KiNs arbeid med å styrke kunstnerøkonomien på et kunstinstitusjonelt nivå

Vi ønsker å kommentere viktige punkter som er sentrale for Kunstsentrene i Norge (KiN) sitt arbeid for å styrke kunstnerøkonomien på et kunstinstitusjonelt nivå.

Aller først: Kunstsentrene i Norge (KiN) ble etablert i 2010 og er en landsdekkende medlemsforening, et kunstfaglig institusjonsnettverk for landets 15 regionale kunstsentre. Vi har vårt utspring i kunstpolitiske tiltak fra 1970-årene (Kunstneraksjonen), der målet var (og fortsatt er) å styrke kunstfeltet gjennom etablering av regionale ressurssentre for visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Våre institusjoner utvikler kunstnerskap, bygger kunstkompetanse og driver en aktiv kunstformidling til et sammensatt publikum. Kunstsentrene styrker ytringsmangfoldet i alle landets regioner. Vi setter derfor stor pris på omtalen både KiN og våre femten medlemsinstitusjoner fikk i Meld. St.22 (2022-23) Kunstnarkår, kap.13.9 (s.126)

Videre vil vi fremheve KiNs dialog og tette samarbeid med Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK): Vårt felles mål er å bedre rammebetingelsene for kunstnerne, for produksjon, visning og formidling av samtidens profesjonelle kunstproduksjon i hele landet. De regionale kunstsentrene spiller en vesentlig institusjonell rolle i arbeidet med å produsere, vise og formidle billedkunst og kunsthåndverk.

Vi fungerer i dag både som visningssteder og som regionale ressurssentre, fra Agder kunstsenter i sør til Samisk senter for samtidskunst i nord. Vi formidler utstillinger av høy kvalitet for et bredt publikum og vi er regionale kompetansesentre for kunst i offentlig rom. Vi samarbeider med Kulturtanken og Den Kulturelle Skolesekken, og vi styrker og utvikler fagmiljøene innen billedkunst- og kunsthåndverk ute i alle landets regioner. Dette forholdet gjenspeiles i vår organisering der de regionale grunnorganisasjonene til billedkunstnerne, NBK, og kunsthåndverkerne, NK, sitter i våre styrer og faglige organer.

 KiNs kommentar til Kunstnarkårs kap:

5.5 Institusjonsstruktur (s.64)

Offentlig finansierte kunst- og kulturinstitusjonar

er spreidde over heile landet. Desse institusjo-

nane er autonome kunstnarlege aktørar, men inn-

går i kunstnarpolitikken på fleire måtar. Dei er vik-

tige som arbeids- og oppdragsgjevarar, men òg

som faglege møteplassar, kompetanseaktørar og

samarbeidspartnarar for kunstnarlege initiativ

utanfor institusjonane sjølve.

KiNs femten regionale kunst(ner)senter er i dag et landsdekkende kompetansenettverk, de er alle de viktigste regionale ressurssentrene for visuell kunst i sin region. På mange måter kan man da si at landsforeningen KiN er summen av våre femten medlemsinstitusjoner. Til tross for dette, mottar ingen av våre institusjoner statlige driftsmidler (unntaket her er Samisk senter for samtidskunst i Karasjok, som da mottar driftsmidler direkte fra Sametinget)

Det nettverket kunstsentrene representerer strekker seg langt ut over det enkelte senter og dets region. Alle kunstsentrene har både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, og er i mange tilfeller en viktig regional ressurs for internasjonal utveksling innen det visuelle kunstfeltet. Å styrke kunstsentrene driftsøkonomi vil sikre dette arbeidet og muliggjøre utvikling av internasjonalt samarbeid i alle landets regioner. KiNs institusjonsnettverk representerer et mangfold av institusjoner fra Sápmi i nord til Kristiansand i sør. Et mangfold av ulike institusjoner er avgjørende for å ivareta et mangfoldig kunstfelt, som også speiler befolkningen i dag. Gjennom våre regionale institusjoners utstillinger, seminarer, kunstnermøter og gjesteprogrammer, involveres også befolkningen i det institusjonelle arbeidet med et lokalt, regionalt, internasjonalt og mangfoldig kunstfelt.

Som det også er nevnt i Kunstnarkår kap.

11.4 Prioritering og vidare oppfølging (s.108)

Regjeringa vil:

– reforhandle avtalen om utstillingsvederlag slik

at han er tilpassa dagens kunstnarlege praksi-

sar og utviklinga på kunstfeltet

– at institusjonar med statleg tilskot skal rappor-

tere om utbetalt vederlag og honorar til kunst-

narar og sjølve føre statistikk

Kunstsentrene skaper arbeidsplasser for kunstnere gjennom utstillingsvirksomhet, formidling, Den Kulturelle Skolesekken og Kunst i Offentlige Rom. KiN samarbeider med kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK) i det strategiske arbeidet med å styrke kunstnerøkonomien og samtidskunstens posisjon i samfunnet. Dette innebærer blant annet å implementere reform for utstillingsøkonomi (vederlag, honorar og produksjonsmidler). I tillegg jobber KiN strategisk med å øke stipendandelen til Regionale prosjektmidler for visuell kunst.

I KiNs politiske arbeid og lobbyering, i ulike høringer i Familie- og kulturkomiteen og i KiNs søknad til Kulturdepartementet (01.12.2023), gjentar vi forventningen om en økning på 15 millioner kroner av Regionale prosjektmidler for visuell kunst. Vi mener at stipendbeløpet har direkte stor betydning for kunstnerøkonomien, både hva angår produksjon av utstillinger og formidlingsarbeidet i et mangfold av kunstinstitusjoner i hele landet. Kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK) har også kommet med tilsvarende innspill.

Avslutningsvis er det godt å se at landsforeningen Kunstsentrene i Norge, våre femten medlemsinstitusjoner og KiNs forvaltning av Regionale prosjektmidler er godt beskrevet i Kunstnarkår kap. 13. Som landsforening ser vi det samtidig som vært utfordrende at våre regionale institusjoner skal initiere og iverksette punktene nevnt i samme kapittel, dersom ikke økte driftsressurser tilgodeses våre kunstsentre på lokalt (via vertskommune), regionalt (i fylket) og eventuelt også på nasjonalt nivå (via Statsbudsjettet).

 13.10 Prioritering og vidare oppfølging (vår utheving av de aktuelle punktene for KiN, s.127)

Regjeringa vil:

– følje opp forslag til revidert kulturlov, der det

blant anna er foreslått å lovfesta at kommunar

og fylkeskommunar skal ha oversyn over sta-

tus og utviklingsbehov på kulturfeltet. Med

utgangspunkt i oversynet skal kommunar og

fylkeskommunar fastsetje overordna mål og

strategiar for kulturfeltet i planverket

– etablere regionale kulturfond som styrkjer

infrastrukturen for kunst- og kulturaktivitet

regionalt

– byggje opp under eksisterande ordningar som

stimulerer kunstnarleg verksemd i heile landet

– sikre institusjonsstrukturen i heile landet og

byggje opp under den sentrale rolla som kunst-

institusjonane har som kunstnarlege kompe-

tansearbeidsplassar og samarbeidspartnarar

– vidareutvikle Den kulturelle skulesekken i

samband med forslag i kartlegginga av DKS og

evalueringa av Kulturtanken

Vi ser frem til høringen 14. desember 2023.