NITOs høringsinnspill til langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036
Høringsinnspill til Prop. 87 S (2023-2024) Forsvarsløftet - for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036
NITO er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer. Vi organiserer over 107.000 medlemmer i alle sektorer og over hele landet. Mange av våre medlemmer arbeider i forsvarssektoren, både militært og sivilt, samt i virksomheter som produserer, leverer og støtter opp om forsvarssektorens arbeid.
De viktigste punktene NITO vil trekke fram i denne høringen er:
- Forsvarsløftet må også bety et kompetanseløft, både militært og sivilt.
Norge står overfor en framtidig teknologisk kompetansekrise som kan ramme både rekruttering, drift og utvikling. Vi må ta grep for å sikre at vi har nok personell med riktig kompetanse framover. - Investeringene og innkjøpene i sektoren må komme norske bedrifter til gode
Store investeringer og en økende oppdragsmengde må få positive ringvirkninger for norsk forsvarsindustri og bedrifter som leverer varer og tjenester til forsvarssektoren. - Sivil beredskap og infrastruktur blir viktig
Sivil infrastruktur blir stadig viktigere for forsvarssektoren og må sikres et parallelt løft.
Generelt
NITO er positive til de overordnede hovedlinjene i Langtidsplanen for forsvarssektoren og mener den inneholder viktige satsinger som vil gjøre Norges forsvarsevne bedre rustet for framtiden. Meldingen legger grunnlaget for en nødvendig opprustning av forsvarssektoren og følger opp mange av de viktige anbefalingene fra NOU 2023:14 - Forsvarskommisjonen av 2021 - Forsvar for fred og frihet og NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen.
Verden rundt oss har de siste årene vært i stor endring. Krig i Europa og Russlands fullskala invasjon av Ukraina har tydeliggjort behovene for en sterk forsvarssektor og et tettere samarbeid med NATO og våre allierte. Norge og Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet.
NITO mener det er viktig at Norge framover bygger en sterk forsvarssektor med tilstrekkelig kompetanse, infrastruktur og utstyr.
Forsvarsløftet må også bety et kompetanseløft, både militært og sivilt.
Langtidsplanen legger opp til at forsvarssektoren skal gjennomgå en kraftig vekst som vil kreve mer kompetanse på mange områder. For NITO er det avgjørende at forsvarsløftet også må følges opp med et kompetanseløft for å sikre nok folk med rett kompetanse for framtidens forsvarsevne.
Kompetanseløftet må inkludere både militært og sivilt ansatte i forsvarssektoren og -industrien. Den norske forsvarsindustrien er i dag preget av en stor andel høyteknologiske arbeidsplasser, og er avhengig av kompetanse og kapasiteter både fra offentlig og privat sektor for best mulig ressursutnyttelse.
Hvis behovene skal kunne realiseres må utdanningskapasiteten både innen Forsvaret, og på de sivile høgskolene og universitetene styrkes betraktelig i årene framover.
NITOs behovsundersøkelse 2024, en undersøkelse blant 700 ingeniørarbeidsgivere, viser at 54 % av de spurte virksomhetene opplever det som vanskelig å rekruttere kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet. Nesten halvparten av disse oppgir som konsekvens at oppgaver ikke blir løst.
Flere undersøkelser og rapporter viser at Norge har behov for ca. 10.000 ingeniører og 40.000 med IKT-utdanning innen 2030. Skal Norge lykkes med forsvarsløftet samtidig som resten av norsk næringsliv skal vokse er det behov for et storstilt kompetanseløft i årene framover.
NITOs etterundersøkelse viser at blant nyutdannede ingeniører er det tre viktige faktorer for spiller inn når de velger arbeidsgiver: Fast stilling, arbeidsmiljø og lønn. NITO mener dette viser at forsvarssektoren har muligheter for å rekruttere og beholde kompetanse.
Investeringene og innkjøpene i sektoren må komme norske bedrifter til gode
Langtidsplanen for forsvarssektoren vil innebære store investeringer i infrastruktur, eiendom, bygg og anlegg (EBA), materiell og utstyr. NITO mener dette må få positive ringvirkninger for norsk forsvarsindustri og bedrifter som leverer varer og tjenester til forsvarssektoren.
Stortinget har vedtatt at Norge skal ha en egen forsvarsindustri, og hensynet til beredskap og sikkerhet tilsier at vi må ha en høy selvforsyningsgrad av produksjon og vedlikehold av forsvarsmateriell. Norge må gjennom å benytte handlingsrommene som ligger i anbudsprosesser sikre at norske virksomheter blir prioritert.
NITO mener det er behov for å øke ammunisjonsproduksjonen og dronelageret i Norge, og sikre norsk forsvarsindustri langsiktige garantier gjennom industrielle samarbeidsavtaler.
Gjennom erfaringene fra tidligere internasjonale anskaffelser, spesielt F-35-programmet, har vi sett hvor viktig gjenkjøpsavtaler med våre allierte er. NITO er svært positiv til kapasitetsøkningen langtidsplanen legger opp til, og understreker viktigheten av inngåelsen av gjenkjøpsavtaler i denne sammenhengen.
Sivil beredskap og infrastruktur blir viktig
En stadig mer skjerpet sikkerhetssituasjon og urolig verden gjør at vi må ta større forholdsregler for norsk infrastruktur. NITO mener at eiendom, bygg og anlegg (EBA), datalinjer, vann- og energitilgang, bør defineres som kritisk infrastruktur, fordi de er viktige for forsyningssikkerhet i hele samfunnet.
Forsvarssektoren blir stadig mer avhengig av en velfungerende sivil infrastruktur. Det må derfor gjennomføres en parallell satsing på dette feltet.
Et effektivt og godt beredskapsarbeid og tilrettelegging og styrking av samarbeid på tvers, sikring av kritisk infrastruktur, styrking av nasjonal sikkerhetskompetanse og økt digital motstandskraft, vil bidra til å gjøre det norske samfunnet mer bevisst og robust i møte med framtidige kriser.
Bredt forlik - for Norges trygghet
Norges framtidige forsvarsevne er vårt felles ansvar. NITO støtter et bredt forsvarspolitisk forlik, slik at Forsvaret og forsvarssektoren kan planlegge dimensjonering, innkjøp og utvikling innenfor kjente økonomiske rammer.