Samhandling med ideelle aktører

Blå Kors er den største ideelle aktøren innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige (TSB) og har avtaler om behandlingstjenester i alle helseregioner. Vi har i tillegg omfattende omsorgstjenester for rusavhengige.

Politikk for å nå mål

Blå Kors vil peke på at sivilsamfunnet og den tredje sektor også i fremtiden er nødvendig for å skape et mer helsefremmende samfunn, løse fremtidige helse- og omsorgsoppgaver og sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Blå Kors savner i meldingen en slik forståelse. Skal  tredje sektor mobiliseres, må vi både trekkes inn og gis eierskap.

Samhandling med ideelle aktører

Blå Kors merker seg at regjeringen vil støtte opp om ideelle aktører i helse- og omsorgstjenesten, og vil ha langsiktige avtaler som gir forutsigbar drift. Dette er gode signaler. Vi kunne ønske at Regjeringen benyttet anledningen til tydeligere å gjøre rede for hvordan de ser for seg at dette skal følges opp i praksis.

En helse- og omsorgstjeneste som fremmer forebygging og mestring, kapittel 3

Blå Kors erfarer hvor viktig det er at rusproblemer avdekkes så tidlig som mulig, og da i særlig problematisk alkoholbruk. Det er godt dokumentert at alkohol er det rusmiddelet som uten sammenlikning er mest utbredt og som også medfører mest skade og død for enkeltpersoner, familier og for samfunnet ellers. En styrket innsats for å begrense skadene ved problematisk alkoholkonsum er derfor etter vår oppfatning svært viktig å prioritere. Tidlig innsats på individnivå, gruppenivå og på samfunnsnivå er av den grunn helt sentralt. Ikke minst det å skape en større oppmerksomhet rundt skadelig bruk av rusmidler, og da i særlig grad alkohol, bør prioriteres høyt.

Rusavhengighet påvirker i stor grad også familie og pårørende. Blå Kors støtter derfor meldingens omtale av å ivareta pårørendes egen helse. Blå Kors Kompasset er et unikt landsdekkende forebyggende lavterskeltilbud, for unge pårørende. Gitt de tydelige føringene på prioritering av rus, psykisk helse og pårørende i denne stortingsmeldingen, er det paradoksalt at tilbudet ikke er defaltorjustert i statsbudsjettet for 2024. Det innebærer i realiteten et kutt.

Blå Kors merker seg at det i løpet av 2024 skal legges frem en egen strategi for kvinnehelse. Det er viktig at tiltak reflekteres i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene (RHF). Blå Kors vil ellers uttrykke en forventning om at denne strategien særlig beskriver kvinners helse knyttet til alkohol og andre rusmidler. Innenfor behandling av rusbrukslidelser finnes det noen få kjønnsspesifikke behandlingstilbud i Norge. Det at behandlingstilbudet tilpasses kvinner og planlegges opp mot familien og ivaretagelse av omsorgsforpliktelser kvinnen har, er etter vår erfaring essensielt for at kvinnen skal lykkes i sitt behandlingsløp.

Gode pasientforløp og likeverdig tilgang på tjenester, kapittel 4

Vurderingsenhetene innen TSB sentraliseres og legges inn under helseforetakenes virksomheter. Dette opplever vi er en hensiktsmessig måte å sikre god kvalitet og mer enhetlige vurderinger av pasientenes rett til nødvendig helsehjelp. Samtidig erfarer vi ofte at pasientene ikke blir tilstrekkelig informert om deres rett til å velge behandlingssted. Ofte får pasientene tilbud om behandling ved klinikker drevet av det offentlige, uten at pasienten blir tilfredsstillende informert om at de også kan velge behandling ved institusjoner som har avtale med helseforetakene. Denne problemstillingen ble også pekt på i Nasjonalt utredningsoppdrag TSB 2019, som er vedtatt i alle RHF-styrene. Denne rapportens hovedpoeng er pasientens rett til valg, og at ledig kapasitet må utnyttes. I en tid med knapphet på ressurser vil samarbeid med formål om å utnytte samlet kapasitet bli essensielt.

Helsefelleskapene sin oppgave er å finne løsninger som passer til lokale behov og forutsetninger. Når over 50 prosent av døgnkapasiteten innenfor TSB drives av ideelle aktører, så blir det viktig å få disse representert i helsefellesskapene. Vår erfaring er at samhandlingen med kommunale tjenester kan variere. Vi savner derfor at Blå Kors/ideelle/private avtaleparter trekkes nærmere inn i helsefellesskapene nettopp for å oppnå forpliktende og gode samarbeidsavtaler mellom våre virksomheter og berørte kommuner. 

God bruk av personell og kompetanse, kapittel 5

Det å rekruttere og beholde personell og kompetanse er en stor utfordring for helse- og omsorgstjenesten generelt , og vi vet at dette vil bli en stadig større utfordring i tiden som kommer. Vårt ubeskjedne ønske som ideell aktør er derfor å være med i «alle de sammenhenger» der man arbeider med slike utfordringer og bli inkludert i relevante tiltak som iverksettes på dette området.

I Helse Midt-Norge sitt prosjekt for å sikre kritisk kompetanse innen psykisk helsevern og TSB inviterer Helse Midt-Norge kommuner, avtaleparter og egne virksomheter til et omfattende prosjekt for å kartlegge kritisk kompetanse innen nevnte fagområder. Helse Midt-Norge har avsatt 100 mill. kroner til prosjektet, og alle berørte parter oppfordres til å søke midler for deltakelse i kartleggingene. Det at ideelle aktører som Blå Kors klinikk Lade er invitert med som en likeverdig part er et meget godt eksempel på hvordan ideelle trekkes inn på lik linje med offentlige virksomheter.

I kapittel 5.3.1 skisseres hvordan kompetanse og bruk av personell skal bygges nedenfra, og at oppgavene skal løses på lavest mulig nivå. Blå Kors mener dette er en fornuftig og nødvendig strukturering. Vi erfarer imidlertid i møte med regionale helseforetak i forbindelse med anskaffelsesprosesser, at kravene i økende grad er eksplisitte om spesialister.

En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, kapittel 7

Tilbudene for familier og gravide har over tid opplevd redusert etterspørsel uten at man til nå har klart å finne noen gode kunnskapsbaserte grunner for denne nedgangen. Vi ønsker derfor tiltak som kan øke kunnskapen om hva som påvirker etterspørselen etter behandlingstilbudene for familier og gravide med rusavhengighet. I dette ligger også innsikt i hvordan de gravide følges opp i hjemkommunene. Dette sett i lys av at det generelle konsumet av alkohol og andre rusmidler ikke har gått ned de senere årene. Ikke å ha en tilstrekkelig kapasitet for beredskap på slike behandlingsplasser kan få alvorlige konsekvenser for en gruppe svært sårbare pasienter. Mer kunnskap om det faktiske behovet er følgelig nødvendig. 

Styring og finansiering, kapittel 8

Ideelle avtaleparter med langsiktige avtaler har det samme behovet for hensiktsmessige og tilpassede lokaler for å kunne tilby pasientene et trygt og ivaretakende behandlingstilbud som offentlige tilbud. På prinsipielt grunnlag vil derfor Blå Kors også i denne sammenhengen nevne om det kan være grunnlag for å vurdere om også ideelle med langsiktige avtaler kunne inngå i en eller annen form for finansiering av sine bygg, slik hensikten er med modellen som eksisterer i dag, og den modellen som utvalget foreslår.

Følgende mener Blå Kors kan være viktige brikker i videreutviklingen av helsetjenesten:

• Utvikle felles avtalestruktur, rammevilkår og felles kravspesifikasjoner i anskaffelsene for alle regionale helseforetak.
• Etablere en mest mulig felles samarbeidsstruktur mellom RHF/HF og ideelle virksomheter for hele landet. Dette for å oppnå bedre sammenheng mellom tjenestene.
• Utvikle modeller for samarbeid og samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner der også ideelle med avtaler inngår som avtaleparter.

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten, kapittel 9

Både kompleksiteten og kostnader øker når det gjelder det digitalisering i helse- og omsorgstjenestene.

For å nå ambisjonen om bedre digital samhandling mener Blå Kors det er nødvendig at ideelle avtaleparter gis tilgang til RHF/HF sine datasystemer for å sikre god flyt av pasientopplysninger på tvers av nivåer. Dette vil være mer kostnads- og ressurseffektivt, fremfor at hver part skal kjøpe og forvalte egne systemer.