Høringssvar fra Abelia – representantforslag om kunstig intelligens
Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Våre 2 800 medlemsvirksomheter og de 65 000 ansatte som arbeider her, bidrar hver dag med å løse komplekse problemstillinger for å omstille Norge fra et råvareeksporterende land til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn.
Overordnede merknader
Ny teknologi er en av de viktigste driverne for produktivitetsvekst, nytt næringsliv og derfor også norsk omstillingsevne. Det norske teknologinæringslivet skaper verdier for 210 milliarder kroner og sysselsetter 110 000 mennesker, ifølge Abelias nøkkeltallsrapport for norsk tech fra juni 2023. Det gjør næringen til en av de mest produktive etter oljenæringen. Tech-virksomheter vokser også raskere og gir effektiviseringsgevinster i alle andre næringer.
Som all teknologipolitikk er den nasjonale politikken for kunstig intelligens sektorovergripende. Kunstig intelligens handler om digitalisering, men også om næringspolitikk, kunnskapspolitikk, forskning og høyere utdanning, innovasjon, justispolitikk og sikkerhetspolitikk. Med andre ord: feltet utfordrer sektorprinsippet i norsk forvaltning. Dette illustreres også av at denne saken er tildelt justiskomiteen, men har forslag som også er relevante for Kommunal- og forvaltningskomiteen og Utdannings- og forskningskomiteen.
Vi har valgt å strukturere våre innspill i rekkefølgen de er lagt opp på høringen.
Representantforslag om demokratisk kunstig intelligens
Utviklingstrekkene som beskrives og bakgrunnen som gis for representantforslagene om demokratisk kunstig intelligens fremstår sprikende, både i presisjon og tema. Dersom forslagsstillerne er bekymret for at kunstig intelligens skal utrydde menneskeheten mener vi for eksempel det ville vært mer treffende å foreslå tiltak for å begrense utviklingen og bruken av autonome våpen enn et forbud mot innkjøp av robotstøvsugere i offentlig sektor.
Abelia støtter ikke forslag 1 om et moratorium i offentlig sektor mot å ta i bruk nye kommersielle verktøy som bygger på kunstig intelligens. Kunstig intelligens er, som også redegjøres for i bakgrunnen for forslaget, en samlebetegnelse på ulike teknologier som brukes på en rekke ulike felt. Ved å midlertidig stoppe all bruk av nye verktøy som bygger på kunstig intelligens kan man risikere at systemkritiske oppdateringer innen digital sikkerhet ikke kan gjennomføres, eller at man ikke kan bytte ut utdatert eller ødelagt maskinvare.
Vi har forståelse for at små innkjøpsmiljøer, kompetansemangel og manglende veiledning fører til utfordringer i offentlige innkjøp på flere nivå i offentlig sektor. Abelia har flere forslag som vi mener kan bidra til å sikre at innkjøp og implementering av nye digitale verktøy i offentlig sektor gjøres på en tryggere, mer bærekraftig og personvernsvennlig måte, og bidrar gjerne med ytterligere innspill på dette.
Abelia støtter ikke forslag 2 om en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata for kommersielle aktører. Vi mener en slik konsesjonsordning, i tillegg til å hemme innovasjon og næringsutvikling i Norge, vil innebære et brudd med helt grunnleggende rettigheter og prinsipper for et liberalt demokrati.
Personvern handler i stor grad om retten til å bestemme over egne personopplysninger, og en konsesjonsordning hvor staten skal ta kontroll på disse vil være et klart brudd med utgangspunktet for norsk personvernlovgivning og problematisk hensyn til Grunnlovens §102 samt menneskerettighetenes bestemmelser om rett til privatliv.
Prinsippet om allmennhetens rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er i dag grunnfestet i norsk lovgivning og praksis og regnes som et grunnleggende demokratisk prinsipp. En konsesjonsordning for innsamling, lagring og bruk av offentlige data som ikke er underlagt spesielle restriksjoner av sikkerhetsmessige eller andre tungtveiende hensyn vil derfor være svært problematisk av hensyn til demokratiet, rettssikkerheten og pressens og samfunnets mulighet til å ettergå og kontrollere statens virke.
På enkelte områder er ikke, og skal ikke, data fra offentlig sektor være tilgjengelig for alle, og dette er i dag regulert i en rekke sektorlovverk som sikkerhetsloven eller helseforskningsloven. Det kan tenkes at enkelte slike data kunne vært underlagt konsesjon for forsknings- eller utviklings/innovasjonsformål, men for dette formål er forslaget etter vårt syn for bredt.
Forslag 3 om en stortingsmelding om hvordan det arbeides med kunstig intelligens kan være interessant, og potensielt bidra til større samordning og kompetansedeling mellom sektorer og forvaltningsnivå. Vi frykter imidlertid at en slik stortingsmelding vil være enormt arbeidskrevende og ikke klare å fange opp et komplett bilde.
Digitalisering og kunstig intelligens utfordrer sektorprinsippet og hverken forvaltningen, regjering eller stortinget er i dag hensiktsmessig organisert for å kunne behandle spørsmålet helhetlig. Det kan tenkes at en offentlig utredning derfor vil kunne være en mer egnet prosess. En slik utredning vil også kunne gi anbefalinger på organisering for å sikre bedre sammenheng mellom regelverk, organisering og digitale løsninger. Abelia også har tidligere anbefalt at det settes ned en teknologikommisjon for muliggjørende teknologier, herunder kunstig intelligens, etter modell fra energikommisjonen.
Representantforslag om kunnskap om og veiledning i bruk av kunstig intelligens
Abelia mener bakgrunnen for forslaget gir en balansert og god beskrivelse av utviklingstrekk den siste tiden og løfter relevante problemstillinger.
Vi støtter forslag 1 om en plan for forsterkning av forskning på kunstig intelligens og betydningen av bruken av kunstig intelligens i samfunnet, men vil også påpeke at regjeringen nylig har annonsert en satsing på 1 milliard over fem år til dette formålet. Vi mener dette er svært positivt, og vil understreke behovet for at denne satsingen støtter opp under kompetansebygging på feltet, innovasjon og næringsutvikling. Vi mener derfor størstedelen av satsingen bør rettes mot næringsrettet FoU.
Abelia støtter forslag 2 om å skalere opp antall studieplasser innenfor utdanningsområder som er viktige for å forstå og anvende kunstig intelligens, men mener innsatsen først og fremst bør legges på IKT-kompetanse og STEM-fagene. Dette er fagområder hvor etterspørselen etter kompetanse både i næringslivet og offentlig sektor er stor, og vi risikerer et stort underskudd på kvalifisert arbeidskraft fremover. Samfunnsøkonomisk Analyse har på vegne av blant annet Abelia og gjort beregninger som viser at vi vil trenger 40 000 nye IKT-utdannede innen 2030. Tall fra SSB viser at 7 av 10 kommuner allerede i dag sliter med tilgang på denne typen kompetanse, og NHOs kompetansebarometer viser tilsvarende tall for privat næringsliv.
Abelia støtter også forslag 3 og 4, og har ingen merknader til disse.
Vi støtter ikke forslag 5 om å etablere et eget algoritmetilsyn, og mener et forslag om utredning av et eventuelt algoritmetilsyn ville vært bedre. Det er ingen etablert praksis på hvordan et algoritmetilsyn er eller ser ut, og det er i forslaget ikke indikert hvilke lov eller funksjoner det er tenkt at skal føres tilsyn med.
EUs AI Act inneholder i gjeldende utkast bestemmelser om tilsynsfunksjoner, og Abelia støtter at Norge implementerer forordningen med tilhørende tilsynsfunksjoner. Vi støtter også at man allerede nå utreder og vurderer hvordan disse funksjonene skal ivaretas i norsk lovgivning. Vi har imidlertid ikke tatt endelig standpunkt til hvorvidt dette bør gjøres gjennom opprettelsen av et nytt tilsyn, om ansvaret bør deles mellom eksisterende tilsyn eller om et eksisterende tilsyn bør få ansvaret for hele. Vi er skeptiske til behovet for et vedtak om at det skal opprettes et eget algoritmetilsyn i en parallell prosess, og også at det konkluderes på innretning uten videre utredning.
Abelia takker for muligheten til å gi innspill.