Høringsinnspill fra Norge Bondelag til St. Meld. (2023-2024)
Norges Bondelag (NB) støtter regjeringas mål og er glad for at det nå er lagt fram en Stortingsmelding for hvordan øke sjølforsyningsgraden av jordbruksvarer til 50 %. Det er viktig og riktig at planen for opptrapping av inntektene i jordbruket, prinsippene for hvordan regne ut bondens inntekt og hva som skal inngå i inntektsberegninga er en del av denne. En løpende norsk matproduksjon er den viktigste beredskapen og er ikke mulig uten at inntektene i jordbruket sikrer lønnsomhet og rekruttering. De målsettingene Stortinget skal behandle er avgjørende for å sikre egen verdikjede for mat i Norge.
Vi vil understreke behovet for rask behandling slik at Stortingets vedtak kan legges til grunn i vårens jordbruksforhandlinger.
Vi viser til vårt innspill som oversendes komiteen i sin helhet.
Strategi for økt sjølforsyning
Regjeringa setter et ambisiøst mål som må følges opp med kraftfulle tiltak i tillegg til verktøyene for sjølforsyning som ligger i jordbruksavtalen. Vi ber Stortinget legge tydelige føringer for den snuoperasjonen som er nødvendig framover for at landbruket skal produsere mer mat til norske forbrukere og sikre beredskapen gjennom aktiv næringsvirksomhet i hele landet.
Strategien for økt sjølforsyning gjør det nødvendig å forsterke innsatsen for å øke matproduksjonen og arealbruken i sårbare områder og sikre at det er nok bønder til å opprettholde kompetansen, fagmiljøene og rekruttering. I noen deler av landet kan områder bli uten aktive gårdsbruk, spesielt alvorlig er utvikling i nord. For å snu denne utviklingen må det iverksettes tiltak for investeringer og økonomien til bøndene i sårbare områder, fortsatt foredlingsindustri og en bruksstruktur tilpassa produksjonsgrunnlaget.
Landbruket har en viktig rolle i totalberedskapen utover sikker matforsyning, og blir også direkte påvirket av urolige tider og endret klima. Matproduksjonen må rustes for en mer urolig verden, og risikoreduserende tiltak blir viktigere framover.
Økt planteproduksjon er avgjørende for økt sjølforsyningsgrad. Det er bekymringsfylt at grovfôrareal i mange områder enten gror igjen eller drives svært ekstensivt. For å snu denne utviklingen må arbeidsfordelingen i norsk jordbruk opprettholdes bla. gjennom prisnedskrivingsordningen, og det må stimuleres til økt produksjon av grovfôr med bedre kvalitet. Både Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har pekt på behovet for å ta vare på dyrkajorda, unngå nedbygging og opprettholde kvaliteten på jordsmonnet med drenering, kalking osv.
En styrka norsk matproduksjon forutsetter at ungdommer velger bondeyrket. Det krever mulighet for inntekt på nivå med andre, tilgang på investeringsmidler, velferdsordninger som gjør det mulig å ha et moderne familieliv, levende produsentmiljøer og relevante utdannings- og kompetansetilbud.
Regjeringa har pekt på 3 viktige områder for økt sjølforsyning; økt etterspørsel etter norsk mat, økt norskandel i mat og fôr og produksjon på norske ressurser i tråd med etterspørselen
Da må det være enkelt å velge norsk, opprinnelsesmerking bør utvides og det må innføres krav til opprinnelsesmerking også for storhusholdning, restauranter, HORECA osv. Flere varer kan vi produsere mere av, og Stortinget må følge opp med overgang til prosenttoll på flere landbruksvarer slik WTO-avtalen gir rom for.
Det offentlige er en stor innkjøper. Hensynet til lokal matsikkerhet, ressurstilgang, verdiskaping og arbeidsplasser tilknytta landbruksproduksjonen må ligge til grunn for strategier og retningslinjer for offentlige innkjøp.
Bondens stilling i verdikjeden for mat må styrkes. Stortinget må få fortgang i forslagene de selv la fram våren 2022 for å bedre konkurransesituasjonen i verdikjeden for mat og styrke bondens posisjon.
Videreutvikling av landbruket og næringsmiddelindustrien er nødvendig, for eksempel gjennom næringsutvikling og tilgang til finansiering av utslippsreduserende tiltak.
Med mer og bedre grovfôr kan kraftfôrforbruket reduseres og norskandelen i fôrrasjonen økes. Det vil og gi mulighet for å bruke mer norsk korn i kraftfôret, og sammen med mer norskproduserte karbohydrater og protein i dyrefôret øke sjølforsyningen.
Stortinget må stimulere til økt planteproduksjon til mat og fòr i tråd med etterspørselen. Kosthold i tråd med norske ressurser og mer norsk i handlekurven er avhengig av at forbruker velger norske varer i butikken. De nye kostholdsanbefalingene er ikke i tråd med naturgitte forhold og det norske ressursgrunnlaget. Det vil gjøre det vanskeligere å nå sjølforsyningsmålet.
Plan for opptrapping av inntektsmulighetene i landbruket
NB er tilfreds med at tallgrunnlag og opptrappingsplan nå legges fram og at inntektsnivået i landbruket skal sammenlignes med andre grupper. Inntektsmålet i Meld. St. 11 er å «auke inntektsmogeligheitene med sikte på å lukke den gjennomsnittlege inntektsforskjellen til eit justert gjennomsnitt av løn for arbeidstakarar fram til 2027» og knytter en rekke vilkår til «ambisjonen».
NB ber Stortinget klargjøre inntektsmålsettingen i tråd med tidligere vedtak og sikre en varig inntektsjamstilling mellom jordbruket og andre grupper også etter opptrappingsperioden. Stortinget må slå fast at jordbrukets inntektsmuligheter skal ligge på nivå med arbeidstakere basert på samme timetall i årsverket. Inntektsmålsettingen gjelder alle bruk og forutsetter et jordbruk over hele landet.
En normeringsfaktor på 20 % innebærer at inntektssammenligningen skal foregå på et nivå 20 % over inntektene i den modifiserte totalkalkylen fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) fratrukket en avsetning til investeringer i avskrivbar kapital. Det er urimelig. Med landbruk over hele landet som landbrukspolitisk mål er det store variasjoner i de naturlige forutsetningene, det må inntektsberegningen ta hensyn til. Prosentsatsen vil i tillegg få større betydning i kroner etter hvert som inntektsnivået øker, avstanden mellom observasjoner og sammenligningsgrunnlaget tiltar. Dersom Stortinget legger inn en normeringsfaktor, må faktoren settes vesentlig lavere enn 20 % og legges inn som et fast kronebeløp.
NB mener inntektssammenligningen primært bør foregå med utgangspunkt i observerte tall.
Regjeringa vil fortsatt at et årsverk i landbruket skal utgjøre 1 845 timer, om lag 7,8 % mer enn ei arbeidsuke på 37,5 timer utgjør. Inntektssammenlikning må være på mest mulig likt grunnlag, og selvsagt skal et årsverk i landbruket defineres til samme timetall som i resten av samfunnet.
Regjeringa legger opp til at BFJ skal beregne en årlig «avsetning til investeringer i avskrivbar kapital» og ta hensyn til prisstigningen på den avskrivbare egenkapitalen. Prisindekser på denne typen varer skal brukes til å beregne avsetningen som trekkes fra inntekten i den modifiserte totalkalkylen. Regjeringens forslag sikrer at denne delen (ca 60 %) av egenkapitalens verdi opprettholdes, men gir ingen avkastning til resten av kapitalen som er bundet i drifta. Denne måten å godtgjøre egenkapitalen på er prinsipielt annerledes enn alternativverdi som NB har lagt til grunn, der minimum lånerente kan være en risikovurdert avkastning som benyttes på all egenkapital.
Egenkapitalen må gis en fornuftig avkastning i grunnlagsmaterialet som skal brukes i inntektsnivåsammenligning med lønnsmottakerne.
Regjeringen foreslår at det beregnes en avsetning for å vedlikeholde den avskrivbare delen av egenkapitalen. Dersom Stortinget legger denne metoden til grunn, må avsetningen være så stor at man reelt sett ikke tærer på egenkapitalen. Stortinget må sikre at utgangspunktet for vurderingen av egenkapitalen reflekterer reelt investeringsbehov av den innsatte egenkapitalen, ikke nedskrevne verdier for beregning av de årlige avsetningene som ligger i den bokførte kapitalen i Totalkalkylen.
Både strategien for økt sjølforsyning og opptrappingen av inntektene i jordbruket må skje etter Stortingets vedtak og føringer, og gjennomføres i samarbeid med faglaga med jordbruksforhandlingene som viktig verktøy.