Også Norge må overvåke forekomst av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF har anerkjent vold som et globalt folkehelseproblem, og Norge er gjennom Istanbulkonvensjonen forpliktet til å oppdatere kunnskap om og overvåke forekomst av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. For å muliggjøre dette, er det behov for solide, gjentakende, representative forekomststudier om vold og overgrep i den norske befolkning. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) med visjon om «Et bedre liv for berørte av vold og traumer» har dette som en del av sitt samfunnsoppdrag.
I det helhetlige utfordringsbildet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, som også Norge befinner seg i, vil behovet for pålitelig kunnskap og overvåkning av vold og overgrep i nære relasjoner stå helt sentralt også i Norge. Uten å skjele til de svært dramatiske hendelsene bare inn i 2024 med hensyn til partnerdrap og vold i nære relasjoner, vet vi at vi har en svært uønsket utvikling som er godt beskrevet i Opptrappingsplanen. Ikke minst er barneperspektivet viktig å løfte frem. For å bedre livet for berørte av vold og traumer trenger man oversikt, kunnskap, forskning og effektive tiltak som kan hjelpe både berørte av vold og traumer.
Vi hadde ikke vært der vi er i dag, og hatt de diskusjonene vi har, om det ikke hadde vært for forekomststudiene vi har om vold og overgrep. Disse studiene har vært avgjørende for vår forståelse av vold og overgrep, hvilke grupper som er i større risiko for å bli utsatt, og hvordan slike opplevelser på virker helse og tilknytning til skole- og arbeidsliv. De representative forekomststudiene om vold og overgrep, innenfor alle faser av livsløpet1 2 3 4 5, har representert en helt sentral infrastruktur for det norske forskersamfunnet. De har gitt tilgang til representative data om vold og overgrep til de som forsker i dette feltet og har lagt grunnlaget for en kunnskapsbasert politikkutvikling. I tillegg til representative data som omfatter befolkningen etterspørres det nå også fra myndighetene representative data som også omfatter minoriteter på dette området. Dette er en oppgave som må håndteres som et fast oppdrag som sikrer grunnlaget for både overvåkning, kunnskapsutvikling og forskning i tillegg til å svare ut internasjonale forpliktelser og konvensjoner.
I Opptrappingsplanen nevnes ikke behov for oversikt og forekomststudier eller en forskningsinfrastruktur for forskning på dette området. For å bygge opp store, pålitelige datasett innenfor dette temaområdet, er det behov for at det på institusjonelt plan fins et system for utvikling og innhenting av datasett, sikker lagring av data system for deling av data – langt ut over det som regnes for en ordinær prosjektperiode. Dette er en oppgave som må løses på institusjonelt nivå, og ikke utelukkende gjennom prosjektmidler. Uten at dette håndteres og løftes frem vil konsekvensene kunne bli at Norge svekkes i kunnskapsfeltet vold og overgrep og kommer tilbake til en situasjon vi var i før Stortingsmelding 15 (2012-2013), hvor det ble identifisert et behov for omfangstudier som fulgte utviklingen på området.
Gjennomføring av pålitelige forekomststudier, som omfatter livsløpet fra barn til voksen og til de eldre og som også dekker inn ulike minoriteter, oppfatter NKVTS er en del av Norges mulighet til å oppfylle Istanbulkonvensjonen på dette området. Det er både overraskende og skuffende at dette behovet og løsningen i form av forekomststudier ikke er omtalt tydelig i opptrappingsplanen. Det omfatter også det nasjonale ansvaret for å sikre både at oppdraget løses i det videre, nødvendige grunnlagsforutsetninger for å sikre en slik infrastruktur. NKVTS mener at dette er en helt nødvendig og ønsket utvikling på kunnskapsfeltet vold og traumer, ikke minst for å sikre videre berørte av vold og traumer et bedre liv. Dette koster, og det er overraskende at behovet ikke er omtalt i opptrappingsplanen og hvem som skal ta ansvaret for å videreføre en helt nødvendig infrastruktur for kunnskapsfeltet vold og overgrep.
Referanser
1 Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv, 1, 2014. Oslo: NKVTS.
2 Sandmoe, A., Wentzel-Larsen, T., & Hjemdal, O. K. (2017). Vold og overgrep mot eldre personer i Norge. Rapport. Oslo: NKVTS.
3 Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av norsk ungdom i alderen, 12-16 år. Oslo: NKVTS.
4 Frøyland, L. R., Lid, S., Schwencke, E. O., & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2023. Oslo: NOVA.
5 Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Oslo: NKVTS.