Samskipnadsrådets innspill til stortingsmelding - gode bysamfunn med små skilnader

Samskipnadsrådet takker for muligheten til å gi innspill til stortingsmeldingen «Gode bysamfunn med små skilnader». Samskipnadsrådet mener stortingsmeldingen løfter viktige saker innenfor studentboligbygging og studentsamskipnadenes rolle i utviklingen av gode bysamfunn i hele landet. Studentsamskipnadene jobber hver eneste dag for å sikre landets studenter et godt velferdstilbud. I mange av våre største byer og ved en rekke studentkommuner har studentboliger blitt en integrert del av lokalsamfunn og bidratt ved å tilby studenter tak over hodet til en rimelig pris.

Studentbustadene som studentsamskipnadene leiger ut, har ei vesentleg lågare husleige enn bustader på den private leigemarknaden og er viktige for å sikre eit rimeleg og føreseieleg butilbod for studentar. Studentbustader vil også kunne bidra til å dempe presset i bustadmarknaden generelt (Meld.St.28, s37).

Stortingsmeldingen anerkjenner også studentsamskipnadenes viktige rolle som en god utleier og de mange kvalitetene ved studentboligene.

Studentbustader handlar også om å gi studentane eit godt studietilvære. Studentar som bur i bustadene til samskipnadene, blir varetekne i eit godt bumiljø med ordna forhold. Her er det tryggleik rundt husleigekontraktar, kortare kontraktlengd som gjer det mogleg å byte bustad, brannførebyggjande tiltak og rutinar og dessutan god vaktmeisterteneste (Meld.St.28, s65).

Samskipnadsrådet vil i innspillet løfte de utfordringene som står i veien for byggingen av flere studentboliger til en rimelig pris.

Studentbolig som eget arealformål i plan- og bygningsloven

I budsjettavtalen mellom regjeringen og SV i 2021 ble det enighet om å utrede muligheten for studentbolig som eget arealformål i plan- og bygningsloven. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) fikk i den forbindelse Osloeconomics sammen med Oslomet i oppdrag å utarbeide et notat som skulle se på konsekvensene av et slikt forslag. Notatet som ble overlevert juni 2022 baserte seg på intervjuer med flere vertskommuner. Konklusjonen fra notatet basert på kommunenes innspill var at det ville vært hensiktsmessig med studentbolig som eget arealformål.

Samskipnadsrådet har i dialog med KDD gitt uttrykk for at notatet ikke i noen grad belyste behovene for et slikt unntak fra studentsamskipnadenes side. For studentsamskipnadene har det vært sentralt at et unntak bidrar til å gjøre reguleringsprosessene i kommunene mer effektive og mindre fordyrende. I stortingsmeldingen pekes det på at regjeringen vil gi kommunene et større handlingsrom til å styre disposisjonsformen av areal i egen kommune ved å foreslå endringer i plan- og bygningsloven.

Kommunen kan i dag ikkje fastsetje føresegner i arealplanar om disposisjonsforma og eigarskapen til bustadene, for eksempel om bustadene skal vere eige- eller leigebustader, organiserte som burettslag eller sameige, om ein skal tilby bustadkjøpsmodellar, eller om det skal vere kommunale bustader eller studentbustader (Meld.St.28, s61).

Samskipnadsrådet mener at målsettingen bak forslaget om studentbolig som eget arealformål var å sikre mer effektive prosesser i kommunene slik at flere studentboligprosjekter kunne realiseres. Det har ikke kommet like tydelig fram i utredningen hos KDD og i denne stortingsmeldingen.

Lånerammen hos Husbanken – lån til studentbolig

I stortingsmeldingen omtales Husbankens viktige rolle ved at de gir ulike lån for å stimulere til at flere eier boliger samt bygging av boliger. Husbanken har også en viktig rolle opp mot studentboligbygging. Lån til studentboliger via Husbanken bidrar til flere studentboliger ved at lånet flyttes over fra det private markedet til Husbanken etter ferdigstilling slik at det blir mer gunstige lånevilkår for studentboligene. Studentboliger er likevel prioritert lavest i rammen for lån som Husbanken forvalter bak startlån, lån til utleieboliger og lån til bokvalitet.

I statsbudsjett for 2024 skriver regjeringen at de vil vurdere om det skal gis føringer til hvor mye av rammen som skal avsettes til studentboligbygging. Studentboliger har lavest prioritet i lånerammen og derfor er det viktig at myndighetene avser nok midler i denne rammen til bygging av studentboliger. I 2023 ble det lagt på 0,5milliarder kroner til lån til studentboliger fordi rammen ble for lav. Det er fortsatt et stort behov for øke mer. Behovet gitt den nåværende takten i studentboligbyggingen tilsier et behov på to milliarder.

Tilgang på lån via Husbanken er helt avgjørende for å sikre rimelige studentboliger og derfor er vårt innspill at lån til studentboliger prioriteres høyere i lånerammen til Husbanken.

Rimelige studentboliger krever økt tilskuddssats

I stortingsmeldingen omtales viktigheten av studentboliger for studentenes økonomi. Husleie er i dag den største utgiftsposten for mange studenter, og for mange i det private utleiemarkedet er det krevende å håndtere høye leiekostnader.

Husleige er den største enkeltutgifta for dei fleste studentar. Å byggje studentbustader vil både kunne redusere presset på den private leigemarknaden og redusere husleiga for studentar (Meld.St.28, s65).

I fjor økte kostnadsrammen med nærmere 50%, en økning Samskipnadsrådet mente var nødvendig. Den nye kostnadsrammen var en anerkjennelse fra regjeringens side om at byggekostnadene hadde økt betydelig og at rammene måtte heves for å sikre realiseringen av viktige studentboligprosjekter. Dessverre har ikke tilskuddene blitt justert deretter, og dermed er det et historisk stort gap mellom det som har vært statens bidrag tidligere og det som er forslaget for 2024. Samskipnadsrådet mener tilskuddssatsen må til enhver tid være 40% av kostnadsrammen. Et slikt grep vil permanent sikre lavere husleie for mange studenter også i fremtiden.