KONGSBERG til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.
Kongsberg Gruppen (KONGSBERG) takker for anledningen til å bidra under høringen om det som er det viktigste politiske dokumentet for norsk forsvarsevne som er lagt frem på mange tiår. Vi skal gjøre vårt for å bidra til det forsvarsløftet planen skisserer.
Vi stiller oss bak innspillet fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, og vil i tillegg utdype to saker vi opplever som særlig viktige:
1. Langsiktige rammekontrakter er avgjørende for å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet i dagens situasjon og for å ha nasjonal beredskap for fremtidige behov for hurtig opptrapping av leveranser
Produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien og evne til rask kapasitetsøkning, er viktig for norsk forsvarsevne, vedlikehold og totalberedskap.
For å kunne øke produksjonskapasiteten utover det som forventes å være normal etterspørsel, må det enten gis tilskudd til nødvendige investeringer eller kontraktene må være langsiktige nok og ha et stort nok omfang til at investeringene industrien må gjøre kan avskrives i kontraktsperioden. Langsiktige rammekontrakter er også avgjørende for å styrke leverandørkjeden og redusere ledetider på sentrale komponenter.
Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina har medført stor internasjonal etterspørsel etter våpensystemer og forsvarskapasiteter. For KONGSBERG har dette medført konsekvenser for leveringstider, priser og råvaretilgang i store deler av leverandørkjeden.
For å møte den omfattende etterspørselen i markedet har vi de siste årene investert flere milliarder kroner i økt produksjonskapasitet innenfor områdene luftvern (NASAMS) og missiler (NSM/JSM), herunder et nytt bygg for missilproduksjon til om lag 1,5 mrd. kroner.
For å ha nødvendig forutsigbarhet til å investere i økt produksjonskapasitet og bestille nødvendige råvarer og komponenter fra våre underleverandører, er vi avhengig av forutsigbarhet gjennom langsiktige kontrakter, fortrinnsvis i form av rammekontrakter.
Eksempelvis ville både leveringstiden og prisestimatene fra partnere og underleverandører vært mer forutsigbare dersom Norge hadde innført et rammeverk og et komponentlager for NASAMS. Supplert med en langsiktig rammeavtale ville det vært enklere å gjøre avrop for Forsvaret. Rammekontrakter med tidlig innkjøp av deler som har lang ledetid gir forutsigbarhet for industrien, reduserte leveransetider og mer forutsigbare priser til Forsvaret ved anskaffelser som inneholder slike komponenter.
2. Det haster å komme i gang med nye standardiserte fartøyer
KONGSBERG, som både forsvarsindustriaktør og en sentral del av den norske maritime klyngen, ser det som gledelig for både Sjøforsvaret og norsk industri at regjeringen foreslår å starte byggingen av standardiserte fartøyer. Norge har en komplett, verdensledende maritim klynge, som setter oss i stand til å bygge, utruste og vedlikeholde fartøyene Norge og NATO trenger. Vi vil understreke viktigheten av at skipene må bygges i Norge med størst mulig norsk innhold, og KONGSBERG er beredt til å ta et hovedansvar for leveransen av standardiserte fartøy.
Anskaffelser av militære fartøyer har tradisjonelt vært delt mellom sivil maritim industri og forsvarsindustrien, i to adskilte markeder. Militært materiell og da spesielt kommando-, kontroll-, informasjons-, kommunikasjons- og kampledelsessystemer (K4IS) krever en tett og nøye integrasjon mot fartøyet for at de skal fungere. Sivile standarder tar ikke hensyn til integrasjonskrav til militære systemer. For å designe, utruste og vedlikeholde krigsfartøy er det behov for kompetanse på militære standarder og krav, og hvordan disse kan kombineres med sivile standarder. Anskaffelsen av en standardisert fartøysklasse skal bli realisert gjennom en nasjonal skipsbygningsstrategi. Økt nasjonal kompetanse innen militær skipsbygging vil gi styrket beredskap, forsyningssikkerhet og en konkurransedyktig forsvarsindustri. Den norske maritime næringen utgjør en verdikjede fra forskning og design til drift og vedlikehold, og samvirket mellom de ulike aktørene er viktig for å drive frem innovative løsninger, slik vi har sett i olje- og gassnæringen.
Det er flere årsaker til at det nå haster å komme i gang med prosjektet, og det er viktig at det settes av midler til dette allerede i inneværende år. For det første haster det for at Forsvaret skal få fartøyene de trenger uten en for stor reduksjon av operativ evne ved utfasing og innfasing av fartøyer. Byggingen av det første fartøyet kan ta tre år etter kontrakt. For det andre er det viktig at Norge kommer raskt i gang for å utnytte mulighetene for eksport til andre NATO-land som også har planer om å anskaffe tilsvarende fartøy i samme tidsperiode.
Anskaffelsen av standardiserte fartøyer kan gi norsk maritim næring gode muligheter for eksport. Dette gjelder særlig til andre allierte. Flere land i NATO er i ulike faser av anskaffelsesprosesser og systemlikhet og interoperabilitet gis økt vekt. Standardiserte fartøysklasser trenger nødvendigvis ikke være helt like blant alle allierte, men det at de bygges med samme designfilosofi og systemlikhet gir både operative og økonomiske gevinster. Flere av nasjonene det er aktuelt å samarbeide med har egne skipsverft som kan bygge egne fartøyer, men de har ikke nødvendigvis den samme tilgang til høyteknologisk selskaper som Norge. Norske utstyr er på mer enn 1/3 av flåten for kommersielle og militære fartøyer. Dette gir tilgang til en leveransekjede som gir beredskap med internasjonal betydning for både kommersielt leveranser av varer sjøveien og ivaretakelse av sikkerhet på havet for nasjonene. Videre gir det nye muligheter for felles vedlikehold og videreutvikling. Overgangen til mer miljøvennlige drivstoffsløsninger vil være særlig viktige. Sjøforsvarets fartøyer er den største utslippskilden av klimagasser i Forsvaret. Løsninger som blir valgt om bord på Sjøforsvarets fartøyer bør ses i sammenheng med den øvrige satsingen innen maritime kommersielle sektor, spesielt når det gjelder etterforsyningspunkter og infrastruktur.
Flere av landene skal ta beslutning om valg av fartøysklasse innen kort tid. For å sikre koordinert innsats blir det nødvendig å samle «Team Norway», bestående av myndigheter, industri og forskning til felles koordinert innsats for bygging til Norge og for eksport.