Høringsinnspill fra Oslo Cancer Cluster
Norway Health Tech
The Life Science Cluster
Norwegian Smart Care Cluster

Høring: Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 Vår felles helsetjeneste
Innspillsdato:

Innspill fra de fire nasjonale helseklyngene

Nye løsninger for en fremtidsrettet, bærekraftig og pasientnær helsetjeneste – tettere samarbeid og samordnet innsats gjennom de fire modne helseklyngene

I regjeringens Veikart for helsenæringen er det vist til at de fire nasjonale klyngene innen helseteknologi og livsvitenskap «samarbeider godt og vurderer å danne en heldekkende superklynge». Det handler om å skape mer verdi for samfunnet basert på en helseindustri i sterk vekst. Klyngene har sammen med Menon utformet et dokument som går mer i dybden på verdiene vi kan skape, og som er vist til under.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (Meld. St. 9, 2023-2024) – Vår felles helsetjeneste viser regjeringen til viktigheten av økt kvalitet i helsevesenet gjennom innovasjon, teknologi og nye metoder, og til behovet for reduserte utgifter til helse og omsorg ved å øke produktiviteten, forhindre sykdom og redusere behovet for kostbar innleggelse. Ifølge regjeringen er situasjonen allerede alvorlig: «Norge er blant OECD-landene som ligger høyest både med hensyn til antall leger og sykepleiere per 1000 innbyggere. Andelen av alle sysselsatte som jobber i helse- og omsorgssektoren er tredoblet siden 1970-tallet». Innovasjon og digitalisering blir vist til som viktige løsninger: «Regjeringen vil derfor arbeide for at innføring av ny teknologi fortrinnsvis skal være personellbesparende og bidra til redusert vekst i personellbehov».

 Helse- og samhandlingsplanen løfter disse tre problemstillingene:

  • Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet
  • Helse- og omsorgstjenesten som attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp
  • Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

I stortingsmeldingen vises det til at utfordringene er store, og at innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av løsningen. Klyngene gir dette et reelt innhold, ut fra den kunnskapen vi har om behovene som eksisterer i markedet, hos de som skal skape nye ideer, investere i dem, nå ut i markeder med dem og få helse-Norge til å ta dem i bruk.

I kapittel 9 i meldingen blir digitalisering og teknologiutvikling vist til som viktig for å løse utfordringene, og det blir vist til som viktig å «Gjøre det enklere for næringslivet å bidra til bedre helse- og omsorgstjenester». Dette er også et av formålene til klyngene. Det vises også til behovet for «Samordning av eksisterende nettverk for raskere innføring av helseteknologi». Som vist til i notat utformet av Menon og de fire klyngene, «Klyngeorganisasjonene verdiskapingsbidrag», vil et bedre samarbeid mellom næringslivet og det offentlige helsevesenet, sykehus og kommuner, om utvikling, testing og implementering av nye produkter og tjenester være viktig. Initiativet fra de fire klyngene om tettere samarbeid og samordning er her et viktig bidrag, også inn mot kommunene og sykehusene som er medlemmer i klyngene. Mer konkret viser meldingen i kapittel 9.3 til HealthCatalyst. Denne er utviklet av klyngene, og hadde oppstart i 2022 for å fremme Norge som testnasjon for helseindustrien. Det er gjennomført mange oppdrag gjennom HealthCatalyst samt inngått en viktig samarbeidsavtale med NorTrials Medisinsk Utstyr i Trondheim og andre noder rundt om i landet.

Direktoratet for e-helse skrev i en rapport fra 2021 at det er mer friksjon i samarbeidet mellom helseindustrien og helse- og omsorgstjenestene enn ønskelig, og at dette begrenser helseindustriens potensial for å bidra til økt kvalitet og produktivitet helsevesenet.  I notatet utformet av klyngene og Menon vises det til at manglende åpenhet for å ta i bruk ny teknologi og manglende tillit mellom kommuner og sykehus (kundene) og helseindustrien (leverandørene) er vesentlige barrierer for teknologiutvikling og innovasjon.  Videre vises det til i notatet at klyngeorganisasjonene spiller en vesentlig rolle med hensyn til å øke kunnskapen mellom aktørene i helsesektoren, bygge tillit mellom dem og legge grunnlag for åpen informasjonsdeling og samarbeid.

Det er viktig å kombinere kvalitet i helsetjenestene med å takle utfordringer knyttet til fremtidig bemanningsbehov. Tjenestene klyngene utvikler og samhandlingen i klyngene kan gjøre at ny teknologi raskere blir tatt i bruk, som meldingen riktig påpeker er en vesentlig utfordring. Som dokumentert i notatet vist til over bidrar klyngene til å løse utfordringer både i helsevesenet og i helseindustrien selv. Aktivitetene som klyngeorganisasjonene utfører er i stor grad fellesgoder for medlemmene.  Selv om aktivitetene i dag delfinansieres gjennom medlemsavgifter, er klyngeaktivitetene avhengig av offentlig finansiering. Offentlig medfinansiering av klyngeorganisasjonenes aktiviteter vil ikke bare sørge for at klyngeorganisasjonene kan ha et høyere aktivitetsnivå, men vil også bidra til å utløse mer privat finansiering og dermed legge grunnlaget for at fellesgodene utføres i et samfunnsøkonomisk lønnsomt omfang.

 Klyngene er godt posisjonert for å bidra med 530 medlemmer i hele Norge; bedrifter, kommuner, helseforetak, brukerorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og investorer. Vi kobler sammen de som er problem-eiere, de som skaper og de som investerer, og de som skal ta nye løsninger i bruk. Våre møteplasser skaper koblinger og bygger tillit, vi sørger for infrastruktur og utstyr for testing og utvikling og gjør bedriftene rustet til å svare på både nasjonale og internasjonale behov, og derigjennom også bygge eksportindustri. Mange av bedriftene er allerede tett koblet på globale markeder, og vår jobb er også å skape flere gjennombrudd for norsk eksport. Potensialet er stort, og med riktig finansiering vil dette arbeidet kunne gjøres med større hastighet og i større omfang enn det som gjøres i dag. Resultatet vil være flere gode løsninger.

 Vårt utgangspunkt er fire modne klynger innen helseteknologi og livsvitenskap, som gjennom nærmere to tiår har produsert resultater gjennom nye løsninger til helse-Norge og mer eksport og nye arbeidsplasser i industrien. Vårt neste steg handler om samordnet innsats for mer effektivt bidra for våre medlemmer basert på den dybdeinnsikten og spesialiseringen vi har faglig, teknologisk og inn mot ulike sektorområder. Skal vi lykkes må det fortsatt være et forpliktende offentlig og privat samarbeid, også når det gjelder finansiering. Det vil i praksis si at vår finansiering bør komme 50% fra offentlige og 50% fra privat.

Vi mener derfor at Stortinget i sin innstilling i forbindelse med Nasjonal helse- og samordningsplan bør ha med følgende: «Stortinget ber regjeringen legge opp til en videre, langsiktig og forsterket finansiering som sikrer at ‘Superklyngen’ (de fire modne klyngene innen helse og livsvitenskap) kan gi et bedre og mer samordnet bidrag til helsetjenestene og helseindustrien i Norge».