SOS-barnebyers høringsinnspill til Stortingsmelding om Nansen-programmet
SOS-barnebyer Norge takker for muligheten til å komme med innspill i forbindelse med den åpne høringen til Nansen-programmet for Ukraina. SOS-barnebyer vi vil i dette innspillet særlig vektlegge følgende to områder som vi mener bør styrkes i meldingen:
1) Et de-institusjonalisert og reformert barnevernssystem
2) Anerkjennelse av styrker og kapasitet hos lokale ukrainske organisasjoner og nettverk
- Barnevernsreform
SOS-barnebyer savner en tydelig erkjennelse i stortingsmeldingen av det enorme behovet for å bygge opp et velfungerende barnevernssystem med robuste sikkerhetsnett og sosiale strukturer for å beskytte barn. Dette er viktig nå, og det er viktig i gjennombyggingen av Ukraina. 100 000 barn bodde på uegnede institusjoner før krigen, antallet som trenger alternativ omsorg etter krigen vil mest sannsynlig være mye høyere. Mange av barna på institusjoner i Ukraina har funksjonsnedsettelser eller biologiske foreldre som strever med omsorgsoppgavene sine inkludert psykisk uhelse. Utfordringene i Ukrainas barneverns- og omsorgssystem er av en så alvorlig karakter at det haster å få endret på måten barn uten omsorgspersoner og sårbare familier blir tatt vare på. Vi ser også et behov for å tilrettelegge for bedre alternativ omsorg for barn som er alene nå under krigen, blant annet for de tvangsevakuerte barna som er blitt tilbakeført fra Russland. Nansen-programmet skaper et unikt momentum for å jobbe for, og støtte, umiddelbar og radikale reform av hvordan barn som har mistet omsorgspersoner ivaretas.
Det er gledelig at barn og unge nevnes som en viktig målgruppe for norsk innsats, og at meldingen løfter frem de barna som ble tvangsdeportert til Russland og deres behov for god omsorg. Imidlertid mangler meldingen et tydelig fokus på hva som skal til for å sikre at et godt omsorgstilbud til disse barna. For de barna som trenger alternativ omsorg i Ukraina nå, må tilbudet utvikles i tråd med FN retningslinjer for alternativ omsorg og FNs barnekonvensjon.
En rapport fra Verdensbanken løfter frem behovet for en barnevernsreform i Ukraina, med sterkt fokus på å legge ned de skadelige institusjonene. Her kan Norge lede an blant internasjonale aktører med erfaringer og kunnskap om et godt barnevern og være en pådriver for en reform som bidrar til å ivareta de mest utsatte barna i Ukraina.
2. Lokale organisasjoner og nettverk
Stortingsmeldingen er tydelig på at Norge vil kanalisere de fleste humanitære midlene i Nansen-programmet gjennom FN og de norske organisasjonene med strategisk partnerskap for humanitær bistand. SOS-barnebyer mener dette kan være klokt i de fleste humanitære kriser, men det er viktig å anerkjenne at Ukraina er en svært annerledes humanitær kontekst. I motsetningen til i mange andre humanitære kriser, har Ukraina både statlige strukturer som fungerer godt. I tillegg har Ukraina et levende lokalt sivilsamfunn som er viktige aktører både under den humanitære innsatsen, men også i det langsiktige arbeidet med å bygge opp landet igjen. Likevel viser tall fra FN (UNOCHA) at kun 1 prosent av midlene gitt til Ukraina i 2022 gikk til lokale aktører.
Lokale organisasjoner, med lokal forankring og legitimitet vet hva som skal til for å nå ut i hele samfunnet. Lokal deltagelse og påvirkning er enormt viktig for å sikre relevante aktiviteter, eierskap og ikke minst erfaring med å arbeide med de mest utsatte og sårbare gruppene av befolkningen. Ved å støtte de sivilsamfunnsaktørene som allerede har en anerkjent posisjon og tillitt, og som vil fortsette arbeidet for de mest marginaliserte også etter den akutte krisen er over, kan Norge bidra til en reell og bærekraftig endring i Ukraina - på kort og på lang sikt. SOS-barnebyer mener derfor at norske myndigheter må se utover de etablerte humanitære aktørene og anerkjenne betydningen av tilstedeværelse og etablerte nettverk når de velger hvilke organisasjoner som skal få norsk støtte i Ukraina. Den generøse, fleksible og langsiktige støtten fra norske styresmakter gir en unik mulighet til å støtte langsiktig gjenoppbygging og reform i Ukraina innen flere ulike områder, i tråd med ukrainske styresmakter og organisasjoners prioriteringer. Da må støtten også åpnes opp for en mer variert gruppe med organisasjoner og aktører enn det somkanskje er vanlig i en humanitær kontekst.