Høringsinnspill fra Kreftforeningen

​​Til medlemmer av helse- og omsorgskomiteen​ 
helse-omsorg@stortinget.no​ 

                                                                                                                                    Oslo, 03. januar 2024 

Kreftforeningens innspill: En motstandsdyktig helseberedskap.  
Fra pandemi til krig i Europa.                                                                                                                         Kreftforeningen er en landsdekkende, frivillig organisasjon innen kreftarbeid med over 130 000 medlemmer og om lag 25 000 frivillige. Kreftforeningen jobber for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft og at kreftrammede og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Vi er en aktiv samfunnsaktør som bidrar til målrettet innsats innen forskning, omsorg, forebygging, informasjon, internasjonalt arbeid og politisk påvirkningsarbeid. Arbeidet er basert på innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Den brede støtten i befolkningen gjør oss til den ledende frivillige organisasjonen innen kreftarbeidet i Norge.  

Kreftforeningen takker for at vi får anledning til å komme med innspill til Meld. St. 5 om en motstandsdyktig helseberedskap. Vi ønsker å konsentrere våre innspill på tre hovedområder:   

1. Folkehelse og forebygging. 

1. Bærekraft i helsetjenesten og bruk av ny teknologi. 

1. Helsefrivillighetens rolle som en del av beredskapen. 
    

Oppsummert ber Kreftforeningen Stortinget om følgende: 

• Sikre en motstandsdyktig folkehelse gjennom forebygging og ved bruk av virkemidler vi vet har effekt i forebyggingsarbeidet, som tidlig oppdagelse og screening, pris- og avgiftspolitikk. 
• For å sikre bærekraft i helsevesenet må det utvikles og implementeres ny teknologi som styrer helseressursene på en smartere og bedre måte, som eks. digital hjemmeoppfølging. 
• At Stortinget legger til rette for at frivillig sektor blir en bedre integrert del i helseberedskapen, både regulatorisk, i avtaler, i planer og øvelser. 
  
  

Innledende kommentarer 
Regjeringen la i mars 2023 frem folkehelsemeldingen, og vil i løpet av januar 2024 legge frem Nasjonalt helse og samhandlingsplan (NHSaP) som må sees i sammenheng med helseberedskapsmeldingen. For å oppnå en motstandsdyktig helseberedskap forutsettes innsats for god folkehelse, robuste helse- og omsorgstjenester, kapasitet til omstilling og ivaretakelse av de mest sårbare gruppene i samfunnet. For å oppnå dette må helsefrivilligheten sin plass i helseberedskapsarbeidet styrkes betraktelig.  

Folkehelse og forebygging. 
En motstandsdyktig helseberedskap krever god folkehelse og forebygging. Levevaner som røyking, fysisk inaktivitet, usunt kosthold og alkohol er alle risikofaktorer for kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer. Disse er ikke bare resultat av den enkeltes valg – samfunnet må legge til rette for de gode valgene. Strukturelle tiltak som gjelder for alle, har best effekt og kan også virke utjevnende. Kreftforeningen mener vi må ta i bruk de virkemidlene vi vet har effekt i forebyggingsarbeidet, inkludert pris- og avgiftspolitikk. En av de viktigste erkjennelsene vi har gjort oss etter pandemien er den tette koblingen mellom de smittsomme og de ikke-smittsomme sykdommene. De som hadde livsstilssykdommer hadde høyere risiko for alvorlig forløp, de måtte være mer isolerte og store deler av tiltakene som rammet hele befolkningen kom som følge av at vi måtte beskytte de mest sårbare. Å redusere graden av sårbarhet er således viktig både for å unngå alvorlig utfall av helsekriser, men også for å beskytte samfunnet mot inngripende tiltak. Vi skulle derfor ønsket at regjeringen gikk lenger i å omtale disse sammenhengene i meldingen.   

Bærekraft i helsetjenesten og bruk av ny teknologi. 
Framskrivninger i Perspektivmeldingen viser at gapet mellom tilgjengelige ressurser og ressursbehovet i helsetjenesten fortsetter å øke og at helsebehovet i befolkningen vil bli større enn det helsetjenesten er i stand til å dekke. Vi må løse oppgavene på nye og smartere måter for å sikre bærekraften og beredskapsevnen i helsevesenet. Utvikling og implementering av ny teknologi vil derfor være en forutsetning for å løse oppgavene på en klokere og mer effektiv måte i årene fremover. Dette kan for eksempel være digital hjemmeoppfølging der data og monitorering kan styre helseressurser på en bedre måte.   

Helsefrivillighetens rolle som en del av beredskapen. 
Totalberedskapskommisjonen fremhever frivillighetens rolle i beredskapen som et viktig fundament i det norske samfunnet. I helseberedskapsmeldingen står det at «frivilligheten spiller en viktig rolle med å yte omsorg blant annet ved å ha kontakt med sårbare grupper, skape sosiale arenaer i kriser og til å nå frem med informasjon og tiltak til grupper som det er vanskeligere å nå»  

Dette beskriver godt noen av oppgavene og tilbudene Kreftforeningen etablerte under koronapandemien. Sammen med en rekke andre organisasjoner på helsefeltet var vi raskt i kontakt med helsedirektoratet og andre myndigheter i dagene før landet stengte ned i mars 2020, og vi tok tidlig på oss ansvaret for å støtte myndighetene i arbeidet med å informere om Korona og kreft. Vi utviklet digitale møteplasser for isolerte, opprettet en følgetjeneste for kreftpasienter som skulle til behandling og nettsidene til Kreftforeningen var i en periode i praksis en digital portal for informasjon om Covid-19 og kreft. Dette er eksempler på viktige bidrag frivilligheten leverer til det offentlige i møte med en krise. Kreftforeningen fikk til mye, men vi kunne fått til enda mer dersom vi hadde planlagt for det – og dersom vi hadde vært med på å trene på det.   

Det er derfor fint å lese i helseberedskapsmeldingen «at regjeringen vil legge til rette for at frivillig sektor blir bedre integrert i helseberedskapen, både regulatorisk, i avtaler, i planer og øvelser». Blant annet er det nevnt opprettelse av ekspertutvalg. Ekspertutvalget skal ikke ha løpende oppgaver i beredskapsarbeidet i det daglige, men opprettes ved behov i krisesituasjoner. Behov for å aktivere ekspertutvalget vurderes av Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Helseberedskapsrådet, berørte departementer, eventuelt etter avklaring i regjering. Hvis målet med ekspertutvalget er å utrede og gjennomføre helhetlige vurderinger for et bredere kunnskapsgrunnlag for strategi og håndtering av kriser som faller innenfor helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvarsområde, kan man ikke vente med å opprette slike utvalg til krisen inntreffer. Ekspertutvalget må på plass for trening, forberedelser, dialog og kunnskapsinnhenting.  

Innenfor frivilligheten er det store variasjoner i kompetanse, kapasitet og hva den enkelte frivillige organisasjon kan bidra med. Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge, og vi representere en av de gruppene som blir hardest rammet når en krise inntreffer. Vi mener det er naturlig at Kreftforeningen er blant aktørene som er med i et ekspertutvalg, vi stiller oss gjerne til disposisjon og vi håper at disse kommer på plass lenge før den neste krisen inntreffer.  
 

Med vennlig hilsen  

Thomas Axelsen  
Seksjonsleder politikk og samfunnskontakt  
Kreftforeningen