sletting av studiegjeld^[4]. En lignende ordning for sykepleiere vil være viktig for å beholde og rekruttere i distriktene.

 Desentralisert og fleksibel utdanning

Norge har et godt utbygget, desentralisert og fleksibelt utdanningssystem. Det har vært viktig for å sikre tilgjengelig sykepleiekompetanse i hele landet. NSF vil presisere at kravet til kvalitet i utdanning må være de samme, uavhengig av hvor en bor og hvilken type utdanning en tar.

Det er resurskrevende å ha en desentralisert utdanningsstruktur, spesielt med tanke på å utvikle gode fag- og forskningsmiljø. Det stilles kompetansekrav til lærere[5] og praksisveiledere[6], og det stilles store krav til selvregulert læring og personlig motivasjon hos studentene. Erfaringer viser at studenter ved fleksible desentraliserte utdanninger trenge mer oppfølging og veiledning sammenlignet med den øvrige studentgruppen^[7], og at tilbudet om desentralisert utdanning primært treffer gruppen voksne som er i full jobb^[8]. Majoriteten av de unge velger å søke seg til et annet studiested enn det som ligger nær hjemstedet^[9]. De ønsker seg til byen og et større studiemiljø. Tendensen vises også i opptaket til sykepleierutdanningene de siste årene. Høsten 2023 var det mer enn 800 ledige studieplasser på sykepleierutdanningene i distriktet mens det er ventelister i de større byene[10]. 

Før det etablereres nye desentraliserte fleksible utdanningstilbud innen sykepleie spesielt, må man gjøre en systematisk oppsummering av de erfaringene og det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, og dimensjonere tilbudet deretter.

 NSF anmoder komiteen om å slutte seg til følgende tiltak i behandlingen av meldingen: 

1. De frie inntektene må sterkt bidra til at distriktskommunene er i stand til å gi befolkningen forsvarlige helse- og omsorgstjener framover. Det inkluderer kompetanse, bygg, utstyr og teknologi i tjenestene.

 

2. Fastsette et rekrutteringstilskudd til kommuner med særskilte utfordringer knyttet til tilstrekkelig og stabil bemanning med kritisk helsepersonell.

 

3. Vedta en nasjonal satsing på allmennsykepleiere for å møte kompetansebehovet i hjemmesykepleien og en tverrfaglig allmennhelsetjeneste. Satsingen bør inneholde:

A. En forsterkning av dagens lønnstilskudd for å utdanne allmennsykepleiere

B. En ny tilskuddsordning for å rekruttere og opprette roller for allmennsykepleiere i kommunene.

C. Fastsette måltall for antall allmennsykepleiere i kommunen basert på folketall, evt. antall innbyggere i pensjonsalder.

 4. Understreke betydningen av sykepleiefaglig ledelse for utvikling og omstilling av kommunale helse- og omsorgstjenester, og fastslå behovet for en strategi med mål om reduksjon av lederspenn for ledere i disse tjenestene.

5. Styrke ordningen med nedskriving av studielån i tiltakssonen og etablere egen ordning for sletting av utdanningslån for sykepleiere.