UHRs høringsnotat om Prop. 126 L Lov om universiteter og høyskoler

Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for anledningen til å delta på høringen om ny universitets- og høgskolelov. UHR mener det er gjort et godt stykke arbeid med å rydde i struktur og språk i forslag til ny lov.  Kommentardelen til lovteksten gir god veiledning og forståelse for praktiseringen av bestemmelsene. Dette vil være til nytte for brukerne. Det er viktig at loven er overordnet og ikke må revideres for ofte. Departementet foreslår i stor grad å videreføre dagens regler med noen endringer. Loven presiserer institusjonenes ansvar for akademisk frihet og den individuelle retten og faglige ansvaret for å drive formidling.

UHR har disse innspillene til lovforslaget:

Nedleggelse av studiesteder

§ 4-1 foreslår at nedleggelser av studiesteder skal avgjøres av Kongen i statsråd.

UHR erkjenner statens legitime behov for å styre utviklingen i universitets- og høyskolesektoren, men dette forslaget til lovendring bryter med velbegrunnede, etablerte styringsprinsipp i sektoren. Som understreket i mulighetsstudien om tilknytningsformer i universiteter og høyskoler (2019): «Universitets- og høyskolelovens beskrivelse av institusjonenes ansvar og oppgaver er likevel et klart signal om at departementet forventes å ta en tilbaketrukket styringsposisjon, og at institusjonene er best egnet til å gjøre vurderinger og fatte beslutninger om utvikling av egen virksomhet.»

Som øverste beslutningsorgan ved universitet og høyskoler har styrene ansvar for at faglig virksomhet holder høy kvalitet, og for at organiseringen av virksomheten skjer på en effektiv og god måte, innenfor gjeldende rammer. Tilsidesettelse av styrenes beslutninger og anbefalinger kan innebære en svekking av styrenes autoritet og legitimitet, og mindre strategisk handlingsrom for institusjonenes måloppnåelse. UHR vil framheve at forutsigbare styringssignaler og respekt for institusjonenes styringsorganer er avgjørende for universitetenes og høyskolenes autonomi. Styringsdialogen bør skje gjennom tildelingsbrev og etatsstyringsmøter.

UHR vil fraråde den foreslåtte overføringen av myndighet fra styrene, fordi dette bryter med en godt begrunnet ansvarsdeling i styringssystemet, og går på tvers av den tillitstyring regjeringen tar til orde for.

I tider med strammere budsjett og reduksjoner i studentkullene kan det bli krevende for UH-institusjonene å opprettholde aktivitet på alle studiesteder på et bærekraftig nivå. Det er også uklart hva som menes med begrepet «studiested», ettersom dette ikke er definert i loven eller i merknader til lovforslaget. Er studiested lik campus, eller vil det også omfatte for eksempel studiesentre?

Åremål i kunstutdanningene

Departementet foreslår å begrense adgangen til vitenskapelige stillinger til én åremålsperiode. UHR ønsket å videreføre dagens lovbestemmelse og viser til det særlige behovet ansatte innenfor kunstfag har for åremålsstillinger.  

Detaljstyring av UH-institusjonenes interne organisering

Noen av forslagene medfører detaljstyring av UH-institusjonenes interne organisering. Et eksempel på dette er: Vikarer for valgte eller åremålsansatte ledere foreslås begrenset til én periode, dvs. fire år jf. § 7-5. Det betyr at UH-institusjonene må erstatte vikarene som har opparbeidet erfaring, og tilsette nye etter fire år dersom den det vikarieres for tar en ny periode. Dette er uheldig. Åremålsstillinger er ikke en del av midlertidighetsstatistikken, så UHR har vanskelig for å se begrunnelsen for forslaget.  

Norsk og samisk fagspråk

I lovforslaget foreslås det å lovfeste et krav om at undervisningsspråket som hovedregel skal være norsk eller samisk. Unntak skal være faglig begrunnet. UHR er opptatt av flerspråklighet og å styrke språklig mangfold i forskning, utdanning, innovasjon og formidling.

Gjennomføring av sensur

I 2021 ble det vedtatt krav om to sensorer i loven. Ikrafttredelsen ble utsatt til 1. august 2024. UH-sektoren pekte på utilsiktede konsekvenser av dette vedtaket i høringen og forslaget som nå legges frem er modifisert.  UHR støtter det nye forslaget om to sensorer i lovteksten og mener at det både vil styrke studentenes rettssikkerhet og motvirke de utilsiktede konsekvensene vi har påpekt tidligere.

Fusk

UHR støtter at begrepet fusk ikke defineres i loven. Det er viktig at institusjonene selv fastsetter innholdet i hva som skal regnes som fusk i sine regelverk for eksamen og kildebruk. UHR støtter at det er behov for samordning og samarbeid mellom institusjonene for å kunne utvikle en felles forståelse av dagens regler innenfor de møteplassene som institusjonene har i sektoren, for eksempel i UHR. UHR er opptatt av studentenes rettssikkerhet og rettigheter styrkes i ny universitets- og høyskolelov.

Misbruk av gradstitler

UHR støtter at regler om misbruk av beskyttede grader, titler og betegnelser videreføres i ny lov og at forbud mot misbruk reguleres i egen paragraf. (§ 3-7 til § 3-11).  Begreper og betegnelser må ikke misbrukes slik at det gir uriktig inntrykk av hvilken utdanning man har, eller av at institusjonen har en akkreditering som den ikke har. Det er viktig at begrep ikke skaper misforståelser og kommuniserer feil. Som at begrepet studiepoeng brukes både ved fagskoler og i høyere utdanning, uten at det dekker det samme nivået.