Høringsinnspill fra Moderna: Meld.St.5 (2023-24) "En motstandsdyktig helseberedskap"
Moderna viser til stortingsmelding 5 (2023 – 2024) «En motstandsdyktig helseberedskap —fra pandemi til krig i Europa», og takker for muligheten til å levere skriftlig innspill til meldingen. Helseberedskap er svært viktig, slik Norge og svært mange andre land, senest erfarte under koronapandemien. Moderna mener helseberedskapsmeldingen gir et godt bidrag til Norges beredskapsarbeid i årene fremover.
Modernas hovedinnspill til er:
- Leverandørsikkerhet er viktig i en normaltilstand, og kritisk viktig i krisesituasjoner. Norge bør derfor ha flere leverandører av vaksiner og andre legemidler, der dette er mulig.
- Helseberedskap og pandemibekjempelse er internasjonale anliggende. Dette forutsetter imidlertid at Norge også har en nasjonal beredskap og et velutviklet system for krisehåndtering. Dette bør komme tydelig frem i Stortingets behandling, blant annet gjennom en styrket innsats for beredskapslagre.
- Det er helsesystemet vi har i en normaltilstand som legger grunnlaget for en god krisehåndtering, for eksempel en pandemi. Det er viktig at Norge innretter systemet slik at det blir minst mulig forskjell mellom normal organisering og kriseorganisering. Beredskapsevnen blir vesentlig svekket, hvis man satser på å ruste opp helsesystemet først når krisen er et faktum.
- Et voksenvaksinasjonsprogram som stortingsmeldingen foreslår, vil være et svært godt og effektivt beredskapstiltak. Et slikt vaksinasjonsprogram bør være så bredt som mulig, for å forebygge mest mulig, og dermed avlaste andre deler av helsesektoren.
1. Leverandørsikkerhet er kritisk viktig
Trygghet i leveringen av utstyr til beredskap og bekjempelse av krisesituasjoner, er kritisk viktig. Dersom krisen inntreffer uten at man har nødvendig utstyr, kan følgene bli katastrofale. Helseberedskapsmeldingen legger frem gode tiltak for å sikre nødvendig utstyr før og under kriser. Spesielt interessant er grepet om å gjøre Legemiddelverket til et direktorat med utvidede oppgaver. Dette kan sikre bedre koordinering og ansvarsdeling.
For å trygge produksjons- og transportkjedene av vaksiner, har Norges anskaffelsesprosedyre lenge hatt som praksis å inngå avtaler med minst to leverandører når det gjelder anskaffelse av influensavaksiner. På denne måten har man alltid en leverandør, hvis en annen ikke kan innfri sine forpliktelser.
Norge har tradisjonelt praktisert en innkjøpsordning med en 60/40 fordeling mellom leverandørene av influensavaksine. Moderna mener at denne praksisen bør videreutvikles og benyttes for innkjøp av andre relevante vaksiner. Det bør være et uttalt mål i Stortingets behandling at dette prinsippet fastsettes som hovedregel. Norge bør også være pådriver for et slikt system internasjonalt.
Koronapandemien viste til fulle sårbarhetene som kan oppstå, og hvor fort tilsynelatende sterke leveransekjeder kan svekkes. Kombinert med den styrkede satsingen på globalt samarbeid og deltakelse, bør Norge bidra inn med et tydelig fokus på sikkerhet for produksjon, anskaffelser og leveranser av legemidler og annet helseberedskapsutstyr.
2. Internasjonalt samarbeid
Norge er et lite land i verden, men et stort land på den internasjonale scenen. Likevel viser de store krisene at det er de største landene og sammenslutningene som ofte står først i køen, eller får mest hjelp. Derfor er det klokt at regjeringen vil legge til rette for et tettere samarbeid med resten av verden, og spesielt Europa - gjennom EU og EUs nye helseunion.
Samtidig er det viktig med en balanse mellom nasjonale interesser og globalt samarbeid. Når krisen først inntreffer, er det viktig at man også nasjonalt har gode forutsetninger for å håndtere den. Det kan handle om selvforsyning, lovverk eller annen type håndheving. I starten av koronapandemien hadde man for eksempel tilfeller av smittevernutstyr som ble holdt igjen i andre land. Vi mener derfor at myndighetene gjør lurt i å balansere forholdet mellom nasjonalt beredskapsarbeid mot det internasjonale samarbeidet.
3. Helsesystemet i krisetid
Det norske helsystemet er solid, og har mange flinke fagfolk som håndterer både små og store hendelser hver dag. Likevel er det også utfordringer, som mangel på mange viktige personellgrupper. Det er derfor svært positivt at regjeringen foreslår tiltak – både i stortingsmeldingen og i andre politiske initiativ – som skal sikre et robust helsevesen i årene som kommer.
Et system blir aldri bedre i krisetid enn det er til hverdags, og man bør derfor satse på det «dagligdagse» helsetilbudet som en del av helseberedskapen. Å holde strukturen i en organisasjon så lik som mulig mellom normal drift og krise, er et sentralt prinsipp innenfor krisehåndteringsfaget. Dette er minst like viktig på helseberedskapsfeltet. At regjeringen vil gå gjennom rutiner, mandat og strukturer for aktører som kan bli viktige ved en helsekrise, er veldig bra.
4. Voksenvaksinasjonsprogram
Regjeringen har ved flere anledninger uttrykt seg positivt om et voksenvaksinasjonsprogram, senest ved behandlingen av statsbudsjettet. Dette følges opp i helseberedskapsmeldingen, som et tiltak for å styrke helseberedskapen ved å sikre et godt smittevern. Målet er å gi innbyggerne beskyttelse mot smittsomme og alvorlige sykdommer gjennom hele livet. Vi mener at dette er et svært godt tiltak.
Et voksenvaksinasjonsprogram bør utformes så bredt som mulig. Jo flere sykdommer man kan forebygge med vaksiner, jo mindre belastning vil det være på hver enkelt, på helsevesenet og for samfunnet som helhet. Den umiddelbare helsegevinsten for den enkelte er åpenbar, og det bør være et mål i seg selv at så mange som mulig skal være friske og skånet for sykdom.
Samtidig vil et større vaksinasjonsprogram gi en enorm samfunnsgevinst på viktige områder: i) Det er både enklere og billigere å forebygge, enn å behandle reaktivt, ii) programmet vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller innen helse, og iii) med en økende andel eldre i samfunnet, vil behovet for å forebygge bli enda viktigere for å redusere belastningen på helsevesenet. Dette er spesielt viktig i en situasjon der personellsituasjonen i tillegg er utfordrende.
Et vaksinasjonsprogram for voksne vil også bidra til å forebygge mangelsituasjoner ved å gi forutsigbarhet på leverandørsiden når det gjelder Norges vaksinebehov. Dette gjør at vaksineprodusentene kan planlegge produksjon og sikre tilstrekkelig og stabil tilførsel av vaksiner til Norge.
Voksenvaksinasjonsprogrammet bør utformes så dynamisk og fleksibelt som mulig. Det skjer en betydelig utvikling innen vaksineteknologi. Dette tilsier at programmets portefølje og intervaller for vaksinering må oppdateres løpende. Programmet må utvides til å inkludere nye vaksiner i tråd med den medisinske utviklingen, for eksempel med kommende kombinasjonsvaksiner.
Modernas mRNA-teknologi viste seg effektiv mot covid-19. Fremover vil Moderna utforske potensialet som ligger i sin mRNA-plattform med høy kraft, og fornye tilnærmingen i moderne medisin. Dette kan gi muligheten til å forebygge andre infeksjonssykdommer som gir stor belastning på det norske helsevesenet. Denne utviklingen og nye innovasjoner bør være et sterkt argument for å sørge for en dynamisk utforming av voksenvaksinasjonsprogrammet.
Om Moderna
Moderna satser på utviklingen av vaksiner og medisin basert på mRNA-teknologi. Gjennom å ha arbeidet i skjæringspunktet mellom vitenskap, teknologi og helse i mer enn et tiår, viste Moderna under pandemien hvor raskt mRNA-teknologien kunne brukes til å utvikle og produsere vaksiner mot covid-19. Moderna benytter nå den samme teknologien til å utvikle vaksiner og medisiner innenfor en rekke andre ulike terapiområder, som infeksjonssykdommer, onkologi, sjeldne sykdommer og autoimmune sykdommer.
Vi står til disposisjon for spørsmål fra Stortinget, både om helseberedskapsmeldingen og om voksenvaksinasjonsprogrammet.
Med vennlig hilsen
Marianne Arnemo
Medisinsk direktør, Moderna Norge
John Erik Mattias Bankel
General Manager, Moderna Norden