Høringsinnspill fra Tana frisklivssentral

Høring: Samisk språk, kultur og samfunnsliv - Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen
Innspillsdato:

Folkehelse

Tana, kompetansesenter for samisk folkehelse:

Tana er en av de samiske kommunene som har vektlagt arbeid med samisk folkehelse i kommunen. Det være seg styrking av álšaguovddáš/frisklivssentral, tilrettelegging av fysisk aktivitet for alle og har over tid arbeidet for likeverdighet mellom etniske grupper. Dette er et fellesløft mellom Tana kommunesom offentlig tjenesteyter og innsatsen fra private, organisasjoner, og særlig fra frivilligheten. Det samlede innsatsen for samisk kultur, språk og samfunnsliv som allerede finnes i kommunen kan spille en sentral rolle for å etablere og utvikle et kompetansesenter for samisk folkehelse. Innholdet i en samisk kompetanse for folkehelse bør inneha forskning, opplæring og kunnskapsdeling om samisk helse, kultur og samfunnsliv.

Samisk folkehelseperspektiv, fremme opplæring og kompetanseutvikling blant

helsepersonell for å forstå og respektere samisk kultur og tradisjoner i helsearbeidet.

Sosial bærekraft, Samiske samfunn bør fokusere på å opprettholde sosial bærekraft ved å

støtte samiske språk, kultur og tradisjoner, som er viktige for samisk identitet, trivsel, tilhørighet og tillit.

Samfunnsplanlegging, integrere samisk kunnskap og perspektiver i samfunnsplanleggingen,

spesielt når det gjelder helseinfrastruktur, bolig, og tilgjengelighet av helse- og

omsorgstjenester. I plansammenheng også vektlegge det sosiale aspektet med tanke på kulturelt mangfold, befolkningens dagligliv, trivselsfaktorer, fritid og andre forhold som fremmer gode steder for alle, også fra en forsoningstankegang.

Rasisme, bekjempe rasisme gjennom utdanning, bevisstgjøring og politiske tiltak som

fremmer likeverd og respekt for alle samfunnsmedlemmer.

Kosthold, Undersøke hvordan tradisjonelle samiske kosthold påvirker helse, og promotere

sunne matvalg basert på lokale ressurser.

Bevegelse og fysisk aktivitet, fokusere på funksjonell og helsefremmende aktivitet som er i

tråd med samiske verdier og tradisjoner, for eksempel ved å inkludere naturopplevelser og

tradisjonell aktivitet.

Reindrift, Støtte reindrift som en bærekraftig næring og undersøke hvordan den kan

integreres i samiske helsefremmende tiltak.

Tiltaksansvar, klarlegge ansvarslinjene for implementering av tiltak for samisk folkehelse i

ulike kommuner og regioner.

Joavdelas, Forstå og respekter den samiske mentaliteten om aktivitet med en hensikt, og

finn måter å kombinere tradisjonelle aktiviteter med moderne helsefremmende aktiviteter.

Samisk matkultur og helse, undersøke sammenhengen mellom samisk matkultur og

helseutfordringer som diabetes, og fremme sunne matvalg basert på tradisjonelle råvarer.

Møteplasser, stimulere til opprettelse av møteplasser der samiske samfunn kan samles,

utveksle erfaringer og delta i helsefremmende aktiviteter.

Gamle barneleker og aktiviteter, gjenopplive gamle samiske barneleker og aktiviteter som

en måte å engasjere eldre generasjoner og fremme aktivitet.

De vises råd, involver eldre samiske samfunnsmedlemmer i beslutningsprosesser og

kunnskapsdeling for å dra nytte av deres visdom og erfaring.

Idrettens rolle i folkehelse:

Promotere idrett og fysisk aktivitet som en viktig del av samisk folkehelse, og inkludere

tradisjonelle idretter og aktiviteter i programmer.

Disse innspillene kan danne et grunnlag for utarbeidelsen av en omfattende samisk

folkehelsemelding for 2023 som tar hensyn til samiske levekår, mangfold og kulturelle

verdier. Det er viktig å involvere samiske samfunn og eksperter i prosessen for å sikre at

meldingen er relevant og effektiv.

 

1. Samisk matkultur og helse:

Samisk matkultur har tradisjonelt vært basert på protein- og fettinntak fra kjøtt, fugl og fisk,

samt meieriprodukter som melk og ost. Dette kostholdet har historisk sett vært tilpasset de

utfordrende klimatiske forholdene i nordlige områder.

Overgangen til et kosthold som inneholder mye mer karbohydrater, som brød, pasta og ris,

kan ha bidratt til økningen i forekomsten av diabetes type 2 og andre helseproblemer blant

samiske samfunn.

Det er viktig å kombinere tradisjonell samisk matkunnskap med moderne

kostholdsveiledning for å fremme god helse i dagens samfunn.

Joavdelastit, meningsfull aktivitet:

Tradisjonell samisk kultur har ofte vært preget av aktiviteter som har en tydelig hensikt, som

jakt, fiske og sanking. Dette kan ha påvirket holdningen til aktivitet i dagens samfunn.

Det er viktig å oppmuntre til fysisk aktivitet for egen helses skyld, selv om det ikke alltid er

knyttet til en spesifikk hensikt. Det kan være fordelaktig for både fysisk og psykisk helse.

Kombinere helsefremmende aktiviteter med tradisjonelle oppgaver:

Ja, det er mulig å kombinere helsefremmende aktiviteter med tradisjonelle oppgaver som

bærplukking, soppplukking og vedhugging. Dette kan bidra til å opprettholde en sunn livsstil samtidig som man deltar i viktige kulturelle aktiviteter.

Møteplasser og fellesskap:

I moderne samfunn hvor tiden er begrenset, kan det være utfordrende å opprettholde

fellesskapet og møteplassene. Det er derfor viktig at samfunnet og det offentlige legger til rette for slike møteplasser.

Lokal tilpasning er nøkkelen. Å involvere lokalsamfunnet i planleggingen av møteplasser og aktiviteter er viktig for å skape noe som virkelig treffer behovene til befolkningen.

Bruk av gamle barneleker og kunnskap fra eldre: Gjenoppliving av gamle samiske barneleker kan være en flott måte å aktivisere eldre på, samtidig som det bidrar til å bevare kulturarven.

Eldre har en viktig rolle som kunnskapsbærere og ressurspersoner. Deres erfaringer og kunnskap kan brukes til å undervise yngre generasjoner og berike samfunnet som helhet.

Idrettens rolle i folkehelse:

Idrett og fysisk aktivitet har en betydelig innvirkning på folkehelsen, uavhengig av alder og

kultur. Organisasjoner som SVL kan spille en viktig rolle i å fremme fysisk aktivitet og

idrettsdeltakelse blant samiske samfunn, samtidig som de ivaretar kulturelle aspekter av

idretten. Idretten kan bidra til å bygge fellesskap, fremme god helse og styrke samiske

kulturelle verdier.

Det er viktig å fortsette å utforske og diskutere disse temaene for å finne måter å forbedre

samisk folkehelse, levekår og mangfold på. Dette kan oppnås gjennom samarbeid mellom samfunnet, organisasjoner og myndigheter.