Høringsinnspill fra HelseOmsorg21-rådet
Helseomsorg21-rådet (rådet) takker for muligheten til å komme med høringsuttalelse til Meld.St.9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 – 2027. Vår felles helsetjeneste.
HelseOmsorg21 skal skape en målrettet og helhetlig nasjonal innsats for forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg, og gjennom dette bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester og næringsutvikling. Innsatsen er rettet mot hele verdikjeden fra forskning til innovasjon og kommersialisering.
Innledning. Rådet mener planen gir en god situasjonsbeskrivelse av utfordringene og mulighetene i helse- og omsorgstjenestene. Grepet med å se hele helsetjenesten under ett er viktig og hensiktsmessig.
Overordnet er det en god retning i planen, men det mangler gode grep og den kraften som trengs for å få det til, dette er særlig knyttet til finansiering, intensiver og behovet for radikal omstilling.
Det er positivt at det settes opp klare mål for hva planen er ment å oppnå, både for pasienter og for helsepersonell. Rådet savner imidlertid hovedgrep og mål mer direkte knyttet til likeverdige tjenester og den store gradienten av sosial ulikhet i helse. Rådet savner også bedre omtale av pasientmedvirkning og involvering av brukere i beslutningsprosessene i helsetjenesten.
Forskning og innovasjon er helt avgjørende for å videreutvikle gode og effektive helse- og omsorgstjenesten og bidra til god folkehelse. Utviklingen i tjenestene og beslutningene må bygge på oppdatert og oppsummert kunnskap. Rådet er derfor glad for at Regjeringen vektlegger behovet for mer kunnskap og at den særlig legger stor vekt på forskning og utvikling av kunnskapsbasert praksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene der de største utfordringene er ventet å komme. Tiltak for å bidra til et nødvendig kunnskaps- og forskningsløft i kommunal sektor er nødvendige, herunder at Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) blir etablert som en bærekraftig struktur. Det er videre viktig at de pilotene som gjennomføres i kommunene systematisk følges opp og evalueres. Vi trenger kunnskap om effekter, hva som virker hvor og hvorfor og om hvordan vellykkede løsninger og tjenester kan gjennomføres og skaleres.
Teknologi og digitalisering. Teknologi og digitalisering vil spille en stor rolle i fremtidens helse- og omsorgstjenester. Vi må tilrettelegge for gode digitale tjenester mellom og i tjenestenivåer og for god informasjonsflyt mellom innbyggere og tjenestene. Det er derfor positivt at Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene er en av seks hovedgrep i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Velferdsteknologi og e-helse som digital hjemmeoppfølging kan, foruten å bidra til gode tjenester for innbyggere og pasienter, være personellbesparende. Rådet mener det er riktig at det skal stilles krav om at personellkonsekvenser skal utredes som en del av beslutningsgrunnlaget for alle tiltak innenfor HOD sektoransvar.
Rådet har flere ganger påpekt behovet for å løse opp i lovverk som hindrer god informasjonsdeling mellom og innenfor helsevirksomheter. Rådet støtter at bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven og pasientjournalloven gjennomgås og at det juridiske tolkningsrommet begrenses. Lovverket må, innenfor rammene av personvern, legge til rette for at informasjonen når de den skal til riktig tid. Her er det viktig at Regjeringen i arbeidet trekker på innspill fra relevante aktører, herunder rådet.
Behovet for lettere tilgang til og økt bruk av helsedata fremmes i planen. Regjeringen varsler også en gjennomgang av helseforskningsloven og annet regelverk som regulerer helseforskning. Dette er bra, men dette er tiltak/behov som det har vært snakket om i lang tid og som det er behov for at det settes fart på. Rådet anerkjenner at det er gjort grep den senere tid med samling av helseregistre og Helsedataservice i Folkehelseinstituttet. Men for å utnytte potensialet i helsedata enda bedre, er det viktig at flere data utenfor registre vurderes for sekundærbruk gjennom Helsedataservice. Analyseinfrastrukturene TSD ved UiO, SAFE ved UiB og Hunt Cloud ved NTNU og samarbeidet disse imellom blir trukket frem som analyseinfrastruktur for bedre sekundærbruk av helsedata ("gjenbrukssporet"). Denne videreutviklingen støtter rådet. I tillegg uttaler planen at det kan være aktuelt å se nærmere på potensialet i eksisterende data- og analysetjenester i helse- og omsorgssektoren. Bruk av helsedata, inkludert kunstig intelligens, gir store muligheter for helsetjenestene, på tvers av kommuner og spesialisthelsetjenester. Med utviklingen av EHDS og de tøffe formalkrav som er ventet å komme til analyseinfrastrukturer for personsensitive data, og bruk av KI med behov for tungregnekapasitet, er det hensiktsmessig å samle kompetanse og ressurser for raskest mulig å få utnyttet dataene til analyse og forskning. Helsetjenesten som selv har et stort eierskap til disse dataene og som daglig bruker store ressurser for å frembringe de, burde også i mye større grad utnytte dataene til videreutvikling av tjenesten.
Vi må arbeide systematisk med å redusere digital ulikhet og sikre riktig bruk av digitale tjenester. Vi trenger følgelig kunnskap om hvordan nye tjenester og teknologier tas i bruk i forskjellige befolkningsgrupper og folk med ulike digital kompetanse og effektene av endringene. Evaluering av digitaliseringstiltak bør derfor inneholde sosial ulikhet som et endemålepunkt.
Rådet ser frem til at det legges frem en ny strategi om helsekompetanse.
Finansieringsordningene må støtte ønsket utvikling. Rådet støtter planens vektlegging av utvikling av en helse- og omsorgstjeneste som fremmer forebygging og mestring. Vi må bruke mer ressurser på kunnskapsbasert forebygging og bygge bevissthet om det brede ansvaret for forebygging. Dette krever en større tverrsektoriell og tverrdepartemental samordning enn i dag.
Det er positivt at Regjeringen ber Helsedirektoratet om å utrede hvordan en omstilling hvor forebyggende arbeid blir vektlagt i større grad enn i dag, kan støttes og evalueres og at de samtidig vurderer om finansieringsordningene innenfor området er rigget slik at de stimulerer til ønsket aktivitet. Regjeringen bør imidlertid ikke tenke for smalt, men se på finansieringsmekanismer mer overordnet. I dag har vi noe kunnskap om hvordan finansieringsmodellene påvirker innovasjon, næringslivssamarbeid og næringsutvikling og samarbeid på tvers av nivåer og sektorer. Når gevinstene av innovasjon kommer ett sted og kostnadene et annet, ser vi for ofte at nye løsninger ikke tas i bruk. Det er derfor helt avgjørende at de politiske signalene følges opp med insentiver og finansieringsordninger som bidrar til rask implementering av gode innovasjoner og samhandling mellom for eksempel kommuner og helseforetak.
Rådet støtter planens vektlegging av felles planlegging og helhetstenking, dette er i tråd med det rådet tidligere har spilt inn om felles system for prioriteringer og scenarier på tjenesteprofil og nivå på tjenestene. Foreløpig er dette eksemplifisert i planen gjennom omtale av helsefellesskapene. Det bør legges til rette for evaluering av om samhandlingstilskuddet som foreslås, virker etter intensjonen (effekt på samarbeid, tjenesteutvikling, sammenhengende pasientforløp og rekruttering). Det samme gjelder for finansieringsmodellene som skal legge til rette for bærekraftig forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene, og forutsigbar videreutvikling som gir størst mulig nytte og insentiver til å ta ut gevinster.