Høringsnotat fra Røde Kors
Helse- og omsorgskomiteen
Høringsnotat: Meld.St.5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig i Europa
Røde Kors er anerkjent av Kongen i statsråd som støtteaktør for norske myndigheter i fredstid og som en del av totalforsvaret i væpnet konflikt. Røde Kors har beredskapsavtaler med 244 av landets kommuner, og over 40 000 frivillige bidrar til et tryggere lokalsamfunn gjennom å stille på søk og redningsoppdrag, supplering med beredskapsambulanser og ved å gi støtte og omsorg til sårbare grupper og personer i kriser.
Røde Kors er positive til mange av forslagene i helseberedskapsmeldingen, og vil her trekke frem våre viktigste innspill og anbefalinger innenfor områdene som regjeringen løfter.
Røde Kors er positive til ny helseberedskapsmodell med fokus på kunnskapsinnhenting, analyser og scenarioer, i tillegg til muligheten for å nedsette et rådgivende ekspertutvalg. Røde Kors har forventninger til at modellen vil bidra til et tettere, mer kunnskapsorientert og effektivt samvirke på tvers av sektorer, og en mer robust samfunnsberedskap for helse- og samfunnskriser. En helsekrise kan raskt bli en samfunnskrise, med komplekse utfordringer og koordineringsbehov. Helseberedskapsrådets funksjon i å tilrettelegge for bedre tverrsektoriell og tverrfaglig tenkning i helseberedskapsarbeidet blir dermed viktig, særlig under kriser. Røde Kors forventer også at rådet vil skape en bedre forståelse av de samlede kapabilitetene innen helseberedskap, samt hvordan disse skal anvendes i helsekriser.
Utvalgene på etatsnivå vil gi mulighet for dialog og kunnskapsdeling også utenfor de større krisene, og det er positivt at utvalgene skal ha i sitt mandat å sørge for kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner. Røde Kors tror dette vil gi viktige samarbeids- og samordningsarenaer mellom myndighetene og frivillige beredskapsorganisasjoner, som også kan tilrettelegge for mer målrettet planlegging og utnyttelse av kapasiteter hos frivilligheten.
Røde Kors tror at muligheten for å nedsette et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser vil være en viktig funksjon for å sørge for at tiltak fattes på et så godt, oppdatert og bredt informasjonsgrunnlag som mulig. Det er i etterkant av pandemien anerkjent at særlig barn og unge, men også andre sårbare grupper, bar en uforholdsmessig stor byrde av tiltakene. Røde Kors tror at muligheten til å nedsette et ekspertutvalg i helsekriser kan bidra til en tydelighet og strategi for håndteringen, som vil være særlig viktig i langvarige helsekriser.
Røde Kors er positive til at regjeringen løfter behovet for å styrke samarbeidet med frivillig sektor, som et av fire sentrale grep for å oppnå en styrket helseberedskap. Samtidig bør tilnærmingen til og måten frivilligheten omtales på nyanseres. Det må gjøres et tydeligere skille mellom frivilligheten generelt og den mer spesialiserte delen av frivilligheten som til daglig og under kriser støtter helsevesen og kommuner, og som har en mer særskilt kompetanse.
Meldingen trekker frem muligheten helsevesenet har for å benytte medhjelpere. Et viktig grep for å sikre effektiv ressursutnyttelse under større og langvarige helsekriser, innebærer å sikre et tydelig rettslig rammeverk som gir adgang til bruk av medhjelpere, inkludert planer og strategier for praktisk bruk av medhjelpere. Røde Kors mener at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) må gjøre en nærmere vurdering av hvilke oppgaver helsevesenet som helhet og kommunene kan be om bistand fra medhjelpere til. Det er behov for en tydeliggjøring i hva slags oppgaver som kan løses av ufaglærte, og hvilke oppgaver som bør løses av frivillige med en mer spesialisert kompetanse, inkludert vilkår og rettslig adgang til delegering av oppgaver. Det må også utarbeides planer for hvordan helsevesenet og de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal motta og dra nytte av medhjelpere under kriser. Strategier for å ta i bruk medhjelpere må implementeres i planverk, og øves på i samvirke mellom aktører som vil bli involvert i kriser, for at ressursene skal kunne utnyttes.
Røde Kors ønsker generelt bedre rammevilkår og tydeligere nasjonale føringer for vår bistand til spesialisthelsetjenesten, både i det daglige og under kriser. Rammevilkårene må gjenspeile økonomiske og praktiske forhold som innbyr til langsiktighet i tjenestene frivilligheten kan støtte primær- og spesialisthelsetjenesten med, og bygge på felles forutsetninger og grunnlag uavhengig av hvor i landet tjenestene utføres. Innenfor redningstjenesten utgjør frivilligheten en viktig bærebjelke, er en pålitelig ressurs, og Røde Kors tar del i over 1700 oppdrag årlig. Helsemyndighetene bør, som anbefalt i Totalberedskapskommisjonens rapport (NOU 2023: 17 s. 353), se til redningstjenesten for å utvikle en modell som skaper bedre rammevilkår for frivillighetens bidrag til helseberedskapen.
Røde Kors tar også til orde for en styrket bevissthet rundt viktigheten av å vedlikeholde et godt samarbeid mellom frivillige beredskapsressurser og det offentlige i det daglige, for slik å sikre en robust helseberedskap som raskt kan oppskaleres ved de større helsekrisene. Røde Kors har over 50 beredskapsambulanser og avtaler med helseforetak om avlastning av ambulansetjenester. I løpet av 2021 bidro frivillige fra Røde Kors med 4291 ambulanseoppdrag. Det er en økning på over 18 prosent siden 2020. Hver enkelte frivillig som kjører ambulanse for Røde Kors har 418 timer med kurs bak seg, i tillegg til krav til egentrening og erfaring. Både i daglig drift og under helsekriser utgjør beredskapsambulansene vesentlige forsterkningsressurser. Frivillige som bemanner ambulansene er avhengige av å praktisere og vedlikeholde sin kompetanse i det daglige for å være aktuelle forsterkningsressurser for ambulansetjenesten under en kriser. Det fordrer gode avtaler og rammeverk som legger til rette for dette.
Med et mer komplekst sikkerhets- og trusselbilde, trekkes det også frem at helsesektoren vil rammes av hyppigere og mer komplekse trusler. Helseberedskapen må, for å være tilstrekkelig robust, ha øvd på scenarioer innenfor bredden av situasjoner som kan oppstå i krisespekteret. Øvingsplanen som utarbeides av HOD må bygge på oppdaterte analyser og scenarioer, og ses i sammenheng med behov for opplæring og kompetanseheving for helsesektoren og bidragsytere før og etter øvelser. Selv om helsepersonell generelt har en beskyttelse mot angrep i væpnet konflikt, fritar ikke dette sektoren fra å gjøre nødvendige forberedelser som innretter helsevesenet på en slik måte at helse- og omsorgssektoren kan tåle de påkjenninger som en alvorlig helsekrise og, i ytterste konsekvens, en væpnet konflikt vil medføre. Folkerettslige hensyn må danne rammen for planleggingen av en helseberedskap som vil fungere innenfor hele krisespekteret.
Det er positivt at regjeringen peker på at psykososiale konsekvenser av tiltak ved kriser skal tas med i vurderinger og hensyntas så langt det er mulig. Psykososial beredskap må likevel i større grad innlemmes i det helhetlige helseberedskapsarbeidet, også i forebyggende helseberedskapsarbeid. Kunnskap om hva den enkelte kan gjøre for å trygge seg selv og andre gjennom både fysisk og psykososial førstehjelp bør inngå som en integrert del av de i dag materielt orienterte egenberedskapsrådene til befolkningen. Dette vil bidra til å styrke befolkningens motstandsdyktighet, et tema som er kommet høyere på agendaen i forbindelse med følgene av en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.
Vennlig hilsen
Anders Thorheim
Leder, samfunnssikkerhet og beredskap i Røde Kors