Høring Medl. St 11(2023-2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmogligheitene i jordbruket
Partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein («Matkornpartnerskapet») ble stiftet juni 2021, og består av 26 Partnerne/medlemmer fra hele verdikjeden fra korn og bakevarer. Partnerne er bl.a. de tre store dagligvarekjeder, hele mølle- og bakeindustrien, flere industriaktører, universitet- og forskningsmiljøer, næringspolitiske organisasjoner og Norsk Landbruksrådgiving.
Matkornpartnerskapets målsetting er å styrke samspillet, øke kunnskapsgrunnlaget, styrke forskningen og utvikle mer felles innsats for økt produksjon og forbruk av norsk korn og planteprotein. Ambisjonen er 90 % norskandel i matkornet i 2030, og ble vedtatt ved stiftelsen av Matkornpartnerskapet i 2021. Matkornpartnerskapet er ikke en næringspolitisk aktør, men et Partnerskap som gjennom økt samspill, felles innsats og styrket kunnskapsgrunnlag skal fremme økt produksjon og bruk av norsk matkorn.
Matkornpartnerskapet kommentarer til Medl. St 11:
- Matkornpartnerskapet støtter helt og fullt opp om målsettingen i Medl. St 11 (2023-2024) og økt norsk mathveteproduksjon. 90 % norskandel på matkorn er fullt mulig å oppnå fram til 2030 dersom bransjen og politikken tar de nødvendinge grepene (se bl.a. rapport «Markedet for norsk matkorn»)
o Sitat Meld St 11: «Regjeringa vil: – leggje til rette for auka produksjon og bruk av norsk matkveite»
o Viktige drivere er både geopolitiske spenninger, klima/miljø-utviklingen, beredskap og ikke minst at norsk landbruk og matindustri utnytter de markedsmulighetene som eksisterer for norsk landbruk:
- Et mål om 50 % selvforsyning kan kun bli oppnådd dersom det blir økt produksjon og bruk av norsk mathvete. 90 % norsk mathvete/matkorn vil gi en økning i selvforsyningen på 4,6 – 5,7 % (Nibiorapport 9 2023) og er den helt dominerende faktor
o Sitat Meld St 11: «Matkorn utgjer ein stor del av matvareforbruket målt i energi, og ein nøkkel til å auke sjølvforsyningsgraden er derfor å auke produksjonen av matkorn»
o På havre, bygg og rug er Norge nær 100 % selvforsynt så det sentrale tiltaket er økt mathvetedyrking i Norge
- Dyrking av mathvete må bli gitt strategisk prioritet i «mathveteområdene» foran dyrking av fôrråvarer (bygg, havre mm)
o Det er et begrenset matjord-areal som er egnet for dyrking av mathvete. Mathveteområdene ligger i hovedsak nær Oslofjorden (Østfold, Akershus, nedre Buskerud, Vestfold og områder ved Mjøsa). I disse områdene må dyrking av mathvete (vår- og høsthvete) ha strategisk prioritet, selvsagt i et naturlig vekstskifte som følge av god agronomi.
o St. 11 (2023-2024) kan legge opp til målkonflikter mellom økt mathvetedyrking og økt norskandel i kraftfôr. Dette framkommer i sitat:
«Regjeringa vil: – leggje til rette for auka produksjon og bruk av norsk matkveite» og sitat «Ha som mål å auke andelen norskproduserte råvarer i kraftfôr til husdyr frå 55 til 70 pst. innan 2034.»
o Stortingsbehandlingen må gi økt (mat)hvetedyrking strategisk prioritert for arealbruken i «mathveteområdene». Det er behov for økt norsk mathvete, økt mengde norsk fôrhvete, og det er risiko for overproduksjon av bygg til fôr pga endret etterspørsel av kraftfôr.
- Å ta vare på gode matkornår må inngå i en aktiv matkornpolitikk kombinert med en industriell- og markedsmessig strategi for økt produksjon og bruk av norsk matkorn
o Bedre system og ordninger for økt overlagring fra sesong til sesong (ta vare på gode matkornår) kan begrunnes i flere forhold:
▪ klimatilpassing til «våtere, varmere og villere» gir større variasjon i avling
▪ tilpassing til økte geopolitiske spenninger selv om verdensmarkedet totalt synes å ha bra tilgang på matkorn
▪ ha ulike kvaliteter, særlig av mathvete, for å lage riktige kvaliteter av matmel tilpasset dagens bakeprosesser
▪ ha tilstrekkelig norsk kornkvantum for å dekke opp kvantumsbehov for bruk av Nyt Norge og markedstilpasset produksjon
o Både beredskapslager-ordningen og markedsordningen for korn må utformes slik at overskuddskvantum i de gode kornårene kan tas vare på. Det betyr at fremtidig markedsbehov, kombinert med simulert normalproduksjon, må vurderes over 2-3 år, og ikke bare for den enkelte sesong (kronår) som i dag. Dersom et overskudd av mathvete en sesong åpenbart kan dekke et markeds- og kvalitets-behov for de kommende sesongene, bør det som hovedregel ikke foretas prisnedskriving av matkorn til bruk i kraftfôr.
- Realiseringsstrategi for økt mathveteproduksjon (90 % norsk matkorn) må utvikles iverksettes fra 2024 for å oppnå målsttingene, jfr sitat Meld St 11: «Regjeringa vil: –leggje til rette for auka produksjon og bruk av norsk matkveite»
o Målsettingene om «auka produksjon og bruk av norsk matkveite» må følges opp med en helhetlig realiseringsstrategi satt ut i et realiseringsprogram. Et slik program bør både inneholde tiltak som omfatter
▪ økt etterspørsel og produksjon av norsk mathvete
▪ bærekraft/miljø/klima som konkurransefortrinn,
▪ kvalitet- og markedstilpassing
▪ styrket rådgiving til økte avlinger (produktivitet) og kvalitetsproduksjon.
▪ målrettet forskning
o Flere sektorer i landbruket, og øvrige sakfunnsektorer, har vært gjennom slik satsningsprogrammer for å nå spesifikke samfunnsmål og lærdom kan trekkes fra disse.
- Samlet verdikjede på korn og bakevarer (fra jord til bord) er klar til å ta aktive grep for å øke produksjon og bruk av norsk matkorn, i samspill med politiske prioteringer
o Sitat St. Meld 11: «Fleire av punkta i strategien er likevel ikkje berre eit statleg ansvar, men krev samarbeid med, og innsats frå, næringsliv og industri.»
o Flere tiltak viser at Partnerne i Matkornpartnerskapet tar grep:
▪ På 5-6 år har mathavre (gryn, mel mm) med innsats fra bonde, industri til butikk oppnådd nær 100 % norskandel og nær 100 % merking av Nyt Norge i dagligvare. For bygg og rug har det skjedd en noenlunde tilsvarende utvikling.
▪ Felles nøytral kvalitetsdokumentasjon av «Årets hvetekvalitet» er utviklet gjennom målinger og baketester, og danner nå plattform for møllenes og bakernes bruk av norsk mathvete fra sesong til sesong
▪ Bransjen gjennomfører nå en bred gjennomgang og tilpassing gjennom prosjektet «Markedstilpasset norsk mathveteproduksjon» hvor målsettingen er implementering fra sesongen 2025. Noen hovedpoenger som framkommer:
▪ Senket proteinkrav for 30-45 % av norsk matkorn-mengde ( kan gi redusert N-gjødsel og økt tilgang norsk mathvete)
▪ Økt bruk og mer differensiert sortering av høsthvete (kan gi mer miljømessig og styrket mathvetedyrking)
▪ Nytt tilpasset kvalitetssystem bygd for moderne sorter, dagens bakekvalitetsbehov og agronomi.
o Samlet sett er det økende og sterk oppslutning fra hele bransjen for å dyrke de ulike kvalitetene av mathvete som er nødvendig for å ha høy norskandel og en godt tilpasset bakemel til ulike anvendelser:
Sitat Meld St 11: «I fleire rapportar vert det peika på at for å få møller og bakarar til å nytte meir norskprodusert matmjøl, vil tilgang på føreseielege kvalitetar på matkornet vere viktig»
o Etterspørselsutvikling og påvirkning av forbrukerholdninger til økt bruk av norsk korn, matmel og bakevarer er et sentralt punkt bransjen jobber systematisk. Utviklingen på norsk havre med nær 100 % Nyt Norge-merket havreprodukter i dagligvare viser at det er mulig å få til en positiv utvikling. Det er også en positiv utvikling på mathvete/ melblandinger Bransjen vil aktiv ta del i en videre utvikling, jfr sitat Meld St 11: «støtte bransjeinitiativet til Matkornpartnerskapet om auka bruk av Nyt Norge-merking på korn og bakevarer»
Matkornpartnerskapets ser fram til en aktiv og målrettet matkornpolitikk i Norge, og et realiseringsprogram over 6-10 år med bred og aktiv medvirkning fra en samlet verdikjede fra «jord til bord». Mer informasjon kan utdypes nærmere.
Med vennlig hilsen
Matkornpartnerskapet
Egil Olsvik Amund Dønnum Styreleder Daglig leder