Innspill til høring av NTP 2025-2036 fra Telemark fylkeskommune

Telemark fylkeskommune støtter regjeringens prioriteringer i NTP 2025-2036 som skal bidra til et fremtidsrettet transportsystem – der vi tar vare på det vi har, utbedrer og utnytter kapasiteten bedre der vi kan og bygger nytt der vi må – av hensyn til klima, natur og få mer igjen for pengene.  Vi støtter også regjeringens satsing på forpliktende avtaler med helhetlig virkemiddelbruk for å nå nullvekstmålet i byene, som også bidrar til bedre folkehelse og bærekraftig verdiskaping. 

Vestfoldbanen 

Ytre IC Vestfoldbanen må få egen omtale i denne NTP-perioden i kap. 14.2.4:

Det prioriteres en helhetlig planlegging av utbedringer og mindre investeringstiltak på strekningen Tønsberg-Skien for å oppnå to tog i timen, økt punktlighet, økt tilgjengelighet på stasjoner og redusert risiko for sikkerhetsrelaterte hendelser. 

Omtale av Ytre IC Vestfoldbanen i fjerntogstrategien i neste NTP relateres til Grenlandsbanen.  

Ambisjonen om en moderne Vestfoldbane til Skien ligger fast som høyeste prioritet vedtatt enstemmig av fylkestinget i Vestfold og Telemark fylkeskommune i juni 2023. Med prioritering for mindre investeringstiltak vil man oppnå: 

• To tog i timen 
• Økt punktlighet 
• Økt tilgjengelighet på stasjoner 
• Reduksjon av sikkerhetsrisiko i plankrysninger 

Slike tiltak kan utføres gradvis og vurderes fortløpende i hvert enkelt statsbudsjett som en del av Bane Nors effektpakke 16. Tiltakene vil utløse umiddelbar positiv effekt på dagens tilbud – som vil øke tillit og konkurransekraft for billig penge.  Dette er også i tråd med vedtak av politisk ledelse i 6 kommuner i Grenlandssamarbeidet 15. mars. 

Telemark er derfor skuffet over forslaget til NTP hvor satsingen på Vestfoldbanen sør for Tønsberg er helt ute.  Regjeringen sier at videre tiltak nå skal vurderes som en del av en ny «fjerntogstrategi» i neste NTP.   

Ny infrastruktur fra 2025 kutter 15 min. på reiser sør for Tønsberg. Det betyr at Skien-Oslo får reisetid på langt under to timer, som derfor ikke kan vurderes på linje med fjerntog eller utenlandstilbudet.  Da er heller spørsmålet om indre IC definert er for snevert. Togtilbudet mellom Skien-Tønsberg har både lokal og regional funksjon mellom tette byer på Østlandet.  

Vestfoldbanen til Skien har stort potensiale for passasjerøkning: 

• Reisende mellom Tønsberg og Skien har i dag over 1 mill. reisende, med bare ett tog i timen. 
• Passasjervekst etter korona har vært størst på reiser til og fra Grenland 
• Grenlandsbyene er i vekst og satser på togstopp og knutepunktutvikling i sentrum som vil øke kundegrunnlaget til toget.  

Vi forventer derfor at Ytre IC, i alle fall på Vestfoldbanen, kommer ut av fjerntogstrategien og får egen omtale under kap. 14.2.4 for å komme med i Bane Nors plan for vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastruktur. 

Byområdet Grenland 

Tidspunkt for byvekstavtaleforhandlinger med Grenland må endres til:  
Grenland inviteres til forhandling om byvekstavtale så snart proposisjon om Bypakke Grenland fase 2 er vedtatt i Stortinget. Togstopp Skien prioriteres i byvekstavtalen. 

Vi støtter at regjeringen vil videreføre arbeidet med byvekstavtalene og belønningsavtalene for å nå nullvekstmålet i de prioriterte byområdene, som Grenland er en del av. Vi støtter også at ressursbruken i større grad må rettes mot å ta vare på og utnytte eksisterende infrastruktur. Bypakke Grenland fase 2 er innrettet i tråd med en slik statlige føring. 

NTP presiserer at restriktive tiltak mot biltrafikk og mer fortetting rundt knutepunkter er kostnadseffektive tiltak som må benyttes for å klare å nå nullvekstmålet. Dette følger også Grenland opp. Det må være tilstrekkelig midler i avtalene til en skikkelig satsing på kollektiv, gange og sykkel for at kommunene skal ta i bruk de restriktive virkemidlene som regjeringen forventer.  

Målet er å gjøre lokale vedtak av bypakke fase 2 før sommeren i 2024. Å fortsette med bompenger i Grenland hvor også elbilene må betale er det virkemiddelet som har størst betydning for å nå nullvekstmålet framover. Dagens belønningsavtale går ut i 2024.  Målet er å søke om en ny 4-årig belønningsavtale når vedtak om fase 2 er på plass. Det er avgjørende å få til et mer langsiktig samarbeid med staten. En 10 års forpliktende byvekstavtale med helhetlig virkemiddelbruk er riktig måte å nå mål om klima, mobilitet og framkommelighet, folkehelse og verdiskaping i Grenland. Dette vil også muliggjøre en langsiktig busskontrakt med nullutslipp som vil kreve investeringer til både busser og ladeinfrastruktur. 

Vi gjør jobben lokalt og følger opp statens forventninger. 

I NTP 2025-2036 er det ikke tatt stilling til når det kan være aktuelt å starte forhandlinger med Grenland.  Det er bare Grenland som nå gjenstår av de 9 byområdene og som er klar med en ny bypakke. Vi forutsetter lik behandling som Nedre Glomma og Kristiansand. Vi forventer invitasjon til forhandling om byvekstavtale så snart proposisjon om Bypakke Grenland fase 2 er vedtatt i Stortinget. 

Ny rv.36 mellom Skjelsvik og Skyggestein inngår ikke i fase 2, men det er avgjørende at staten prioriterer enklere tiltak i fase 2. Det er derfor positivt at NTP presiserer at strekningen rv.36 Skjelsvik-Skyggestein inngår i statens utviklingsportefølje og at det kan det være aktuelt å løse noen av utfordringene på dagens veg ved bruk av ny teknologi, forsterket drift og vedlikehold eller utbedringer.  

Grenland prioriterer å utvikle knutepunktene og satse på sentrum. Flere som bor og jobber i sentrum gir økt kundegrunnlag for bedre togtilbud. Et togstopp sentralt i Skien vil treffe det største eksisterende markedsgrunnlaget i Telemark. Flere passasjerer gir økt nytte og effekt av eksisterende statlig infrastruktur og bidrar til å nå nullvekstmålet. Togstopp Skien må prioriteres i byvekstavtalen. 

E134 

Saggrenda – Elgsjø må gis tydelig prioritering med «ja» under første seks år i tabell 13.1.  Planleggingsmidler Elgsjø – Gvammen må sikres. 

E134 er stamveg mellom øst og vest, og har en viktig nasjonal, regional og lokal funksjon. Det er viktig å sikre en sammenhengende utbygging og vintersikker veg over fjellet. 

Prosjektene som nå startes opp innebærer kortere reisetid og at E134 styrker sin posisjon som transportkorridor mellom øst og vest.  

Det er viktig å sikre planleggingsmidler slik at man kommer videre med strekningen Røldal – Vågslid.  

Fylkesvegene 

Telemark fylkeskommune er fornøyd med at fylkesveger har fått omtale i NTP og at det varsles en styrking av rammetilskuddet til fylkesveger. For Telemark sin del vil denne styrkingen utgjøre om lag 40-45 mill. kr årlig, med forbehold om at dette blir en reell styrking og ikke en omprioritering innenfor nåværende rammer. Når etterslepet i Telemark er beregnet til å være 6,4 mrd. kr vil dette være en dråpe i havet. Det må derfor til en ytterligere styrking av rammene til fylkesveg fra staten sin side. 

Vegnettet i Telemark bærer preg av stort forfall. Dette skyldes trafikkbelastning kombinert med opprinnelsen til vegsystemet som i stor grad er fra tider før omfattende bil- og tungbiltransport. Dårlig bæreevne med setninger og utglidninger preger mye av vegnettet. I tillegg fører smale veger til nedbrytning av vegkantene. 

Reasfalteringstakt i Telemark bør normalt være hvert 12. til 15. år for å unngå forverring av tilstand. Med dagens bevilgning går det nærmere 80 år mellom hver gang en vegstrekning blir reasfaltert. Dette fører til at etterslepet øker betydelig år for år.  

Kun 372 km av 1907 km av vegnettet (19,5 %) har bredde nok til å ha midtlinje, noe som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til et vegnett med stor andel tungtransport og spredt bo- og arbeidsmarked.