Elevorganisasjonens høringsinnspill til endringer i opplæringslova og privatskolelova

Elevorganisasjonen takker for muligheten til å gi innspill til endringer i opplæringslova og privatskolelova. Kunnskapsdepartementet har lagt inn mye godt arbeid i sine respektive lovforslag, men vi vil i all hovedsak fokusere på delene vi er mer kritiske til. 

§ 13-3 Plikt til forebygging
Jus kan ikke kompensere for behovet for økt ressurser til laget rundt eleven, god veiledning og kompetanseheving, da det er dette som vil bidra til å redusere omfanget av krevende situasjoner og bruken av fysiske makt mot elever. Å plikte skolen i å aktivt jobbe for å forebygge bruk av fysisk makt mot elever er ikke uten kostnader, derfor stiller Elevorganisasjonen seg spørrende til departementets vurdering av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil ha.

Laget rundt eleven
For å forebygge bruk av tvang i skolen, må laget rundt eleven styrkes. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf.opplæringsloven § 9 A-2 (se tilsvarende forslag til ny opplæringslov § 12-2). Skolen skal forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved kontinuerlig å arbeide for å fremme helsen, trivselen og læringen til elevene, jf. § 9 A-3 andre ledd (se tilsvarende forslag til ny opplæringslov § 12-3 andre ledd). Dette nås ved å styrke laget rundt eleven. 

For å styrke laget rundt eleven trengs det flere ressurspersoner på skolen, og et godt tiltak er flere miljøterapeuter med sosialfaglig kompetanse inn i skolen. De vil bidra til å skape et bedre psykososialt miljø både i klasserommet, men også i skolegården utenfor de ordinære timene og ha mulighet til å følge opp enkeltelever som står i fare for å utagere. Videre er det viktig at elever som har det vanskelig får mulighet til å snakke med tilgjengelige og kompetente fagpersoner på skolen sin som skolehelsesykepleiere og skolepsykologer. 

Veiledning og kompetanseheving
En mer tydelig lovregulering i opplæringsloven vil ikke alene løse behovet for å klargjøre hvordan lærere har lov til å gripe inn når elever skader personer eller eiendom. Elevorganisasjonen mener at ansatte i skolen må få opplæring i alternative måter til hvordan de kan handle i vanskelige situasjoner. Vi ber derfor departementet om å sikre at det kommer på plass en veileder og annet opplæringsmaterialet/undervisning/kurs, som sikrer at ansatte i skolen får den kompetansen de trenger for å håndtere elevene på trygge måter og forebygge bruk av fysisk makt mot eleven.

§ 13-4 Fysiske inngrep for å avverge skade
Elevorganisasjonen stiller seg fremdeles sterkt imot bokstav c i § 13-4, og mener punktet må strykes. Dette er fordi den vil åpne opp for at ansatte i skolen får en ny hjemmel for å gripe inn i tilfeller hvor elever viser en “sterkt sosialt fornedrende" adferd, hvilket går utover det som er hjemlet i nødrett- og nødvergereglene. Sammenliknet med tilsvarende lover i andre sektorer, eksempelvis helse- og omsorgstjenestelovgivningen § 9-5, er begrepsbruken løs og bidrar til å gjøre vilkårene for når ansatte har lov til å gripe inn for liberale. Derfor frykter Elevorganisasjonen at hjemmelen vil bli brukt utover det som er intensjonen i forslaget. Å gripe inn mot oppførsel som er sosialt fornedrende for eleven selv, men ikke skadelig, kan i seg selv skade mer og skape en større psykisk traume for eleven det gjelder. 

Skal lærere kunne bruke mer fysisk makt mot barn enn det politiet gjør? 
I nasjonal veileder for politiets møter med barn, står det tydelig at barns menneskerettigheter gjør at det stilles strenge krav til bruk av makt mot barn. Det står videre: 

“Makt skal som hovedregel bare benyttes overfor barn når:
- det er strengt nødvendig
- alle andre virkemidler er forsøkt, men også har vist seg utilstrekkelige
- formålet med maktbruken er å forhindre umiddelbar skade på barnet eller andre.” 

Slik § 13-4 er foreslått i høringsnotatet, åpner den opp for at lærere kan bruke mer fysisk makt enn det politiet kan etter ovennevnte veileder. Elevorganisasjonen kan ikke se noen gode og legitime grunner for at lærere skal kunne bruke mer fysisk makt enn det politiet gjør, og ber derfor at bestemmelsen blir endret. 

På bakgrunn av dette foreslår vi at andre ledd i § 13-4 strykes. Samt at når ansatte kan gripe inn strammes inn slik at det tilsvarer § 9-5 i helse- og omsorgstjenestelovgivningen.

Videre stiller vi oss positive til at lovforslaget kun gir adgang til fysiske inngrep, og ikke åpner for tvangsmidler som isolasjon eller mekaniske tvangsmidler, ransaking eller beslaglegging. 

§ 13-5 Dokumentasjon og meldeplikt
I høringsnotatet kommer det frem at “Fysiske inngrep som er gjort i tråd med bestemmelsen om fysiske inngrep for å avverge skade, vil ikke være regnet som en slik krenkelse av eleven.” Dette grunnet den nye opplæringsloven som Stortinget vedtok i juni, hvor §12-5 sier at hvis en lærer har krenket en elev, skal ikke rektor varsle kommunen dersom “meldinga er openbert grunnlaus”. Med andre ord vil en elev ha svake muligheter til å bli hørt dersom hen føler seg krenket etter et fysisk inngrep. 

Det er viktig for elevers rettssikkerhet at skoleeier varsles. Vi frykter at avgjørende informasjon kan bli utelatt dersom automatisk varsling ikke er praksis. I Prop 57L (2016-2017) ble den skjerpede aktivitetsplikten dersom en ansatt har krenket en elev innført. En viktig faktor for innføring av automatisk varsling til skoleeier i en §9A-5 sak var at skoleeier kunne sitte på informasjon som rektor ikke hadde. Dette kan være informasjon om tidligere utfordringer eleven har vært gjennom, elevens psykiske helse, eller kunnskap om den ansatte som kun kommunen som arbeidsgiver har. For eksempel tidligere fysiske inngrep. Eller slik det står i Prop 57L (2016-2017):

“Skoleeier kan ha tilgang til annen informasjon og andre ressurser enn den enkelte skolen for å belyse og løse saken.”

Det er viktig at elever har muligheten til å si ifra, derfor vil vi ta til orde for at setningen “med mindre meldinga er openbert grunnlaus” fjernes fra opplæringsloven §12-5 ettersom lovteksten bidrar til å begrense varslingsmulighetene, samt rettssikkerheten til elever som har blitt utsatt for et fysisk inngrep, i dette foreslåtte lovverket. 

På bakgrunn av dette foreslår vi at tredje setning i § 13-5 endres til: 

“Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen dersom det er nytta fysiske inngrep mot en elev.”

Oppsummering
Elevorganisasjonen er enig i behovet for lovregulering, men støtter ikke lovforslaget slik det fremgår i dag. Vi støtter ikke at nødrett- og nødverge reglene skal utvides og at lærere skal kunne bruke fysisk makt mot eleven ved sosialt fornedrende atferd. Videre er vi imot den nye formuleringen av § 13-5, samt § 12-5 i ny opplæringslov, da disse vil svekke elevens rettssikkerhet og varslingsmuligheter. Elevorganisasjonen mener videre at jus ikke kan kompensere for behovet for konkrete tiltak. Det må i tillegg bevilges mer ressurser til å styrke laget rundt eleven, heve kompetanse rundt nytt og eksisterende lovverk, lage en veileder eller annet opplæringsmateriell for å gi ansatte kompetansen til å trygt gripe inn og forebygge bruk av fysisk makt mot elever.

Tilslutt registrerer elevorganisasjonen at ministeren også ønsker å øke lovhjemmelen til at man kan gripe inn ved verbale forstyrrelser. Her vil vi vise til våre argumenter rundt §13-4, samt barnekonvensjonen som er tydelig på at bruk av fysisk makt mot barn skal unngås. Vi vil derfor benytte anledningen til å fraråde dette på det sterkeste.

Elevdemokratisk hilsen,

Petter Andreas Lona                   Lars Senneseth-Stokkebekk

Leder                                           Sentralstyremedlem