Behov for bedre og raskere straffereaksjoner for ungdom

Straffereaksjoner mot unge som begår kriminalitet, må komme raskt hvis de skal ha effekt, og brudd på vilkår i straffen må få konsekvenser. Slik er det ikke i dag.

Regjeringen har lagt fram et lovforslag med flere gode forslag for å rette opp svakhetene i dagens system. På fire punkter mener vi det er nødvendig å gjøre endringer. Oslo politidistrikt støtter også disse endringsforslagene, som allerede er oversendt komiteen.

Det første punktet er helt avgjørende for at et fremtidig hurtigspor i Oslo i U18-saker skal fungere etter hensikten. Også Barneombudet er av samme mening:

1. Påtalemyndigheten må kunne fremme saker om brudd på alle typer vilkår

I mange år har det vært flest avsagte dommer på samfunnsstraff og på betinget fengsel med ungdomsoppfølging. Det har vært få dommer på ungdomsstraff. Lovendringen vil endre dette ved å fjerne rettens adgang til å idømme betinget fengsel med ungdomsoppfølgning. Det blir derfor flere ungdomsstraffer fremover.

Lovforslaget viderefører en tosporet modell når ungdommene bryter vilkårene, men påtalemyndighetens rolle blir nå vesentlig mindre enn før:

• Kriminalomsorgens regionale nivå skal fremme rene bruddsaker på ungdomsstraff.
• Påtalemyndigheten skal følge opp brudd ved ny kriminalitet ved samfunnsstraff og ungdomsstraff. (Det ansvaret påtalemyndigheten har i dag for å følge opp brudd på ungdomsoppfølgning gitt på vilkår for betinget dom opphører, fordi straffereaksjonen faller bort.)

Dette todelte systemet har hittil ikke fungert etter hensikten i Oslo overfor de mest aktive ungdommene.  Det reageres for sjeldent og for sent på brudd, og saksbehandlingstiden blir for lang. I praksis er det kun påtalemyndigheten som har brakt bruddsaker inn for retten.

Det er behov for endringer, ikke en videreføring og en utvidelse av en modell som ikke virker.

Det er helt avgjørende for en vellykket gjennomføring av et hurtigspor-prosjekt i Oslo i U18-sakene at påtalemyndigheten med sin unike kompetanse, raske handleevne, nære kjennskap til ungdomsmiljøet og egne ungdomsjurister, kan fremme alle bruddsaker for retten, både ved ny kriminalitet og ved brudd på vilkår i alle typer saker. Det vil bidra til en raskere og mer effektiv reaksjon ved brudd på vilkårene i ungdomsstraffen. Ved en liten tilføyelse i loven kan Oslo tingrett behandle alle sakene i samme hurtigspor i løpet av få dager. 

2. Domstolen må ikke miste muligheten til å sette vilkår som kan iverksettes raskt

I dag kan retten idømme betinget dom med ungdomsoppfølgning. Her kan retten samtidig fastsette særvilkår som bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring, unngå kontakt med visse personer, avstå fra å bruke rusmidler, avgi rusprøver og meldeplikt. Disse vilkårene starter med én gang dommen er rettskraftig, selv om ungdomsoppfølgningen starter senere. Slike særvilkår kan ikke fastsettes samtidig med ungdomsstraff. Betinget fengsel med ungdomsoppfølging brukes derfor langt oftere enn ungdomsstraff.

For å gjøre regelverket mer oversiktlig, vil regjeringen oppheve muligheten for å idømme betinget fengsel med ungdomsoppfølgning, og foreslår at ungdomsstraff i stedet brukes der vi i dag idømmer ungdomsoppfølgning. Problemet er at tiden fra rettskraftig dom til iverksettelse av ungdomsstraff fortsatt vil ta mange uker. I denne perioden kan særlig de mest «aktive» ungdommene begå ny kriminalitet. 

Vi foreslår derfor en tilleggsbestemmelse der retten får mulighet til å fastsette særvilkår sammen med ungdomsstraff, for å sikre faste rammer rundt ungdommen fra dag én. Konfliktrådet kan senere endre disse vilkårene når de utarbeider ungdomsplanen, hvis det er hensiktsmessig.

3. Ungdom må få oppfølging også i mer alvorlige saker

I dag er ungdomsstraff et alternativ til ubetinget fengsel, og de to straffereaksjonene kan ikke kombineres. Dette er en vesentlig grunn til at domstolen kombinerer ubetinget fengselsstraff med betinget fengsel med særvilkår om ungdomsoppfølgning – for øvrig en ordning som de fremste juridiske ekspertene på området anbefaler.

Nå foreslår regjeringen å fjerne denne muligheten. I forslag til ny § 52 d i straffeloven åpnes det i stedet for at det sammen med ungdomsstraff kan idømmes ubetinget fengsel inntil 6 måneder.

Disse to endringene reduserer rettens mulighet til å fastsette riktig straff i de mest alvorlige sakene som drapsforsøk, voldtekt, alvorlige narkotikalovbrudd og gjengkriminalitet, og for de mest aktive gjengangerne.

Retten vil her stå i et dilemma: skal den sikre at ungdommen får oppfølging etter soning, kan ikke den ubetingede fengselsstraffen være mer enn 6 mnd. Det vil mange ganger være for mildt. Retten blir da tvunget til å idømme bare fengselsstraff, der muligheten for ettervern nå stenges. 

Hvis lovgiver fjerner grensen for hvor lang ubetinget fengselsstraff som kan kombineres med ungdomsstraff (ev. setter en betydelig høyere grense), vil retten kunne idømme en kombinasjon av ubetinget fengselsstraff med ungdomsstraff i stedet for en kombinasjon av ubetinget fengsel og betinget fengsel uten oppfølging. Se eksempelet i siste avsnitt som illustrerer betydningen av dette.

4. Kriminalomsorgen bør ikke kunne overprøve rettens beslutning om ubetinget fengsel

I forbindelse med pandemien ble adgangen til å sone med fotlenke for ungdom vesentlig utvidet. Forskriften gjelder fortsatt. Dette innebærer at ungdom kan sone straff for eksempel for voldtekt eller drapsforsøk med fotlenke. Det er Kriminalomsorgen som kan bestemme dette, etter at retten har avsagt dom på ubetinget fengsel. Gitt den høye terskelen for å idømme ubetinget fengsel til mindreårige, bør kriminalomsorgen ikke ha anledning til å beslutte bruk av fotlenke allerede ved soningsstart, men det er opp til departementet å endre dette i forskrift.

Ved brudd på vilkår for ungdomsstraff foreslår nå regjeringen at retten kan bestemme at straffen skal gjennomføres ved bruk av fotlenke, i stedet for å fullbyrde den subsidiære fengselsstraffen (forslag til ny straffeloven § 52 c tredje ledd). Hvis retten her likevel finner at riktig reaksjon er ubetinget fengsel, gir det lite mening at rettens avgjørelse etterpå kan overprøves av kriminalomsorgen ved at de kan beslutte fotlenke fra soningsstart.

Lovgiver bør derfor vurdere å ta inn i merknadene til forslag til straffelovens § 52 c om det er meningen at denne adgangen i forskriften skal kunne brukes ved omgjøring av ungdomsstraff.

Eksempel som viser at retten bør kunne velge hvilken fengselsstraff som kan kombineres med ungdomsstraff (Oslo tingrett 23-039582)

To ofre knivstukket og påført massiv vold i et planlagt angrep. Fire av de fem tiltalte var under 18 år. I dommen ble samfunnsvern og individualpreventive hensyn vektlagt. Med forslaget fra Oslo tingrett kunne deler av straffen vært byttet ut med ungdomsstraff, for å sikre tett oppfølging etter løslatelse i stedet for betinget fengsel.

• A: 17 år og 5 mnd.  Drapsforsøk og grov kroppsskade. Som voksen ville straffen vært fengsel i 7 år og 4 mnd. Dom: 2 år og 4 mnd. ubetinget fengsel og 2 år og 4 mnd. betinget fengsel
  
  
•  B: 17 år og 11 mnd.  2 grove kroppsskader, omgjøring av tidligere dom mm. Som voksen ville straff vært fengsel i 3 år og 10 mnd. Dom: 1 år og 10 mnd. ubetinget fengsel og 1 år og 11 mnd. betinget fengsel. 3,7 mnd. i varetektsfradrag. 

• C: 17 år og 3 mnd.  2 grove kroppsskader. Dom: 1 år og 4 mnd. ubetinget fengsel og 1 år og 4 mnd. betinget fengsel 

• D: 17 år og 2 mnd,  2 grove kroppsskader, omgjøring av tidligere dom mm. Dom: 1 år og 1 mnd. ubetinget fengsel og 1 år og 4 mnd. betinget fengsel.